– Det var som å være i en tvangstrøye. Det var ikke mer å gi

Cecilie Leganger la brått opp som 20-åring. Nå åpner håndballegenden opp om de psykiske plagene som rammet henne.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det var en veldig tøff periode. Jeg var ikke mentalt klar for det styret som kom.

Ordene tilhører Cecilie Leganger. Den tidligere stjernekeeperen møtte veggen allerede som 20-åring og la håndballskoene på hylla.

Knapt før karrièren hadde begynt.

Bergensjenten slo gjennom allerede som 18-åring, og ble raskt superstjerne i Tertnes. Autografjegerne sto i kø. Hun reiste mellom landslag og klubblag, og slet i tillegg med kyssesyken.

Plutselig sa det stopp.

– Det var som å være i en tvangstrøye til slutt. Jeg klarte ikke å stå i det. Mange forbandt meg med å være den sterke keeperen, hun som tok alle ballene og var god i mål. Da får du en enorm fallhøyde. Når du er 20 år, så er det veldig tøft. Det var ikke mer å gi, forteller Leganger til TV 2.

Skulle aldri tilbake

Det endte med at Leganger la opp i en alder av 20 år – med status som verdens beste keeper.

– I den første perioden var det én ting som sto i hodet på meg: Jeg må sove, sove, sove. Jeg sov 12-14 timer i døgnet. Det gikk et helt år før jeg i det hele tatt tenkte på noe annet enn å gå tur, sier 43-åringen.

– Tenkte du på det tidspunktet at du aldri kom til å spille håndball igjen?

– Ja. Det var jeg helt sikker på. Jeg skulle ikke sette min fot i en håndballhall, svarer bergenseren.

– Jeg hadde veldig problemer med å se utover neste dag. Jeg så ikke mye fremtid, og klarte ikke å se lyspunktene, forklarer hun.

Spilte fotball med guttene

Sakte, men sikkert, jobbet seg hun tilbake. Det første steget var å spille løkkefotball med guttene.

– Det var noe med den gleden med idretten igjen, fysisk aktivitet, og jeg fikk den «åh, deilig å score mål igjen». Det hadde ingenting med håndball å gjøre, minnes hun.

Etter noen uker kom det uunngåelige forslaget snikende: «Du har ikke lyst til å stå litt i mål?». Da ble det veldig naturlig for henne igjen.

– Men det var ikke noen som sa at jeg burde. Folk var bare interessert i at jeg skulle bli hel igjen. Det er jeg veldig glad og takknemlig for i dag, understreker 43-åringen.

Kom knallsterkt tilbake

Om lag et år senere var keeperlegenden tilbake på håndballbanen. Først i 1998 var hun tilbake på landslaget, der hun var med å vinne EM.

I 1999 storspilte hun i VM på hjemmebane. Norge slet mot Ukraina i åttedelsfinalen, men Leganger stod en av sine beste kamper i karrièren og reddet åtte straffekast. TV 2s håndballkommentator Harald Bredeli omtalte det den gangen som tidenes håndballprestasjon.

– Uansett hvor sterk eller solid du ser ut innvendig, kan du være skjør utvendig. Jeg pleier å si at «ingen er bare det du ser», sier Leganger.

Lå i dekke for media

Bergenseren har alltid vært veldig privat av seg. Hun har aldri hatt for vane å dele mye med mediene, noe hun fra tid til annen har måttet tåle kritikk for.

– For meg var det veldig viktig å være privat for å beskytte meg etter smellen. Jeg opplevde at veldig mange mente noe om meg, eller det jeg hadde stått i. På et tidspunkt måtte jeg ta et standpunkt. Hvis jeg skulle besvart alt det folk mente, måtte jeg nesten ha vært i media hver dag, påpeker hun.

Nå viser hun en helt annen side av seg selv. Hun har kommet ut med boken I mål med mening, og debuterer som komponist i en musikal om selvmord og mental helse.

Da hun jobbet med boken i sommer, kom tankene: Skal jeg gå for det? Skal jeg tørre?

– Det var å gå tilbake igjen. Jeg ble sjokkert da jeg så hvor «utafor» jeg har vært. Det var krevende å stå i historien igjen. Samtidig tenker jeg at historien fortjener å bli fortalt, og jeg har egentlig aldri kommet med min versjon, forklarer bergensjenten.

Denne uken setter TV 2 lys på mental helse i norsk idrett. Onsdag kveld fortalte det tidligere stortalentet Andreas Ulland Andersen om hvordan psykiske problemer ødela karrièren hans. Les saken her.

Lik TV 2 Sporten på Facebook