– Jeg hadde håpet vi var kommet lenger i 2018

Tor Trondsen måtte legge opp på grunn av hodeskader. Han er overrasket over at Kristiansunds Flamur Kastrati fikk spille med hjernerystelse.

Se høydepunktene i Sportsnyhetene over.

Flamur Kastrati scoret i Kristiansunds knallsterke borteseier mot Sarpsborg søndag, men etter kampen avslørte han at han ikke akkurat var i toppform.

Kastrati hadde pådratt seg hjernerystelse på trening torsdag, og måtte forlate banen i andreomgang som en følge av det.

– Det folk ikke vet er at dette er jobben vår og dette er jobben min og jeg ofrer alt for jobben min. Det er slik det burde være for alle, sier angriperen til Eurosport.no.

Han mener scoringen og de tre poengene gjorde det hele verdt det.

FFK-KAPTEIN: Tor Trondsen fotografert før sesongen der han måtte gi seg.
FFK-KAPTEIN: Tor Trondsen fotografert før sesongen der han måtte gi seg. Foto: Richardsen, Tor

Advarer

Den tidligere Rosenborg-stopperen Tor Trondsen måtte legge opp i 2005 på grunn av alvorlige hodeskader. Da var han bare 28 år gammel.

Han hadde håpet det skulle være annerledes nå.

– Det er veldig rart at vi ikke er kommet lenger i 2018, sier Trondsen til TV 2.

– Da dette skjedde med meg visste man kanskje ikke bedre. Nå vet man mer, og jeg hadde trodd at slike ting ikke ville skje.

Han forteller at han selv spilte med hjernerystelse 4-5 ganger.

– Jeg gjorde akkurat som Kastrati sa. Det var jobben min. Jeg var kaptein, og selv om man har litt vondt, så skal man gjøre jobben sin. Man skal blø for drakten, sier Trondsen.

– Spillere har alltid lyst til å spille, og man føler et visst press også. Det er ingen som sier at «du skal spille», men det man trenger er noen som sier at du kan ikke spille. At noen andre, en lege, tar det valget. For det er jo som han sier: det er jobben din og man føler et press om å gjøre den.

Trondsen understreker at han ikke kjenner prosessene som førte til at Kastrati likevel spilte kampen, og at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Kastrati tok valget selv

Kristiansunds klubblege Per Olav Kvalvåg opplyser i en uttalelse gitt sammen med Kastrati at det var spissens valg å spille, men at han var opplyst om de mulige konsekvensene og farene med for tidlig fysisk aktivt.

– Kastrati valgte selv å erklære seg spilleklar på tross av de anbefalte retningslinjene i Scat 3, hvor han la vekt på at han opplevde generelt lite plager etter hendelsen og følte seg symptomfri i god tid i forkant av søndagens eliteseriekamp mot Sarpsborg 08, skriver Kvalvåg.

Da spissen ble byttet ut var det en direkte konsekvens av legens råd.

– Kastrati, medisinsk team og trenere ble av undertegnde rådet til å umiddelbart avbryte fysisk aktivitet om Kastrati opplevde oppbluss av symptomer som kunne være i tilknytning til hjernerystelsen. Dette var igjen årsaken til at Kastrati ble byttet ut, og helt i tråd med mine anbefalinger.

Du kan lese hele uttalelsen nederst i saken.

Klare anbefalinger

Fra Fotballforbundets side er det et sett med retningslinjer som klubber anbefales å følge.

– Anbefalingene er klare. Er man i tvil om at man har hjernerystelse, så skal man være forsiktige. Det er et forsiktighetsprinsipp. Da er vår anbefaling til spilleren og støtteapparatet først og fremst at de tar han raskt ut av trening eller kamp, sier tidligere landslagslege og professor ved NIH, Thor Einar Gjerstad Andersen, til TV 2.

– Det er også retningslinjer for hvordan man skal komme tilbake etter en hjernerystelse. Det er en trinnvis prosess, der man skal være symptomfri i ulike stadier. Først i hvile, så i lett aktivitet, og deretter gradvis trappe opp. Man bør for eksempel teste å heade en ball på trening, før man skal gjøre det i kamp. Det gjør at det oftest går flere dager før man kan returnere, men det varierer. Noen ganger kan det ta over en uke, andre ganger kortere, ned i to-tre dager.

Andersen opplyser om at det til syvende og sist ofte vil være opp til spilleren selv og hans opplevelser av symptomene. Dette gjelder kanskje særlig med hjernerystelser av mindre alvorlighetsgrad.

