Moa Lundgren under verdenscupen i Falun i fjor.
Moa Lundgren under verdenscupen i Falun i fjor. Foto: SIMON HASTEGÅRD/Bildbyrån

Ekstremt skitalent (20) forbløffer med helt spesiell egenskap, men nå blir hun advart

Likevel mener TV 2s ekspert Petter Soleng Skinstad at norske langrennsstjerner må se opp for svenske Moa Lundgren.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Langrennstalentet Moa Lundgren (20) forbløffer svenske eksperter med utrolige testresultater.

På en laktat-test, en test der man måler hvor mye melkesyre man tåler i blodet før muskulaturen streiker, har Lundgren knust alle tidligere måleresultater ved Nationellt Vintersportscentrum (NVC) i Sundsvall, ifølge Expressen.

– Hun viste eksepsjonelle egenskaper i laboratoriet, da hun presset seg til bristepunktet i anstrengelse og dro på seg så mye melkesyre at vår måler fikk en ny bestenotering, skriver NVC på Instagram.

Der langrennsløpere normalt sett ligger på en max-verdi på 10-15 millimol pr. liter blod, målte 20-åringen i forrige uke nesten det dobbelte: nesten 24.

VERDENSMESTER: Moa Lundgren med gullet i junior-VM.
VERDENSMESTER: Moa Lundgren med gullet i junior-VM. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT/Bildbyrån

– Jeg har alltid visst at jeg er ganske bra på det, men jeg visste ikke at jeg kunne komme opp på disse nivåene, sier hun til Expressen.

Advarer norske skistjerner

Store melkesyreverdier er gjerne forbundet med eksplosive idretter, og utøvere med stor muskelmasse som skal konkurrere i kort tid.

For junior-verdensmesteren i langrenn-sprint forrige sesong er evnen til å produsere melkesyre helt eksepsjonell innen hennes idrett.

– Det er ingen tvil om at det er imponerende tall. Hun har tilsynelatende ekstreme fysiske forutsetninger når det gjelder å utvikle kraft over kort tid, sier TV 2s langrennsekspert Petter Soleng Skinstad.

– Det gjør henne til et spennende talent, spesielt på de korteste distansene, der man får mest utbytte av slike egenskaper.

Han kjenner godt til Lundgren, og forteller at hun lenge har markert seg som en tøffing, både i knallharde løpskonkurranser og med gull i junior-VM og ungdoms-OL.

Nå kommer eksperten med en advarsel til de norske sprintstjernene. De kan få hendene fulle med en ny svensk utfordrer.

– Maiken Caspersen Falla og Kathrine Harsem bør nok merke seg henne. Der har de en tøff jente å slå på sprint i årene som kommer.

Negative konsekvenser

I omtalen av seg selv på Instagram omtaler Lundgren seg selv som «naturtalent til å produsere laktat».

– Det som er bra er at når andre får vondt og vil slutte, då virker jeg å kunne fortsette lenge, før jeg innser at det gjør jævlig vondt, ler hun.

Ettervirkningene av å få så store laktatverdier er imidlertid smertefulle.

Hele kroppen får en reaksjon, man blir kvalm og muskulaturen skriker. Skitalentet ble liggende å vri seg i smerte etter den sensasjonelle testen, og det tok en halvtime før hun var seg selv igjen.

– Jeg følte meg utrolig dårlig, og så dobbelt en periode, så det var morsomt at det var en rekord i alle fall, sier hun.

Moa Lundgren slår både kvinner og menn i testen, og utøvere fra grener der evnen til å produsere melkesyre vanligvis er bedre, og viktigere, enn i langrenn – som alpint.

For løps- eller svømmesprintere er ikke over 20 i laktat særlig uvanlig, mens en maratonløper kanskje vil slite med å komme opp i tosifret.

Eksperten advarer

Det er som regel i kortere og mer eksplosive grener at evnen til å produsere store mengder laktat er viktig. Derfor er ikke den heilt spesielle evnen nødvendigvis bare en fordel for det svenske skitalentet, advarer TV 2s ekspert.

– Det er en grunn til at målingene hennes ikke er vanlige langrennstall. Det er ikke nødvendigvis så interessant, heller. Det er hvor stiv hun faktisk er i muskulaturen, ikke hvor mye laktat hun har i blodet, som er interessant, sier Skinstad.

Han forklarer at den anaerobe terskelen er mer interessant. Altså hvor fort Lundgren kan gå over tid, uten at melkesyren begynner å hope seg opp.

Med slike laktatverdier kan man uansett ikke holde på lenge.

– Det er en grunn til at det heter langrenn, sier han lakonisk.

– Det vil være helt meningsløst å presse seg slik underveis på en 15-kilometer for eksempel. Da vil man stokk stiv ferdig umiddelbart. I en sprint-konkurranse skal man gjennomføre fire drag på tre-fire minutter innenfor et par timer. Dersom man i en semifinale på en sprint når disse nivåene, og trenger en halvtime på å hente seg inn igjen, vil man være sjanseløs i finalen.

– Stor jobb å gjøre

Han mener derfor at en del må skje før Lundgren tar steget opp i den ypperste verdenseliten. Om hun nå øker mengdene til 8-900 timer i året, vil hun begynne å utvikle egenskapene som er viktigere for distanselangrenn.

Muskelmassen vil ikke gå opp, mens hjerte- og lungekapasiteten vil øke.

– Hun har ekstreme egenskaper, men en stor treningsjobb å gjøre for å tilpasse seg langrenn på seniornivå. Testene er et tegn på at hun også har en jobb å gjøre med utholdenheten.

Sesongmålet for 20-åringen denne sesongen er U23-VM i Lahti, men hun har en drøm om å komme med til VM i Seefeld også.

– Ja, jeg ville lyve om jeg sa at jeg ikke hadde lyst til det. Jeg skal jo konkurrere mot dem som skal kvalifisere seg dit, så det er klart jeg kommer til å prøve å vinne og slå dem på konkurransene.