Landslagsprofilenes lagkamerat står frem:

Fryktet at han ville ta sitt eget liv om han ikke ga seg med fotball

LAGKAMERATER: Landslagspillerne Markus Henriksen og Omar Elabdellaoui spilte med Brian Lenihan i Hull.
LAGKAMERATER: Landslagspillerne Markus Henriksen og Omar Elabdellaoui spilte med Brian Lenihan i Hull. Foto: Bildbyrån/Hull City (montasje)
Brian Lenihan snakker ut om helvetet han gjennomlevde. Markus Henriksen og Omar Elabdellaoui roser sin tidligere lagkamerat for at han nå forteller sin historie.

I vår la Hull-spiller Brian Lenihan (24) brått opp, og oppga medisinske råd som grunnen til at han ga seg.

Iren hadde slitt med skader i mange år, og det var nærliggende å tro at det var hovedgrunnen til at Lenihan la skoene på hyllen i ung alder. Han slet blant annet med gjentagende kneskader og brokk over en periode på mange år.

De fysiske skadene var imidlertid bare en av de underforliggende årsakene til at Lenihan måtte gi seg.

GA SEG: Brian Lenihan. FOTO: Hull City
GA SEG: Brian Lenihan. FOTO: Hull City

Nå snakker han åpent om årsaken: En frykt, fra både ham selv og de nær ham, at om han ikke ga seg, ville det føre til at han tok sitt eget liv, skriver The Guardian.

– Jeg la hjertet og sjelen min i fotball, men alt jeg fikk i retur var penger. Det høres kanskje rart ut for noen, men det er sant, sier Lenihan.

Konkrete planer om selvmord

Høyrebacken spilte for Cork, laget fra sin hjemby, før han i 2014 ble hentet til Hull. Da så det lyst ut for 20-åringen, som kort tid etter fikk innkalling til den irske landslagstroppen.

Skademarerittet skulle imidlertid sette en effektiv stopper for hans drøm om å nå toppen i fotballverden. Det ble bare én tellende kamp for Hull. Oftest trente han for seg selv i styrkerommet, borte fra lagkameratene.

Det ble etterhvert en stor mental påkjenning for den unge mannen som ifølge seg selv var drevet av en kjærlighet for spillet, og av en ambisjon om å bli så god som han kunne.

Til slutt var planene om selvmord helt konkrete.

Han ville at det skulle se ut som en ulykke, slik at påkjenningen på de han etterlot seg ville bli minst mulig.

– Det var min fribillett. Uten skam, om det gir mening, sier han.

Han klarte ikke å gjennomføre det. Et eller annet i ham stoppet det. Nå snakker han ut fordi han ønsker å hjelpe andre i hans situasjon fra å prøve på det samme.

– Jeg vil ikke ha noen medlidenhet, men det vil være veldig synd om jeg ikke snudde min opplevelse til noe bra. Jeg vil bare at folk skal være bevisst på det.

Roses

I Hull var Lenihan lagkamerat med nåværende klubbkaptein Markus Henriksen og Omar Elabdellaoui som våren 2017 var utlånt fra Olympiakos til den engelske klubben.

– Det er synd og trist når noen må legge opp i så ung alder. Han var en spennende fotballspiller, som hadde det som sin største drøm, sier Henriksen til TV 2.

– Det er veldig tøft gjort av ham å fortelle sin historie nå. Jeg syns man ser flere og flere som har det tøft i fotballmiljøet, men når de klarer å si at nok er nok, så klarer de også å åpne seg om problemene. Det står det respekt av.

Også Elabdellaoui roser den tidligere klubbkompisen for å fortelle sin historie.

– Det er absolutt bra. Om det kan hjelpe noen, så er det selvfølgelig veldig bra, sier Elabdellaoui til TV 2.

– Det er veldig tøft gjort. Det er ikke alle som tør komme ut og snakke om følelser. De fleste fotballspillere skal liksom fremstå veldig tøffe og at alt er bra. Det er mange som sliter, som vi har fått flere eksempler på nå. Dette kan være viktig for dem.

– Det er ikke bare en dans på roser å være fotballspiller. Det er tøft mentalt. Når ting går bra, så er det selvfølgelig veldig enkelt, men når det er tøft enten på banen, med skader eller personlige problemer utenfor idretten, så er det klart at fotballspillere, som andre folk, reagerer ulikt på det, sier Markus Henriksen.

– Selv om man bare trener noen timer om dager, så tar man med seg og analyserer hva man har gjort. Det går mye tanker på fotballen. Hvis man blir ulykkelig av det, så er det selvsagt tøft.

Holdt det skjult

Mens han spilte fotball, holdt Lenihan problemene skjult for lagkameratene, selv om det krevde mye av ham.

– Det er altoppslukende. Jeg kunne føre en samtale med noen, men det ville bare ta opp ti prosent av min mentale kapasitet.

– 90 prosent av min mentale kapasitet ville tenke på de mørke tingene. Jeg ville fortsatte kunne føre samtalen, men det er utmattende, slitsomt og veldig vanskelig. At man blir utmattet er til syvende og sist det som driver deg til å gjøre det, tror jeg.

Verken Elabdellaoui eller Henriksen visste noe om Lenihans problemer før han fortalte om dem offentlig.

For dem virket han som en helt normal lagkamerat.

– Han var en veldig fin og behagelig type. Jeg kom veldig godt overens med han. Han virket som en bra fyr, men han var jo mye skadet og lite med oss, sier Elabdellaoui.

Lik TV 2 Sporten på Facebook