MOR OG SØNN: Oksana med sønnen Nikita. Begge ble værende i Mariupol da Russland invaderte. Foto: Mariupol: The People’s Story
MOR OG SØNN: Oksana med sønnen Nikita. Begge ble værende i Mariupol da Russland invaderte. Foto: Mariupol: The People’s Story
Ny Ukraina-dokumentar:

– Trodde ikke vi skulle overleve. Og vi aksepterte det

Oksana nektet å flykte da Russland invaderte Mariupol.

Havnebyen Mariupol i Ukraina var en livlig storby inntil torsdag 24. februar 2022. Alt endret seg da russiske styrker invaderte Ukraina.

Mariupol er i dag, under ett år senere, ugjenkjennelig etter massive og konstante bombeangrep som varte i flere uker på vinteren og våren 2022.

Ingen vet nøyaktig hvor mange av Mariupols 480.000 innbyggere som er drept, men ukrainske myndigheter anslår 25.000.

UFATTELIGE ØDELEGGELSER: Mariupol var for ett år siden en livlig havneby. Nå er det nesten bare ruiner igjen. Foto: Mariupol: The People’s Story
UFATTELIGE ØDELEGGELSER: Mariupol var for ett år siden en livlig havneby. Nå er det nesten bare ruiner igjen. Foto: Mariupol: The People’s Story

I den nye BBC-dokumentarfilmen Mariupol: The People’s Story – som sendes på TV 2 Direkte 24. november og er tilgjengelig på TV 2 Play – får vi se og høre, via unike mobilvideoer fra overlevende, marerittet som hendte på innsiden av den ukrainske storbyen fra februar til mai 2022.

Nektet å flykte

En av dem som overlevde marerittet i Mariupol, er Oksana. Hun er anestesilege og jobbet ved regionsykehuset (Mariupol Regional Intensive Care Hospital) i Mariupol.

Samme dag Russland invaderte Ukraina, ble Oksana oppringt av broren sin. Broren nærmest beordret henne, ektemannen og deres syv år gamle sønn, Nikita, til å gjøre seg klare til å rømme ut av byen før russerne kom.

– Jeg fortalte ham at jeg ikke kunne dra på grunn av jobben. «Jobb?», sa han. «Krigen har startet!». Jeg minnet ham på at jeg er lege og at noen må være på sykehuset for å hjelpe, forteller hun i dokumentarfilmen.

FØR KRIGEN: Oksana med sønnen Nikita og ektemannen før Russland invaderte Ukraina. Foto: Mariupol: The People’s Story
FØR KRIGEN: Oksana med sønnen Nikita og ektemannen før Russland invaderte Ukraina. Foto: Mariupol: The People’s Story

Oksana nektet å rømme fra Mariupol. Sønnen og ektemannen ble også værende. For hver dag som gikk, opplevde hun det ene marerittet etter det andre. Men hun var fast innstilt på å dra på jobb for å hjelpe de skadde og sårede.

– Sønnen min gråt hver dag når jeg dro på jobb. Han ville ikke at jeg skulle gå. Jeg spurte sønnen min: «Du er klar over at mamma er lege? Du vet at jeg må hjelpe andre barn?». Han svarte at han forsto det, sier hun.

– Men han forstår ikke hvorfor Russland angriper oss. Jeg, som voksen, sliter med å svare på det selv.

INVADERER: En russisk tanks på vei inn i Mariupol. Foto: Mariupol: The People’s Story
INVADERER: En russisk tanks på vei inn i Mariupol. Foto: Mariupol: The People’s Story

Forberedte seg på å dø

Etter hvert som dagene gikk, kom russiske styrker nærmere og nærmere Mariupol. Og med de russiske styrkene, kom også bombene. Da bombingen ble mer intens, evakuerte Oksana og sønnen hver natt ned til en kjeller sammen med andre familier.

Kjelleren var fuktig, kald, skitten og støvete. Alt støvet gjorde at barna, som allerede var i en traumatisk situasjon, hostet veldig mye. Barna fikk heller ikke mulighet til å oppføre seg som barn.

– Barna vil være aktive, men med såpass mange mennesker rundt seg, var de nødt til å være stille. De kunne ikke løpe rundt. Det var veldig, veldig vanskelig, sier Oksana.

Russiske bomber ødela viktig infrastruktur i Mariupol, og byen hadde nesten ikke strøm, vann eller telefonsignal. Bombesmell ble en del av hverdagen, og litt etter litt ble byen deres ugjenkjennelig.

Oksana forberedte seg på å dø.

– Byen var fullstendig kaos. Vi trodde ikke vi kom til å overleve. Og vi aksepterte det. Jeg skrev ned mitt mors telefonnummer og la det i min sønns lomme i tilfelle vi ble separert. Så hvis noen fant ham, kunne de kontakte slektninger.

TUSENVIS DØDE: Ukrainske myndigheter anslår at omtrent 25.000 mennesker har blitt drept i Mariupol siden krigen startet i februar 2022. Foto: Mariupol: The People’s Story
TUSENVIS DØDE: Ukrainske myndigheter anslår at omtrent 25.000 mennesker har blitt drept i Mariupol siden krigen startet i februar 2022. Foto: Mariupol: The People’s Story

Jo nærmere russerne kom byen, desto farligere ble det å reise frem og tilbake til sykehuset. Oksana bestemte seg da for å flytte inn på sykehuset.

