«Sultbløffen» nominert til prestisjepris

I 2001 mottok Per Christian Magnus (sammen med Øystein Bogen og Odd Isungset) den prestisjetunge Golden Nymph-prisen for dokumentaren om den russiske ubåten Kursk. I 2007 var Magnus og Reinlund nominerte til prisen for filmen «Truet til taushet» om karikaturstriden, og i år er de to nominerte nok en gang for den bistandskritiske dokumentaren «Sultbløffen», i konkurranse med over hundre bidrag fra store kanaler som BBC, CBS og CNN.

Glad for internasjonal anerkjennelse

- Gratulerer med nominasjon til Golden Nymph! Hva betyr en sånn nominasjon for dere?

- Tusen takk! Det betyr anerkjennelse for jobben vi gjør, og spesielt hyggelig og oppmuntrende er det at dette er en internasjonal pris. Det betyr jo at det vi gjør ikke er spesielt sært, norsk, eller smalt - men faktisk gir gjenklang hos kolleger fra praktisk talt en hel verden, forteller Robert Reinlund.

- Dere to må vel være blant TV 2s mest prisbelønnede journalister. Begynner dere å bli litt blaserte nå?

- Robert og jeg har laget ti filmer sammen de siste årene, og det har vært et utrolig inspirerende og kreativt samarbeid. Vi har fått ressurser og tillitt av våre sjefer til å gå i dybden på mange tunge og krevende problemstillinger. Men vi har lykkes først og fremst gjennom det tette samarbeidet vi har hatt; vi utfyller hverandre og bytter på å pushe når vanskelighetene tårner seg opp. Sånn sett er er en nominasjon til Gullnymfen en solid klapp på skulderen. Sakene vi har jobbet med har ikke vært av det populære slaget - slik føler i alle fall vi det - ingen kiosker er veltet, og reaksjonene fra ansvarlige hold, statsråder og tunge samfunnsinstitusjoner, har vært laber. Da er det godt at i alle fall kolleger i TV-bransjen verdsetter det vi gjør. Blaserte? Nei. Vi føler oss heller privilegerte. TV 2 har gitt oss enorme muligheter, stort spillerom og solid støtte. En slitt frase, men, tror vi har verdens beste jobber, sier Per Christian Magnus.

Egeland fremdeles taus

- Hva tenker dere om at dere får denne internasjonale anerkjennelsen for en kritisk dokumentar, samtidig som Jan Egeland ikke ser ut til å ønske å ta noen offentlig debatt om den kritikken som reises i filmen?

- Internasjonal anerkjennelse kan hjelpe denne historien til større gjennomslag, både i Norge og i utlandet. Vi journalister erfarer jo daglig at politikere og toppfolk i samfunnet responderer i takt med oppmerksomheten - liten oppmerksomhet betyr at de ikke behøver å svare for seg. Derfor er det jo å håpe at denne nominasjonen kan bidra til å få et offentlig svar fra Jan Egeland. Og ikke minst håper vi dette betyr at filmen får internasjonal distribusjon, avslutter Robert Reinlund.