Nye opplysninger om «Teddybjørn-mannen»:

Overraskende vending i 30 år gammel likfunnsak

Åsted Norge: I 1992 ble levningene av en ung mann funnet på Hardangervidda. Nå har det kommet et gjennombrudd i saken.

Åsted Norge-profilene Kristian Ervik og Asbjørn Hansen har brukt to år på å jakte svar i gåten om «Teddybjørn-mannen».

– Jeg hadde nesten gitt opp håpet, sier Ervik idet han får beskjeden.

Resultatene på DNA-prøvene som etter mye prøving og feiling endelig har kommet, fører de to et stort steg nærmere en løsning på identiteten til den såkalte «Teddybjørn-mannen» .

SE HELE SAKEN I ÅSTED NORGE PÅ TV 2 PLAY

ENDELIG DNA-SVAR: Kristian Ervik og Asbjørn Hansen har lenge søkt etter svar i det 30 år gamle mysteriet. Her er de i samtale med professor Per Holck på Anatomisk institutt ved UiO. På bordet ligger deler av skjelettet og rekonstruksjonen av den ukjente personens ansikt. Hårfargen er det imidlertid ingen holdepunkter for at var lys. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge
ENDELIG DNA-SVAR: Kristian Ervik og Asbjørn Hansen har lenge søkt etter svar i det 30 år gamle mysteriet. Her er de i samtale med professor Per Holck på Anatomisk institutt ved UiO. På bordet ligger deler av skjelettet og rekonstruksjonen av den ukjente personens ansikt. Hårfargen er det imidlertid ingen holdepunkter for at var lys. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge

Etter flere forsøk på å hente ut en DNA-profil fra skjelettrestene, lyktes endelig Seksjon for rettsgenetikk ved Oslo Universitetssykehus. Det er forsøkt å hente ut svar fra både en tann og hodeskallen som ble funnet, uten hell. Til slutt lyktes det å få ut en DNA-profil fra lårbenet.

Helt siden funnet ble gjort på Hardangervidda i 1992 har det vært usikkert om det faktisk var en mann eller en kvinne, og hvor vedkommende kom fra.

DETTE ER SAKEN:

  • 12. september 1992 varsler to rypejegere politiet om at de har funnet levninger etter en person på Hardangervidda.
  • Funnet blir gjort omtrent på 1200 meters høyde ved toppen av Falkenuten, rundt 1000 meter fra den merkede turstien over vidda.
  • Med levningene blir det funnet klær og gjenstander, deriblant et kart for bilkjøring i Norge, en grønn regnponcho, matvarer og plastposer. I tillegg finner politiet en Teddybjørn.
  • Obduksjonen av hodeskallen, ryggsøylen, bekken og to rørknokler kan ikke gi noen svar på hvorfor personen døde. Det var heller ikke mulig å slå fast om det var en mann eller kvinne. Personen blir anslått å ha vært mellom 22-27 år.
  • I 1992 ble det laget en rekonstruksjon av personens ansikt som ble publisert i media, men ingen kjente igjen ansiktet.
  • Sammensetningen av gjenstandene som ble funnet med mannen tyder på at vedkommende ikke var en fjellvant person og hadde tilknytning til Tyskland.
  • Det anslås først at mannen har ligget på vidda i opptil to år. Funn Åsted Norge har gjort tyder imidlertid på at han har ligget der under ett år.
  • Mange mulige navn har blitt sjekket opp mot savnetmeldinger, men så langt har det ikke vært treff.

Slektninger fra Norge

DNA-profilen viser Y-kromoson og bekrefter dermed at «Teddybjørn-mannen» faktisk er en mann. Mannen var trolig mellom 22-27 år.

NORSKE FORFEDRE: Teddybjørn-mannen har fått tre treff fra Norge i DNA-databasen søkene er gjort i. Det betyr at tre personer fra Norge i databasen kan være i nær eller fjern slekt med mannen på farssiden forteller Siv Gilfillan, spesialrådgiver i rettsgenetikk ved Oslo universitetssykehus. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge
NORSKE FORFEDRE: Teddybjørn-mannen har fått tre treff fra Norge i DNA-databasen søkene er gjort i. Det betyr at tre personer fra Norge i databasen kan være i nær eller fjern slekt med mannen på farssiden forteller Siv Gilfillan, spesialrådgiver i rettsgenetikk ved Oslo universitetssykehus. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge

DNA-et fra mannen ble kjørt gjennom en database som består av nærmere 290.000 ulike DNA-profiler. Databasen er utviklet av professor Sascha Willuweit ved Charité Universitätsmedizin Berlin i Tyskland og inneholder unike referanseprofiler fra menn i ulike land i verden. På den måten kan man sammenligne DNA-profiler og se hvem som er likest med tanke på opphav. Det gir en indikasjon på hvor personen kommer fra i verden.

Treffene her viser at mannen har opprinnelse fra Nord-Europa, men både Norge og Tyskland peker seg ut som land han har slektninger fra. I databasen er det nemlig treff med tre norske referansepersoner, samt én tysk.

– Han har noen slektninger i Norge på farssiden. De kan være fjerne, men han har slektninger her, sier Siv Gilfillan, spesialrådgiver i rettsgenetikk ved Oslo universitetssykehus.

