– Mange hevdet at jeg var i Start på grunn av etternavnet

TV 2s fotballekspert og tidligere Start-spiller Jesper Mathisen forteller at han kom hjem og gråt som ung fotballspiller.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jesper Mathisen åpner nå opp om hvordan han hadde det som ung fotballspiller.

– Jeg hatet det. Jeg hadde bare lyst til å slutte. Jeg kom hjem og grein og pratet med pappa. Jeg hadde ikke lyst til å holde på med det mer.

Det er mange som sliter med å takle livet som idrettsutøver og som føler seg alene med tanker og følelser som ikke normalt assosieres med livet på toppnivå.

– Du begynte å spille fotball fordi du elsket å holde på sammen med kameratene, elsket å trene med pappa. Så kommer du ut på banen og klarer ikke å prestere. Så får du ytringer fra publikum.

Levde med press

Det å være sønnen til Start-legenden Svein Mathisen var heller ikke enkelt å leve opp til.

– Jeg hadde en far som var den han var i Kristiansand og ble alltid sammenlignet med ham. Mange hevdet at jeg bare var i Start på grunn av etternavnet mitt. Jeg trengte flere år før jeg egentlig fant ut av hvordan jeg skulle takle dette og etter hvert fikk jeg ut noe av det jeg hadde inne.

Opplevelsen av at dette er et tema det er behov for å løfte deler han med flere av sine tidligere fotballkolleger.

Savner tilbud om psykisk helse

På Ullevaal stadion sitter en gjeng spillere med lang fartstid i norsk fotball. De får hjelp til å forberede seg på livene etter idretten med karriereveiledning i regi av spillerorganisasjonen, NISO. De mener fokuset og tilbudet rundt psykisk helse nærmest er ikke-eksisterende i norske klubber.

– Fokuset i klubber blant spiller og blant trenere er hvordan det går neste kamp og hva man oppnår i løpet av en sesong. Det er veldig lite fokus på at det kan være folk i garderoben som ikke har det så bra, sier Erik Huseklepp.

Keeperveteran Håkon Opdal er enig.

– Det er et tema som har vært oppe med jevne mellomrom gjennom hele min karriere uten at det har skjedd noe. Jeg synes det har vært snakk om det, men glemt i neste øyeblikk, så det er nok på tide å ta et tak.

Jo Nymo Matland skjønner ikke hvorfor ikke klubbene ser at de også har mye å tjene på å bruke mer ressurser på mental helse.

– Det er ikke-eksisterende og det er altfor dårlig. For klubbene sin del vil en spiller som har det bra også prestere bedre så det er rart at klubber som omsetter for 50, 100, 200 millioner kroner ikke tenker så egoistisk på det , sier han.

Mener fotballen må modernisere seg

Idretten er konservativ når det kommer til psykisk helse og fotballen har kanskje en enda lenger vei å gå, mener Tom Henning Øvrebø. Han har lang fartstid som toppdommer og har nå startet jobben med en doktorgrad ved Norges Idrettshøyskole. Doktorgraden skal kartlegge omfanget av idrettsutøvere som sliter psykisk.

– Jeg tror dessverre at idretten er litt konservativ og at det er mye stigma knyttet til psykisk problematikk i idretten. Fotballen er kanskje en av de idrettene som skiller seg negativt ut. OG også på andre områder. Når det kommer til seksuell legning og seksuell trakassering er kanskje fotballen litt gammeldags, men jeg håper og tror fotballen vil ta dette på alvor.

Spillerorganisasjonen NISO har under årets forhandlinger med NHO Idrett og Abelia, som representerer klubbene i fotball, håndball og ishockey løftet psykisk helse til en av sine fanesaker.

I tillegg til kravet om minstelønn blant sine medlemmer. De ønsker et «spleiselag» hvor blant annet forbund og klubber kan være med på å sette mental helse på dagsorden og bidra med ressurser så flere utøvere får tilgang på hjelp. Men de opplevde mye motvilje på dette punktet.

– Vi har merket de siste årene flere og flere henvendelser på dette temaet. Det er ikke uten grunn at vi har et samarbeid med en idrettspsykolog og vi ønsker større åpenhet og engasjement rundt temaet. Tilrettelegge så flere kan få hjelp. Det er på tide å ta det på alvor og komme et steg videre i Norge også, sier NISO-leder, Joachim Walltin.

Det overrasker og skuffet Tom Henning Øvrebø, som ser et stort behov i idretten.

– Jeg synes det er trist at klubbene ikke ser at dette er en type problematikk som de også må ta på alvor. I forhold til å tenke forebygging, men også å gi de utøverne som har det vanskelig i perioder en god mulighet for å få nødvendig behandling.

Jesper Mathisen mener det er mange som har behov for et bedre tilbud. Ikke minst spillerne som av flere årsaker ikke er en del av toppfotballen lenger.

– Det er en veldig «bruk og kast-mentalitet» i fotballen. Spesielt i utlandet, men også i Norge. Der håper jeg i fremtiden at det kommer et mye større apparat som kan plukke opp de som faller i fra og sende de på en ny vei som gir mening.

Lik TV 2 Sporten på Facebook