FUNNSTEDET: Lensmannsbetjentene Øyvind Tuvnes og Torstein Seim (t.h) plukker opp en dongeribukse på funnstedet på Hardangervidda 13. september 1992. Foto: Privat
FUNNSTEDET: Lensmannsbetjentene Øyvind Tuvnes og Torstein Seim (t.h) plukker opp en dongeribukse på funnstedet på Hardangervidda 13. september 1992. Foto: Privat

Skjelettgåten på Hardangervidda

DAGALI (Åsted Norge): Sent på ettermiddagen 12. september 1992 ringer telefonen ved Hol lensmannskontor på Geilo. Noen rypejegere har gjort et makabert funn på Hardangervidda. Nesten 30 år senere er saken fortsatt et mysterium. Hvem var egentlig «Teddybjørn-mannen»?

– Det var litt sent på dagen, så vi ventet med å dra inn i området til dagen etter. Dagen etter ble vi møtt av disse fuglejegerne som tok oss med til stedet. En marsj på flere timer.

Det forteller tidligere lensmann Torstein Seim. I 1992 jobbet han som lensmannsbetjent ved Hol lensmannskontor. Han ble senere lensmann i Hol, men er nå pensjonert.

Saken om den døde fjellvandreren med teddybjørn har han aldri klart å slippe. Selv etter at han ble pensjonist.

– Det blir jo litt til at man har saken i bakhodet hele tiden.

Nå håper Seim at han sammen med Åsted Norge endelig kan komme til bunns i saken.

DEN ULØSTE SAKEN: Tidligere Hol-lensmann Torstein Seim har ikke gitt opp håpet om å finne identiteten til den ukjente personen som ble funnet på Hardangervidda for nesten 30 år siden. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge
DEN ULØSTE SAKEN: Tidligere Hol-lensmann Torstein Seim har ikke gitt opp håpet om å finne identiteten til den ukjente personen som ble funnet på Hardangervidda for nesten 30 år siden. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge

Klær og plastposer

Fuglejegerne er på jakt på snaufjellet i Skurdalen ved Dagali på Hardangervidda når de gjør funnet. Omtrent på 1200 meters høyde ved toppen Falkenuten, går de plutselig på noen klær og gjenstander som ligger i et briskekratt i en helling. De befinner seg rundt 1000 meter fra den merkede turstien over vidda.

I krattet ligger det klær og plastposer. De lave briskene er tråkket ned og det ser ut til at noen har laget et leie.

Lensmannsbetjent Torstein Seim fotograferer åstedet når de kommer frem. Oppdraget er å sikre alle kroppsdeler og gjenstander fra funnstedet. Politijuristen i Ringerike politidistrikt har bestemt at det ikke skal gjennomføres noen åstedsundersøkelse.

TILBAKE PÅ FUNNSTEDET: Tidligere lensmann Torstein Seim og Åsted Norges Asbjørn Hansen på vei til funnstedet. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge
TILBAKE PÅ FUNNSTEDET: Tidligere lensmann Torstein Seim og Åsted Norges Asbjørn Hansen på vei til funnstedet. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge

Funnstedet

For første gang på snart 30 år er Seim tilbake på funnstedet sammen med Åsted Norge. Ved hjelp av åstedsbildene klarer han å navigere seg frem til det eksakte stedet.

– Se her! Her er det avbrukne greiner i krattet. Det kan være 30 år siden de ble knekt av.

FUNNSTEDET: Dette bildet som ble tatt av en av jegerne viser Torstein Seim som fotograferer funnstedet. Til høyre står to av jegerne som gjorde funnet.
FUNNSTEDET: Dette bildet som ble tatt av en av jegerne viser Torstein Seim som fotograferer funnstedet. Til høyre står to av jegerne som gjorde funnet. Foto: Privat

På leiet som var laget, var briskekrattet tråkket ned. I leiet lå et utbrettet kart over Sør-Norge.

– Dette var jo ikke et kart som man bruker på tur i fjellet. Dette er jo et kart som er ment for bilkjøring i Norge, forteller Seim.

Ved kartet lå det også en grønn regnponcho, matvarer og plastposer. I tillegg til klær som åpenbart var gnagd i stykker av dyr.

I et myrhull femti meter bortenfor, fant de restene av et menneske. Bildene av beinrestene slik det ble funnet er åpenbart reinspist av rovdyr og gnagere. Merker på beina levner ingen tvil om at det er det som har skjedd.

