IKONISK BILDE: Krigsfotograf Haeberles dokumenterte massakren i landsbyen My Lai.
IKONISK BILDE: Krigsfotograf Haeberles dokumenterte massakren i landsbyen My Lai. Foto: Universal History Archive/UIG/RE/NTB

My Lai-massakren: Fire timer som sjokkerte en hel verden

Folkemordet på forsvarsløse kvinner, barn og eldre – utført av amerikanske soldater – står som en av de største skamplettene i det forrige århundret. Fire timer i landsbyen My Lai viste mennesker fra sin aller verste side. Men historien inneholder også heltemodig innsats fra fryktløse menn.

16. mars 1968 starter som en rolig morgen for landsbyboerne i My Lai. De rundt 700 innbyggerne, som lever av fisk og landbruk i den nordlige grenden i Sør-Vietnam, gjør seg klare for dagens sysler på morgenkvisten. Det er mye som står på agendaen. Jord og risåker skal pløyes, fisk skal hentes, markedet skal besøkes.

Griser, høner og vannbøfler vandrer fritt rundt i landsbyen. Slik har befolkningen levd i flere generasjoner. Til tross for at de har bodd i en krigssone siden 1955, har My Lai-innbyggerne prøvd å opprettholde en viss normalitet i hverdagen – med én klar forskjell: det er ingen unge menn igjen i landsbyen. De har enten flyktet, eller deltar i Vietnamkrigen. Tilbake er det kun kvinner, barn og eldre igjen.

Klokken 07.30 denne marsmorgenen entrer rundt 100 amerikanske soldater fra Charlie Company den dovne grenden, som de kaller Pinkville. Mange av landsbyboerne er da midt i frokosten, som består av kokt ris over åpent bål. Når soldatene nærmer seg, gjør ikke innbyggerne noe leven. De er vant med deres tilstedeværelse i området.

Det de ikke vet, er at kompaniet har fått streng beskjed fra kapteinen, Ernest Medina, om å utslette hele landsbyen, brenne ned hyttene, drepe dyrene og forgifte brønnene. Innbyggerne som ikke har dratt til markedet innen klokken syv, er enten Viet Cong eller sympatisører, mener Medina. «Knus alt som går, kryper eller knurrer», befaler den 32 år gamle infanterikapteinen.

På spørsmål fra soldatene om ordren inkluderer kvinner og barn er svaret kontant: «De er alle VC, nå går dere og tar dem!»

Mødre prøvde å beskytte barna

Skytingen begynte uten forvarsel, skulle maskingeværoperatør, Harry Stanley, fortelle i en senere etterforskning av massakren. Han observerte at en gruppe landsbyfolk ble samlet i midten av grenden da en av soldatene plutselig stakk en eldre mann med en bajonett. Samme soldat dyttet deretter en annen ned i en brønn, for deretter å kaste en granat ned.

Nå brøt det ut fullstendig panikk i landsbyen. De amerikanske soldatene begynte å skyte innbyggerne for fote. De som prøvde å flykte ble skutt etter.

Etter ordre fra andreløytnant, William Calley, ble rundt 80 vietnamesere samlet langs grøftekanten for deretter å bli skutt i bakhodet. 20 forsvarsløse kvinner og barn prøvde å gjemme seg i et lite tempel. Der ble de funnet av soldatene, beende og gråtende. Nådeløst ble de skutt i hodet.

Menig Paul Meadlo skulle senere fortelle under rettsaken at han gråtende tømte flere riflemagasiner mot landsbyfolket. Han våget ikke å være ulydig mot Calley, som tidligere skal ha gått til fysisk angrep på ham for å ikke adlyde ordre.

Meadlo fortalte at kvinnene i My Lai skrek «No VC» til kompaniet, mens de prøvde å skjerme barna sine. Soldaten erindret hvordan han skjøt på alt fra bestemødre til tenåringer, mange av dem med babyer og småbarn i armene. Han var overbevist om at de var «booby-trapped» med håndgranater – såkalte militære feller.

Menig Dennis Conti fortalte om spesielt én hjerteskjærende episode som oppstod under regnkulene.

– Mange av kvinnene hadde kastet seg over barna sine for å beskytte dem. Barna var i live i starten. De barna som var store nok til å gå reiste seg opp, og Calley begynte å skyte barna, fortalte han under rettsaken.