– Det er ikke alltid man erkjenner at man har en hjernerystelse før i ettertid. Det kan være at man lar være å kjenne etter, fordi man har så lyst til å spille, sier han.

– Noen ganger kan det være veldig lett, andre ganger kan det være en vanskelig vurderingssak, men føre var og forsiktighetsprinsippet skal gjelde. Retningslinjene er gode og utarbeidet av eksperter på feltet, for at det skal være minst mulig tvil. Jeg håper spillerne lytter til rådene fra den medisinske ekspertisen.

– Lytt til ham

Kastrati var kjent med at det var en hjernerystelse før kampen.

– Det er vondt å spille med hjernerystelse, en oppfordring til alle ikke å gjøre det. Men det er et valg som jeg ville ta. Jeg skjønner ingenting for jeg følte meg fin på morgenen, men det virket som om jo flere hodedueller jeg gikk i jo verre ble det. Men vi fikk tre poeng, sier Kastrati til Eurosport.no.

– Det er supert at han sier det selv at man ikke bør gjøre det. Det bør man lytte til, sier Tor Trondsen.

– Jeg tok valget om å spille altfor mange ganger, men det hadde vært bra om noen leger sa at jeg måtte hvile. Jeg har ikke legeutdanning, og kan kun basere meg på hvordan kroppen min føles.

Forskning har vist at fotball øker risikoen for langvarige hodeskader. En undersøkelse fra 2017 viser blant annet at risikoen for demens øker betraktelig.

Det blir også lettere og lettere å få hjernerystelser om man først har hatt det.

NISO: Spillernes helse mest viktig

FIFA har retningslinjer som er utformet i tett dialog med den internasjonale spillerforeningen FIFPro, og får støtte av norske NISO.

– Budskapet fra oss er at spillerens helse selvsagt skal gå foran alt. På generelt grunnlag er det medisinsk ansvarlig som skal ha siste ordet. Det skal ikke være treneren eller spilleren selv, mener NISO-leder Joacim Walltin.

– Vi har bistått medlemmer med senskader og senvirkninger. Der og da tenker man kanskje ikke over hvor alvorlig det er, men det kan komme bivirkninger senere.

– Det som er vanskelig med hodeskader er at det ikke er synlig. Brekker du et bein eller en ankel, så tar det så og så lang tid. Inne i hodet er det umulig å se, og ofte ikke mulig å tidfeste når det er trygt å gå på banen igjen. Man kan se helt frisk ut, sier Tor Trondsen.

Kristiansunds klubblege Per Olav Kvalvåg har sendt TV 2 følgende uttalelse om situasjonen, og skriver at uttalelsen er gitt med fullmakt- og etter gjennomlesning av Flamur Kastrati.

«Den 23.08 ble Flamur Kastrati vurdert av u.t. (undertegnede, journ. anm) til å ha pådratt seg en mild/moderat hjernerystelse etter en hendelse på trening.

Siden hendelsen har u.t. inkl medisinsk støtteapparat ved KBK hatt ansvaret i utredning og behandling, samt rådgivning for spørsmål knyttet til retur til fysisk aktivitet.

Den aktuelle hendelsen er fulgt opp i tråd med de internasjonale retningslinjer i skjemaet Scat 3 - et standardisert verktøy for vurdering av hjernerystelser hos idrettsutøvere.

U.t. opplever at Kristiansund Ballklubb har et velfungerende støtteapparat med god dialog mellom behandlere, trenere og spillere med sykdom/skader, noe også den aktuelle hendelsen er et eksempel på.

Kastrati meldte seg tidlig symptomfri etter hendelsen, noe som var toneangivende til at han allerede 3 dager etter hendelsen og med egen vilje, startet en eliteseriekamp.

Kastrati har fra hendelsen fant sted og frem til i dag fått en uhildet veiledning med medisinskfaglige råd og en grundig forklaring av hvilken risiko han utsetter seg for ved for tidlig retur i full aktivitet.

Kastrati valgte selv å erklære seg spilleklar på tross av de anbefalte retningslinjene i Scat 3, hvor han la vekt på at han opplevde generelt lite plager etter hendelsen og følte seg symptomfri i god tid i forkant av søndagens eliteseriekamp mot Sarpsborg 08.

Kastrati, medisinsk team og trenere ble av u.t. rådet til å umiddelbart avbryte fysisk aktivitet om Kastrati opplevde oppbluss av symptomer som kunne være i tilknytning til hjernerystelsen. Dette var igjen årsaken til at Kastrati ble byttet ut, og helt i tråd med mine anbefalninger.»

Lik TV 2 Sporten på Facebook