Overraskende vending i 30 år gammel likfunnsak
Åsted Norge: I 1992 ble levningene av en ung mann funnet på Hardangervidda. Nå har det kommet et gjennombrudd i saken.
Åsted Norge-profilene Kristian Ervik og Asbjørn Hansen har brukt to år på å jakte svar i gåten om «Teddybjørn-mannen».
– Jeg hadde nesten gitt opp håpet, sier Ervik idet han får beskjeden.
Resultatene på DNA-prøvene som etter mye prøving og feiling endelig har kommet, fører de to et stort steg nærmere en løsning på identiteten til den såkalte «Teddybjørn-mannen» .
SE HELE SAKEN I ÅSTED NORGE PÅ TV 2 PLAY
Etter flere forsøk på å hente ut en DNA-profil fra skjelettrestene, lyktes endelig Seksjon for rettsgenetikk ved Oslo Universitetssykehus. Det er forsøkt å hente ut svar fra både en tann og hodeskallen som ble funnet, uten hell. Til slutt lyktes det å få ut en DNA-profil fra lårbenet.
Helt siden funnet ble gjort på Hardangervidda i 1992 har det vært usikkert om det faktisk var en mann eller en kvinne, og hvor vedkommende kom fra.
DETTE ER SAKEN:
- 12. september 1992 varsler to rypejegere politiet om at de har funnet levninger etter en person på Hardangervidda.
- Funnet blir gjort omtrent på 1200 meters høyde ved toppen av Falkenuten, rundt 1000 meter fra den merkede turstien over vidda.
- Med levningene blir det funnet klær og gjenstander, deriblant et kart for bilkjøring i Norge, en grønn regnponcho, matvarer og plastposer. I tillegg finner politiet en Teddybjørn.
- Obduksjonen av hodeskallen, ryggsøylen, bekken og to rørknokler kan ikke gi noen svar på hvorfor personen døde. Det var heller ikke mulig å slå fast om det var en mann eller kvinne. Personen blir anslått å ha vært mellom 22-27 år.
- I 1992 ble det laget en rekonstruksjon av personens ansikt som ble publisert i media, men ingen kjente igjen ansiktet.
- Sammensetningen av gjenstandene som ble funnet med mannen tyder på at vedkommende ikke var en fjellvant person og hadde tilknytning til Tyskland.
- Det anslås først at mannen har ligget på vidda i opptil to år. Funn Åsted Norge har gjort tyder imidlertid på at han har ligget der under ett år.
- Mange mulige navn har blitt sjekket opp mot savnetmeldinger, men så langt har det ikke vært treff.
Slektninger fra Norge
DNA-profilen viser Y-kromoson og bekrefter dermed at «Teddybjørn-mannen» faktisk er en mann. Mannen var trolig mellom 22-27 år.
DNA-et fra mannen ble kjørt gjennom en database som består av nærmere 290.000 ulike DNA-profiler. Databasen er utviklet av professor Sascha Willuweit ved Charité Universitätsmedizin Berlin i Tyskland og inneholder unike referanseprofiler fra menn i ulike land i verden. På den måten kan man sammenligne DNA-profiler og se hvem som er likest med tanke på opphav. Det gir en indikasjon på hvor personen kommer fra i verden.
Treffene her viser at mannen har opprinnelse fra Nord-Europa, men både Norge og Tyskland peker seg ut som land han har slektninger fra. I databasen er det nemlig treff med tre norske referansepersoner, samt én tysk.
– Han har noen slektninger i Norge på farssiden. De kan være fjerne, men han har slektninger her, sier Siv Gilfillan, spesialrådgiver i rettsgenetikk ved Oslo universitetssykehus.
Det kan være snakk om norske besteforeldre på farssiden, men også slektninger opptil ti generasjoner bak i tid.
– Så dette kan være en tysker med forfedre fra Norge? spør Kristian Ervik.
– Absolutt, det kan passe godt, sier Gilfillan.
Også på morssiden har mannen trolig opphav fra Norden. Gjennom søk i en database kalt EMPOP kan man se hvor slekt på morssiden stammer fra.
Tidligere Hol-lensmann Torstein Seim jobbet med saken da mannen ble funnet. Det var han og en kollega som var oppe på vidda og hentet skjelettet og gjenstandene i september 1992. Saken om den døde fjellvandreren med en teddybjørn har han aldri klart å slippe. Selv etter at han ble pensjonist. Han er glad for endelig ha fått noen svar.
– Denne har ligget i bakhodet i alle år. Vi har jo gjort flere forsøk tidligere på å komme videre, sier han.
Nå har han nytt håp om at mysteriet kanskje kan bli løst. At det skulle bli en så stor gåte var det ingen som trodde.
– Da vi var inne der første gang trodde vi at saken ville bli løst etter noen dager, innrømmer Seim.
– Man må jo bare håpe at det skal klaffe et sted. Noen må jo ha savnet han. Vi kan ikke gi opp, sier Seim.
Håp om å finne familien
Svaret på hvem familien er, vil kanskje aldri bli kjent. Likevel er det nå større muligheter for familien til mannen å finne han.
Mannens DNA er nå registrert i databaser hos Kripos og Interpol. Hvis noen meldes savnet et sted i verden og familien har avgitt DNA, blir «Teddybjørnmannens» DNA-profil sammenlignet med slike referanseprøver – både nye og eldre profiler.
Y-profilen i denne saken har blitt søkt opp mot det norske saknetregisteret, men det har ikke vært noen treff. Nå gjenstår det å se om det kommer treff i noen andre land. Selv om alle land som er medlem av Interpol har forpliktet seg til å undersøke slike saker i egne register, er det det ikke alltid at det blir gjort. Hittil har noen få land meldt tilbake til Kripos via Interpol at de har søkt på profilen.
– Vi har sendt ut anmodning gjennom Kripos og Interpol om identifisering til flere land. Vi har dessverre ikke mottatt svar om at DNA-profilen er kjent i deres databaser, sier Brit Fyksen, tjenesteenhetsleder Hallingdal i Sør-Øst politidistrikt.
For at denne saken skal bli løst, må det være slektninger å sammenligne DNA-profilen med. Dette kan skje hvis slektninger avgir DNA-referanseprøve til politiet i sitt land, og at disse prøvene blir sammenlignet med teddybjørnmannens profil.
DNA-profilen vil løse saken
På grunn av norske personvernregler har politiet foreløpig ikke mulighet til å laste opp DNA-profilen i kommersielle slektsdatabaser, som for eksempel GedMatch.
Asbjørn Hansen og Kristian Ervik har sammen med tidligere lensmann i Hol, Torstein Seim, brukt mye tid på lete etter svar i saken.
– Vi har brukt veldig mye tid på å komme nærmere et svar i denne saken. Vi har sjekket en rekke mulige kandidater med tysk politi, uten å treffe blink. Nå, over 30 år etter at skjelettet ble funnet på Hardangervidda, har vi lykkes med å komme ett steg videre. Til syvende og sist er det nettopp DNA-profilen som vil løse denne saken. Når det skjer, er umulig å si. Men vi har ennå ikke gitt opp håpet, sier Ervik.