HYTTEBRANNER: Amerikanerne satte fyr på hyttene til den lutfattige befolkningen. Foto: akg-images / Pictures From History/NTB
HYTTEBRANNER: Amerikanerne satte fyr på hyttene til den lutfattige befolkningen. Foto: akg-images / Pictures From History/NTB

Møtte ingen motstand

Menig Michael Bernhardt erindret hvordan soldatene satte fyr på hyttene, for deretter å plaffe ned alle som løp ut av branninfernoene.

– Jeg så hauger av mennesker gjennom hele landsbyen. Overalt. De ble samlet i større grupper. Jeg så dem kaste granater mot grupper av mennesker som fortsatt var i live. Men hovedsakelig ble de drept med maskingevær. De skjøt kvinner og barn som om ingenting. Vi møtte ikke noe motstand. Vi mistet ingen soldater. Stedet var som en hvilken som helst vietnamesisk landsby, gamle bestefedre, kvinner og barn. Vi fant ikke én eneste mann i militær alder på stedet, verken død eller levende, fortalte han.

Ikke alle soldatene fra kompani Charlie deltok i My Lai-massakren. Den senere militæretterforskningen konkluderte med at «kun» 33 av de 100 soldatene var aktive under folkemordet. De som nektet å adlyde ordren gjorde imidlertid ingenting for å stoppe de bestialske angrepene, og lot kollegaene få fritt spillerom.

Menig Herbert Carter var så motvillig til å delta at han valgte å skyte seg selv i foten – den eneste skaden som oppstod på amerikansk side under massakren.

NEKTET Å DELTA: Herbert Carter får hjelp av medsoldater etter å ha skutt seg selv i foten. Foto: akg-images / Pictures From History/Ntb
NEKTET Å DELTA: Herbert Carter får hjelp av medsoldater etter å ha skutt seg selv i foten. Foto: akg-images / Pictures From History/Ntb

Unge kvinner ble voldtatt

Kompani Charlie nøyde seg ikke med å bare drepe det forsvarsløse folket. Flere deltok i tortur og massevoldtekter av innbyggerne før ofrene ble skutt. Noen av likene ble lemlestet i etterkant. Enkelte avdøde fikk signaturen «C Company» skåret i brystet.

Menig Varnado Simpson fra Mississippi var bare 18 år da han vervet seg til militæret i 1967. Han ble sendt rett til Vietnamkrigen, og ble utplassert i andre avdeling av kompani Charlie. Som de fleste i sin bataljon var han svært ung. Medsoldatene var hovedsakelig i slutten av tenårene eller begynnelsen av 20-årene. Mange var uten livserfaring, og kjente kun til militærholdningen om å adlyde ordre – uansett.

Simpson deltok i en dokumentarfilm i 1970, to år etter massakren, der han fortalte om grusomhetene i My Lai. Med monoton stemme, og med en distanse til sine medsoldater i beskrivelsene, erindret Simpson tankegangen bak noen av handlingene.

– De (soldatene journ.anm.) fant ut at babyene uansett kom til å bli VC når de ble voksne. Så hvorfor skulle man gi dem muligheten til å vokse opp?

– De ble fortalt at vietnameserne er veldig religiøse. Hvis du lemlester kroppene så tror de ikke at de avdøde kommer til himmelen, eller hva nå enn de tror på. Vietnameserne tåler ikke at deler av likene mangler kroppsdeler. Så de lemlestet likene. De hengte dem, skalperte dem, skar over strupene, hva som helst. Og de nøt å gjøre det, sa Simpson.

Det han unnlot å fortelle under dokumentarfilmen, var at det var sine egne handlinger han beskrev.

HOLDT EN DISTANSE: Varnado Simpson i en dokumentarfilm fra 1970, to år etter massakren. Foto: Skjermdump
HOLDT EN DISTANSE: Varnado Simpson i en dokumentarfilm fra 1970, to år etter massakren. Foto: Skjermdump

Massakren ble fotografert

Krigsfotografen Ronald L. Haeberle ble innrullert i hæren i 1966 etter et opphold ved Ohio University, der han var fotograf i skoleavisen. Først i starten av 1968 ble han sendt til Vietnam for å ta bilder for den amerikanske hæren. Han ble en del av kompani Charlie samme morgen som My Lai-massakren, og hilste på soldatene for første gang kun kort tid før de entret landsbygda, fortalte han i et intervju til magasinet Time.

26 år gamle Haeberle valgte å bli med til My Lai der han hadde fått beskjed om at soldatene skulle gå til aksjon mot Viet Cong-tropper. Det skulle raskt vise seg å ikke stemme.

– Det første jeg så var det som så ut som sivile. Så begynte en soldat å skyte på dem. Jeg skjønte ikke hva som foregikk. Jeg kunne ikke fatte det, fortalte han til Time.