FARSSIDEN: Gjennom mannens Y-kromosoner kan forskere analysere hvor i verden han har flest treff. Dette kartet viser hvilke geografiske områder mannen har flest treff og trolig sine forferde på farssiden. Foto: Skjermdump: Rootsi et al. 2004
FARSSIDEN: Gjennom mannens Y-kromosoner kan forskere analysere hvor i verden han har flest treff. Dette kartet viser hvilke geografiske områder mannen har flest treff og trolig sine forferde på farssiden. Foto: Skjermdump: Rootsi et al. 2004

Det kan være snakk om norske besteforeldre på farssiden, men også slektninger opptil ti generasjoner bak i tid.

– Så dette kan være en tysker med forfedre fra Norge? spør Kristian Ervik.

– Absolutt, det kan passe godt, sier Gilfillan.

Også på morssiden har mannen trolig opphav fra Norden. Gjennom søk i en database kalt EMPOP kan man se hvor slekt på morssiden stammer fra.

MORSSIDEN: Dette kartet viser oversikten over treff på mTDna (mitokondrielt DNA)(x-kromosom), som er mannens morsside. Også der har Teddybjørnmannen trolig forfedre fra Norden. Foto: skjermdump: : Haplogroup U5 (mtDNA) - Eupedia.com
MORSSIDEN: Dette kartet viser oversikten over treff på mTDna (mitokondrielt DNA)(x-kromosom), som er mannens morsside. Også der har Teddybjørnmannen trolig forfedre fra Norden. Foto: skjermdump: : Haplogroup U5 (mtDNA) - Eupedia.com
TEDDYBJØRN: Denne teddybjørnen ble funnet sammen med klær og andre eiendeler på Hardangervidda. Teddybjørnens hender og føtter er lappet med blått stoff og er tydelig reparert. Foto: Politiet
TEDDYBJØRN: Denne teddybjørnen ble funnet sammen med klær og andre eiendeler på Hardangervidda. Teddybjørnens hender og føtter er lappet med blått stoff og er tydelig reparert. Foto: Politiet
BILKART: Blant gjenstandene ved mannen ble det funnet et bilkart over Sør Norge. Foto: Kripos
BILKART: Blant gjenstandene ved mannen ble det funnet et bilkart over Sør Norge. Foto: Kripos
TYSK MAT: Det ble funnet mat fra Tyskland blant mannens eiendeler. Foto: Kripos
TYSK MAT: Det ble funnet mat fra Tyskland blant mannens eiendeler. Foto: Kripos

Tidligere Hol-lensmann Torstein Seim jobbet med saken da mannen ble funnet. Det var han og en kollega som var oppe på vidda og hentet skjelettet og gjenstandene i september 1992. Saken om den døde fjellvandreren med en teddybjørn har han aldri klart å slippe. Selv etter at han ble pensjonist. Han er glad for endelig ha fått noen svar.

– Denne har ligget i bakhodet i alle år. Vi har jo gjort flere forsøk tidligere på å komme videre, sier han.

Nå har han nytt håp om at mysteriet kanskje kan bli løst. At det skulle bli en så stor gåte var det ingen som trodde.

– Da vi var inne der første gang trodde vi at saken ville bli løst etter noen dager, innrømmer Seim.

– Man må jo bare håpe at det skal klaffe et sted. Noen må jo ha savnet han. Vi kan ikke gi opp, sier Seim.

Håp om å finne familien

Svaret på hvem familien er, vil kanskje aldri bli kjent. Likevel er det nå større muligheter for familien til mannen å finne han.

Mannens DNA er nå registrert i databaser hos Kripos og Interpol. Hvis noen meldes savnet et sted i verden og familien har avgitt DNA, blir «Teddybjørnmannens» DNA-profil sammenlignet med slike referanseprøver – både nye og eldre profiler.

Y-profilen i denne saken har blitt søkt opp mot det norske saknetregisteret, men det har ikke vært noen treff. Nå gjenstår det å se om det kommer treff i noen andre land. Selv om alle land som er medlem av Interpol har forpliktet seg til å undersøke slike saker i egne register, er det det ikke alltid at det blir gjort. Hittil har noen få land meldt tilbake til Kripos via Interpol at de har søkt på profilen.

– Vi har sendt ut anmodning gjennom Kripos og Interpol om identifisering til flere land. Vi har dessverre ikke mottatt svar om at DNA-profilen er kjent i deres databaser, sier Brit Fyksen, tjenesteenhetsleder Hallingdal i Sør-Øst politidistrikt.

For at denne saken skal bli løst, må det være slektninger å sammenligne DNA-profilen med. Dette kan skje hvis slektninger avgir DNA-referanseprøve til politiet i sitt land, og at disse prøvene blir sammenlignet med teddybjørnmannens profil.

DNA-profilen vil løse saken

På grunn av norske personvernregler har politiet foreløpig ikke mulighet til å laste opp DNA-profilen i kommersielle slektsdatabaser, som for eksempel GedMatch.

Asbjørn Hansen og Kristian Ervik har sammen med tidligere lensmann i Hol, Torstein Seim, brukt mye tid på lete etter svar i saken.

– Vi har brukt veldig mye tid på å komme nærmere et svar i denne saken. Vi har sjekket en rekke mulige kandidater med tysk politi, uten å treffe blink. Nå, over 30 år etter at skjelettet ble funnet på Hardangervidda, har vi lykkes med å komme ett steg videre. Til syvende og sist er det nettopp DNA-profilen som vil løse denne saken. Når det skjer, er umulig å si. Men vi har ennå ikke gitt opp håpet, sier Ervik.