– Men det som var litt spesielt, var at vi også fant en liten teddybjørn.

TEDDYBJØRN: Denne teddybjørnen ble funnet sammen med klær og andre gjenstander på funnstedet. Foto: Politiet
TEDDYBJØRN: Denne teddybjørnen ble funnet sammen med klær og andre gjenstander på funnstedet. Foto: Politiet

«Teddybjørn-mannen»

– Det var jo denne maskoten som gjorde at saken fikk navnet «Teddybjørn-mannen».

Tilbake på lensmannskontoret på Geilo har Torstein Seim dratt frem en liten gulbrun teddybjørn. Den har sort snute og bærer preg av å være godt brukt.

På labbene er det påsydd blå lapper.

– Som du ser er det grove sting. Den er tydelig reparert.

Teddybjørnen har bevegelige armer og er fylt med halm. Rundt nakken på innsiden av foret er det en metallring.

ÅSTEDSBILDENE: Disse bildene er fra politiets etterforskningsdokumenter og viser hvordan levningene og klærne lå da det ble funnet. Foto: Politiet
ÅSTEDSBILDENE: Disse bildene er fra politiets etterforskningsdokumenter og viser hvordan levningene og klærne lå da det ble funnet. Foto: Politiet

– Dette er jo kanskje ikke noe en mann ville tatt med seg på en fjelltur.

Funnstedet ligger en kilometer vest for den oppmerkede turstien mellom turisthyttene Tuva og Åan.

– Det virker som at denne personen kan ha bommet på stien, forteller Torstein og peker på turkartet han har foran seg.

KART: Kartet over Sør-Norge var kjøpt i en forretning i Storgata i Oslo. Kartet var lite egnet for bruk på fotturer i fjellet. Foto: Politiet
KART: Kartet over Sør-Norge var kjøpt i en forretning i Storgata i Oslo. Kartet var lite egnet for bruk på fotturer i fjellet. Foto: Politiet
REGNPONCHO: Denne regnponchoen av merket Wäfo ble funnet på leiet i briskekrattet. Foto: Politiet
REGNPONCHO: Denne regnponchoen av merket Wäfo ble funnet på leiet i briskekrattet. Foto: Politiet

Kvinnelige trekk

Obduksjonen av hodeskallen, ryggsøylen, bekken og to rørknokler kan ikke gi noen svar på hvorfor personen døde.

Det blir gjort undersøkelser av tennene som inneholder amalgam-fyllinger. Laboratorieundersøkelser viser at det er en eldre type fyllinger. De kan ha likheter med en type svenskproduserte fyllinger, men dette blir beskrevet som svært usikkert.

Etter obduksjonen ble beinrestene overlevert til anatomiprofessor Per Holck for ytterligere undersøkelser på alder og antatt liggetid. Han anslår at personen kan ha vært mellom 22 og 27 år.

– Det som er litt spesielt er at hoftene har en mer typisk kvinnelig form. Hodeskallen er mer typisk mannlig, forteller Holck.

Han har fortsatt beinrestene oppbevart på anatomisk institutt, 30 år etter at han fikk det inn.

Han er fortsatt ikke helt overbevist om at det er en mann. Samtidig tyder det meste av klærne på nettopp det. Blant annet en herretruse med gylf.

Basert på spor på beinrestene og rester av bløtvev anslår Holck at personen har ligget mellom ett og to år i fjellet før vedkommende ble funnet.

– Dette er jo ikke sikkert, og bare et anslag. Men jeg vil si at det har ligget minst ett år, sier Holck i dag.

Rekonstruerte ansiktet

I 1992 valgte Holck i samråd med politiet å lage en rekonstruksjon av personens ansikt. Det var første gang dette ble gjort i Norge. Ved å legge på små klosser, ble det støpt gips rundt for å rekonstruere ansiktsformen. Hensikten var å få frem personens ansiktstrekk.

IKKE SIKKER: Anatomi-professor Per Holck har undersøkt beinrestene fra Dagali. Han er ikke sikker på om det er en mann eller en kvinne. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge
IKKE SIKKER: Anatomi-professor Per Holck har undersøkt beinrestene fra Dagali. Han er ikke sikker på om det er en mann eller en kvinne. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge

– Jeg valgte å lage rekonstruksjonen indifferent, altså verken typisk mannlig eller typisk kvinnelig.