Fotografen begynte å knipse i vei. Bildene han tok under massakren skulle senere gå verden rundt og for alvor starte motstandsbevegelsen mot Vietnamkrigen.

Haeberle foreviget klynger av myrdede kvinner, barn og babyer. Lik i brønner. Hyttebranner og blodige massegraver.

Spesielt ett bilde er blitt ikonisk. En gråtende bestemor blir tviholdt på av en ung pike. Bak skimtes en eldre skalpert kvinne som trøster en liten gråtende jente som klamrer seg til henne. Til høyre står en tenåringspike som knepper igjen blusen sin etter å ha blitt voldtatt. På armen bærer hun en tre år gammel gutt. Alle ser livredde ut bare sekunder før de blir skutt. Krigsfotografen skulle senere fortelle om bakteppet for bildet.

IKONISK: Krigsfotograf Haeberles berømte foto av livredde kvinner og barn sendte sjokkbølger verden over.
IKONISK: Krigsfotograf Haeberles berømte foto av livredde kvinner og barn sendte sjokkbølger verden over. Foto: Universal History Archive/UIG/RE/Ntb

– En av soldatene tok tak i tenåringspiken, rev av henne klærne og lekte seg med henne. De sa de ville se hva hun var laget av og slike ting. Jeg husker at de prøvde å holde moren hennes tilbake da hun prøvde å beskytte datteren – som var rundt 13 år – ved å sparke moren i bakenden og med ørefiker. Da de gjorde seg klare til å skyte dem sa jeg «vent» – jeg ville ta et bilde. De ba for sine liv. Ansiktsuttrykkene deres, mødrene gråt. De skalv.

– Jeg snudde meg etterpå fordi jeg ikke kunne se på. De tømte rundt 40 kuler på dem med maskingevær. Akkurat dét kunne jeg ikke ta et bilde av, det ble for mye. Et minutt ser du levende mennesker, og i neste minutt er de døde, sa fotografen til avisen The Plain Dealer.

Tok lunsjpause midt i massakren

Haeberle fortalte også om to gutter på 4 og 5 år som ble skutt etter. Femåringen kastet seg over den yngre gutten for å beskytte ham, til ingen nytte.

– Jeg ble kvalm av å se mennesker bli behandlet på denne måten. Amerikanske soldater skulle beskytte mennesker. Jeg så alt dette, men det sank ikke inn. Det var ingen Viet Cong der. De var bare fattige, uskyldige analfabetiske bønder, fortsatte han.

Massakren varte i hele fire timer, inkludert en lunsjpause midt under handlingene.

Totalt ble 504 ubevæpnede sivile drept i My Lai, ifølge vietnamesiske myndigheter. Hele landsbyen hadde mest sannsynlig blitt fullstendig utslettet om ikke spesialistoffiser Hugh Thompson Jr. tilfeldigvis hadde kommet over drapsorgien.

Truet med å skyte sine egne

25 år gamle Thompson var helikopterpilot i kompani Bs luftfartsbataljon. Sammen med kollegaene Lawrence Colburn og Glenn Andreotta, fløy de over My Lai på vei til å gi assistanse til en bataljon i et annet område. Under seg kunne de se hauger av lik, og sårede barn og kvinner. Tremanns-teamet antok at tilfeldig artilleri eller en bombe var årsaken til det forferdelige synet, og valgte å lande i landsbyen for å hjelpe.

Mens de ga medisinsk assistanse til en kvinne, ankom plutselig kaptein Medina. Han skjøt kvinnen rett foran det sjokkerte pilot-crewet.

– Da vi så Medina gjøre dette, skjønte vi det. Det var våre egne som sto for drapene, fortalte Colburn senere.

En rasende Thompson ringte sporenstreks til hovedkvarteret fra helikopterradioen.

«Det er forferdelig mye unødvendig drap som foregår her nede. Det er lik overalt», meddelte han.

Thompson begynte deretter å krangle med andreløytnant Calley.

«Dette er ubevæpnede sivile», argumenterte piloten. Svaret han fikk var å passe sine egne saker.

Like i nærheten kunne Thompson se en gruppe sivile som gjemte seg for amerikanske soldater i en bunker. Da han forstod at de var på vei til å drepe dem, tok han et bemerkelsesverdig og livsfarlig valg som han kunne ha fått dødsdom for av militærdomstolen.

Thompson landet helikopteret sitt mellom bunkeren og bataljonen. Han ga sine to medsoldater ordre om å sikte mot sine egne kollegaer, før han selv gikk over til kompani Charlie. Thompson ga dem klar beskjed om at de ville åpne ild mot dem om de forsøkte å drepe vietnameserne. Trusselen satte en endelig bråstopp for My Lai-massakren.