– Det var følelsesmessig vanskelig for meg å være separert fra familien min, uten å vite hvordan det gikk med dem.

På sykehuset fikk Oksana se – på nært hold, hver dag – krigens uskyldige ofre.

– Situasjonen på sykehuset var kritisk. Hele gulvet var dekket av blod. Mange av de skadde og døde var barn.

– Mest grusomme jeg har sett i mitt liv

Onsdag 9. mars 2022 ble fødeavdelingen til et sykehus i Mariupol bombet av russerne. Flere av de skadde, som inkluderte mange barn, ble fraktet til regionsykehuset hvor Oksana jobbet.

– 9. mars er en dag jeg aldri vil glemme. For meg var det sannsynligvis en av de verste dagene i krigen, sier Oksana.

Hun forteller deretter historien om en ung, høygravid kvinne, Irina, som ble omfattende og kritisk skadet i sykehusangrepet.

DØDE: Den høygravide kvinnen Irina døde kort tid etter bombeangrep mot et sykehus i Mariupol. Her fraktes hun til sykehuset hvor Oksana jobbet. Foto: Mariupol: The People’s Story
DØDE: Den høygravide kvinnen Irina døde kort tid etter bombeangrep mot et sykehus i Mariupol. Her fraktes hun til sykehuset hvor Oksana jobbet. Foto: Mariupol: The People’s Story

Oksana forsto umiddelbart at det var liten sannsynlighet for at Irinas liv kunne reddes. Mens Irina ble hastet inn i operasjonssalen, tok hun tak i hånden til Oksana.

– Hun klemte hånden min og tryglet meg: «Vær så snill, ikke redd meg. Jeg vil ikke leve», sier en tydelig preget Oksana.

Legene opererte ut babyen via keisersnitt. Spedbarnet viste ingen livstegn. Og så døde Irina.

– Å legge en ung kvinne i en sort sekk sammen med babyen sin, er det mest grusomme jeg har sett i hele mitt liv.

Flyktet fra Mariupol

Etter bombingen av sykehuset, ble det opplagt for regionsykehuset at de kunne være neste mål. Og da russiske styrker var på vei mot sykehuset hvor Oksana jobbet, måtte staben evakuere.

Oksana hadde tidligere bestemt seg for aldri å reise fra byen, med mindre det var nødvendig. Nå var det nødvendig.

LEGE: Oksana jobber som anestesilege, og ble værende i Mariupol så lenge hun kunne. Foto: Mariupol: The People’s Story
LEGE: Oksana jobber som anestesilege, og ble værende i Mariupol så lenge hun kunne. Foto: Mariupol: The People’s Story

– Vi byttet fra jobbklær til sivile klær, og forlot sykehuset. Det var galskap. Vi så ødelagte bygninger over alt. På et tidspunkt følte jeg at vi aldri kom til å klare det.

Oksana så ingen annen utvei enn å flykte ut av Mariupol, men på grunn av manglende mobilsignaler, ante hun ikke om resten av familien var i trygghet. På sin ferd ut av byen, fikk plutselig Oksana mobildekning på telefonen.

Det første som tikket inn var en tekstmelding fra ektemannen: Han og resten av familien hadde klart å komme seg ut helskinnet og vellykket av Mariupol. Oksana ble overveldet av glede.

– Jeg gråt av lykke. Jeg pustet ut. Jeg følte meg ubeskrivelig lettet. Jeg begynte å håpe at hvis de klarte å flykte fra byen, så kunne vi også gjøre det.

BOMBEREGN: Mariupol ble bombet kontinuerlig i flere uker. Russland har nå kontroll over den ukrainske havnebyen. Foto: Mariupol: The People’s Story
BOMBEREGN: Mariupol ble bombet kontinuerlig i flere uker. Russland har nå kontroll over den ukrainske havnebyen. Foto: Mariupol: The People’s Story

Bor nå i Kyiv

Oksana kom seg til slutt ut av Mariupol, og bor i dag med familien i Ukrainas hovedstad Kyiv. Der jobber hun fremdeles som anestesilege, og forsøker så godt hun kan å bygge opp livet til henne og familien. Men det er ikke lett.

– Det er vanskelig å leve med et slikt traume. Det er psykisk veldig vanskelig. Men for min sønns skyld, må jeg være sterk og gå foran for å sette et godt eksempel for ham. Man må sette pris på hver dag i livet, og vi prøver. Vi prøver, sier hun i dokumentarfilmen

– Vi klarte å komme oss ut av helvete. Og jeg tror at bare mennesker fra Mariupol kan forstå hva slags helvete det er.

Russland har nå kontroll over Mariupol.

I KYIV: Oksana bor nå i Kyiv. Her går hun tur, mens sønnen Nikita suser av gårde på sparkesykkel. Foto: Mariupol: The People’s Story
I KYIV: Oksana bor nå i Kyiv. Her går hun tur, mens sønnen Nikita suser av gårde på sparkesykkel. Foto: Mariupol: The People’s Story

Dokumentarfilmen Mariupol: The People’s Story sendes på TV 2 Direkte 24. november 2022 og er tilgjengelig på TV 2 Play. Dokumentarfilmen fortelles flere historier fra sivile i Mariupol, deriblant den sterke historien om Anna Zaitseva, som TV 2 møtte i juni 2022.

Norske Sander (21) er ambulansearbeider i Ukraina

Trenger du noen å snakke med?

  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)

Kilde: Helsenorge.no