Tok DNA-test – oppdaget at han var i slekt med forloveden

På det populære forumet til det amerikanske nettstedet Reddit kan man anonymt komme med tilståelser og erkjennelser, for å få ærlige tilbakemeldinger fra andre brukere.

Dette gjorde en gifteklar 28 år gammel amerikansk mann, som kunne avsløre at han via en DNA-test hadde funnet ut at han var i slekt med forloveden.

Mannen har ønsket å være anonym på bakgrunn av den ømfintlige tematikken.

Den anonyme mannen skriver følgende i innlegget:

«Min forlovede og jeg, begge 28 år, skal gifte oss om noen få måneder. Vi er ekstremt lykkelige og forelsket. Jeg er veldig interessert i slektshistorie, og har bygget mitt eget slektstre på nett. Nylig gikk jeg til anskaffelse av DNA-sett til meg og min forlovede».

«For noen timer siden, under en flytur, fikk han DNA-resultatet sitt tilbake, og der var det et bilde av meg under DNA-matcher. Det viser seg at vi er firmenninger. Hans far, som jeg antar gjorde testen for noen år siden, kom også opp».

– Det føles litt for tett

28-åringen skriver videre i innlegget at de var på ferie med en stor vennegjeng da de fikk vite om resultatet, og ikke visste hva de skulle føle og tenke om svaret de har fått tilbake.

«Når det er sagt, vi er homofile, så det er ingen problematikk rundt det å skulle få barn (...) Men firmenninger? Det føles litt for tett. Vi kommer ikke til å slå opp, men det er likevel merkelig. Han vil ikke at vi skal fortelle det til noen eller snakke om det. Men jeg måtte bare lufte det med noen», skriver han videre i innlegget.

I kommentarfeltet får mannen medfølelse av de andre Reddit-brukerne, og det er flere som påpeker at firmenninger er fjerne slektninger.

«Jeg foreslår at du visualiserer familietreet, for da innser du hvor fjerne slektninger faktisk er. Det var dine tipp-oldeforeldre som var søsken, og det er langt ut», skriver én av Reddit-brukerne.

Opplysningene i Reddit-innlegget er ikke verifisert, men de siste årene har stadig flere privatpersoner DNA-testet seg gjennom å ta celleprøve med q-tips fra munnhulen. Denne testen blir så sendt til ulike amerikanske genanalyseselskaper, og svaret på slektsforhold får man via nettet.

For mange har det dermed oppstått tanker og spørsmål rundt dilemmaene tilknyttet det å inngå både giftermål og etablere familie med fjerne slektninger, som for eksempel tremenninger.

Ikke ulovlig å gifte seg med tremenning

Her til lands er det, ifølge ekteskapsloven, mulig for tremenninger å gifte seg med hverandre.

Ekteskapslovens paragraf tre sier at man ikke kan gifte seg med nære slektninger. Foreldre og besteforeldre har ikke lov til å gifte seg med sine barn eller barnebarn, og hel- og halvsøsken har ikke lov til å gifte seg med hverandre. Dette gjelder også dersom man er adoptert.

Ingen land i verden har forbud mot ekteskap mellom verken tremenninger eller firmenninger.

Hvis tremenninger får barn med hverandre, er risikoen minimal for såkalte recessive sykdommer som i stor grad kan forekomme mellom barn av foreldre, søsken eller søskenbarn.

Til TV 2 forklarer overlege Øivind Braaten ved seksjon for klinisk genetikk, ved Oslo universitetssykehus, at det er økt risiko for recessive sykdommer jo nærmere man er i familie.

– Det er ikke mindre farlig å få barn med fetter eller kusine, enn tremenninger. Det øker risikoen jo nærmere man er i slekt. Verst er førstegradsslektninger – mor, far, søster, bror. Dette er også helt forbudt i nesten alle kulturer, kanskje fordi man ser at det ikke går så bra, sier Braaten.

Overlegen forklarer videre at vanskeligheten med inngiftede er at alle mennesker er bærer for noen recessive – vikende – sykdommer.

– Mennesker har 46 kromosomer, ordnet i 23 par. Man har altså to av kromosom 1, to av kromosom 2 og så videre. Det betyr at man også har to utgaver av alle arveanlegg.

Mulige konsekvenser

For noen arveanlegg er det, ifølge overlege Braaten, slik at hvis det ene arveanlegget er «sykt» eller ikke virker, har det andre arveanlegget nok kapasitet til at det likevel går bra.

– Det er antatt at alle mennesker har fire til fem arveanlegg for alvorlige, til dels dødelige sykdommer. Hvis man får barn med noen, vil sannsynligvis han eller hun være bærer for andre tilstander enn man har selv. Barnet arver halvparten av mors «skumle» arveanlegg, og halvparten av fars, og blir frisk som mor og far, sier Braaten videre.

Men hvis både mor og far er bærer for samme «syke» arveanlegg – noe som ikke synes utenpå kroppen – vil det være en sannsynlighet på 25 prosent for at barnet får et sykt arveanlegg både fra mor og far.

– Hva kan konsekvensene være om nære slektninger får barn?

– Sannsynligheten for de recessive sykdommene øker. Dette er vanligvis alvorlige sykdommer, ofte med medfødte misdannelser, og mange av disse barna vil ha psykisk utviklingshemning. For en del av disse tilstandene vil det være kortere enn forventet levetid, opplyser overlegen til TV 2.

Han legger til:

– I tillegg øker man sannsynligheten for tilstander som styres av mange ukjente gener, multifaktorielle eller polygene tilstander. Dette er mange vanlige tilstander, som leppe-gane-spalte, mange hjertefeil eller ryggmargsbrokk. I motsetning til de sjeldne recessive tilstandene, vil man ofte vite om at man har disse i familien, sier Braaten.

Overlegen presiserer at den absolutte risikoen er heller ikke stor for disse tilstandene.

– Dobbel dose

I Store medisinske leksikon forklarer Camilla Stoltenberg, tidligere direktør i Folkehelseinstituttet, om såkalt recessive gener som «gir sykdom eller økt risiko for sykdom hvis det samme genet arves fra begge foreldrene». Dette bekrefter det overlege Braaten forklarer til TV 2.

Stoltenberg forklarer:

«Det vil si at barnet får det i dobbel dose. Når nære slektninger får barn, er det større sannsynlighet for å arve det samme sykdomsfremkallende genet fra begge foreldrene enn hvis foreldrene ikke er i slekt. Det er større risiko for sykdom hos barna jo nærmere beslektet foreldrene er».

I mai 2023 ble det publisert en analyse gjennomført av Folkehelseinstituttet, publisert på Regjeringen.no, som tok for seg «Helsemessige konsekvenser for barn når foreldrene er nære slektninger».

Analysen viser at i perioden mellom 2013–2017 var antall barn her til lands født av tremenning-par, mellom 80 og 110 per år.