Bildet av rekonstruksjonen ble publisert i pressen i håp om at det skulle komme inn tips om hvem personen kunne være.

Saken ble omtalt i mediene, men det kom ikke inn noen avgjørende tips tilbake på 1990-tallet.

Levningene har blitt oppbevart hos Anatomisk institutt siden de ble avlevert der i 1992. Det har aldri blitt forsøkt hentet ut DNA av beinrestene.

ANATOMISK INSTITUTT: Kristian Ervik og Asbjørn Hansen i samtale med professor Per Holck på Anatomisk institutt ved UiO. På bordet ligger deler av skjelettet og rekonstruksjonen av den ukjente personens ansikt. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge
ANATOMISK INSTITUTT: Kristian Ervik og Asbjørn Hansen i samtale med professor Per Holck på Anatomisk institutt ved UiO. På bordet ligger deler av skjelettet og rekonstruksjonen av den ukjente personens ansikt. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge

Spor peker mot Tyskland

Tilbake på lensmannskontoret på Geilo står tidligere lensmann Torstein Seim med en pappeske foran seg. Med rød tusj står påskriften «Likfunn Dagali» og et saksnummer på pappesken.

I pappesken ligger gjenstandene som de fant på funnstedet for snart 30 år siden. Gang etter gang har Torstein sittet med pappesken foran seg og fundert på mysteriet. Uten å komme noe nærmere en løsning.

I 1992 undersøkte Kripos’ ID-gruppe funnet opp mot uløste savnetsaker i Norge. Det gav ingen treff. Heller ikke en etterlysning gjennom Interpol gav resultat.

Sammensetningen av gjenstandene tyder på at vedkommende som ble funnet ikke var en fjellvant person. Flere flasker fylt med vann og det grove bilkartet, tyder ikke på en fjellvant person.

– En nordmann ville kanskje ikke bære med seg så mye vann inn i fjellet. Det kan jo kanskje tyde på at denne personen kommer fra et land hvor det ikke er vanlig å kunne drikke fra bekker, sier Torstein.

Det er heller ikke normalt for en nordmann på fjelltur å gå i fjellet iført skinnjakke og dongeribukser.

Fryseposer for mat med tysk merking og klærnes opprinnelse er sporet til Tyskland. Men ikke noe informasjon som gir en indikasjon av hvor i Tyskland det er kjøpt.

TYSKPRODUSERT: Dette fullkornbrødet er produsert i Tyskland, men ble solgt i Norge. Ifølge importøren ble det importert til Norge i november/desember 1991. Foto: Politiet
TYSKPRODUSERT: Dette fullkornbrødet er produsert i Tyskland, men ble solgt i Norge. Ifølge importøren ble det importert til Norge i november/desember 1991. Foto: Politiet

Størrelsen på klærne tyder på en person som er tynn. I lommeboken finnes det ikke noen identitetspapirer. Det eneste av interesse er en norsk tusenlapp. Nærmere undersøkelser hos Norges Bank viste at seddelen ble satt i omløp første gang i september 1991.

Av matvarene er det en ting som utmerker seg. En tyskprodusert pakke med fullkornbrød som er importert og solgt i Norge.

Undersøkelser hos importøren viser at akkurat denne pakken ble importert til Norge i november eller desember 1991.

Kan man gå langt innover snødekte Hardangervidda uten ski eller truger i desember?

– Nei, nei, nei. Det anser jeg som helt uaktuelt. Det er vel nesten umulig, sier Torstein.

Kan «Teddybjørn-mannen» ha omkommet på Hardangervidda langt seinere enn tidligere antatt?

– Når vi ser på det på den måten, så snakker vi kanskje heller våren 1992. Derfor bør vi se på tipsene fra den gangen på ny.

De neste ukene graver Åsted Norge videre i sporene i det 30 år gamle mysteriet om «Teddybjørn-mannen».

Har du tips i denne saken? Ta kontakt med redaksjonen på epost eller på vår Facebook-side.

TEDDYBJØRN: Teddybjørnen som ble funnet ved skjelettrestene har blitt oppbevart hos politiet på Geilo i snart 30 år. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge
TEDDYBJØRN: Teddybjørnen som ble funnet ved skjelettrestene har blitt oppbevart hos politiet på Geilo i snart 30 år. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge

Se Åsted Norge, mandag 21.40 på TV 2 eller TV 2 Play.