Piloten ringte deretter etter assistanse fra andre helikoptre, og sammen fløy de dusinvis av innbyggere til sikkerhet. Med sine kompanjonger gikk Thompson gjennom massegravene for å finne overlevende.

– Det var på tide å stoppe det, og jeg tenkte at det var den eneste måten å stoppe galskapen på, fortalte Thompson om den alvorlige trusselen i et intervju med LA Times.

Forsøkt dysset ned

Til tross for at Thompson klagde til sine overordnede, og skrev en offisiell rapport til militæret om My Lai, ble massakren forsøkt dysset ned fra øverste hold.

De første rapportene fra militæret til offentligheten hevdet at «128 Viet Cong og 22 sivile» var blitt drept i det som ble beskrevet som en «voldsom skuddutveksling» med stridende Viet Cong-soldater. De 22 sivile ble drept i det tilfeldige skuddregnet mellom to kjempende parter, ifølge militæret.

Først i november 1969 ble offentligheten kjent med den sanne historien om My Lai da flere medier rapporterte om massakren.

Haeberles bilder av massedrapene sjokkerte en hel verden. Amerikanske myndigheter så deg dermed nødt til å foreta en offisiell etterforskning av hendelsen i den lille landsbyen.

Kun 26 ble siktet for massakren, men én etter én ble siktelsene frafalt eller endte med frifinnelse.

Kaptein Ernest Medina, som ga ordren om å utslette landsbyen og selv deltok i drapene, var en av de som ble frifunnet. Få av de som deltok i massakren innrømte skyld eller viste offentlig anger. De fleste forsvarte seg med at de kun fulgte ordre.

William Calley var den eneste som til slutt ble dømt for hendelsene i My Lai, både for å ha gitt ordre om massedrap og for egen deltagelse. I vitneboksen sa Calley at han ikke følte skyld.

– Jeg fikk ordre om å gå inn dit og knuse fienden. Det var min jobb den dagen. Jeg satte meg ikke ned for å tenke over om de var menn, kvinner og barn. De var alle klassifisert som det samme, som fiendtlige soldater, sa han.

FIKK STØTTE: William Calley var den eneste som ble dømt for massakren. Han slapp unna med tre år i husarrest. Foto: Courtesy Everett Collection/Ntb
FIKK STØTTE: William Calley var den eneste som ble dømt for massakren. Han slapp unna med tre år i husarrest. Foto: Courtesy Everett Collection/Ntb

Fikk støtte av presidenten

Calley ble dømt til livstidsdom i 1971, noe som skapte raseri blant flere guvernører og politikere. Andreløytnanten hadde i tillegg bred støtte hos amerikanere flest, som mente dommen var for hard og at han ble gjort til syndebukk. En folkeundersøkelse viste at hele 79 prosent av befolkningen var uenig i dommen.

Bare dager etter at dommen falt, beordret president Nixon at Calley ble sluppet ut av fengsel og plassert i husarrest. William Calley endte til slutt opp med å sone kun tre år i husarrest for massakren.

Men der Calley fikk støtte fra samtidens befolkning, var situasjonen en helt annen for helikopterpiloten Hugh Thompson. Han hadde både truet sine egne for å forsvare «fienden», varslet om massakren og vitnet i rettsaken mot aktørene.

HELTEDÅD: Helikopterpiloten Hugh Thompson fikk stanset massakren, med ble utstøtt av sine egne i etterkant. Foto: AP Photo/Ntb
HELTEDÅD: Helikopterpiloten Hugh Thompson fikk stanset massakren, med ble utstøtt av sine egne i etterkant. Foto: AP Photo/Ntb

Thompson ble ansett som en forræder av mange i militæret, politikere og publikum. Piloten ble utstøtt og truet for det som i dag anerkjennes som en utrolig heltedåd.

– Jeg ble drapstruet på telefon. Jeg fant døde og lemlestede dyr ved utgangspartiet om morgenene, fortalte han til TV-programmet 60 Minutes.

Thompson slet med posttraumatisk stresslidelse, alkoholisme og mareritt grunnet opplevelsene.

Først i 1998, 30 år etter massakren, ble piloten og hans to kompanjonger hedret med Soldatmedaljen for innsatsen i My Lai.

Anger førte til selvmord

Livet skulle ikke fare vel med menig Varnado Simpson etter Vietnamkrigen. Han slet med alvorlige psykiske lidelser, og var inn og ut av sykehus. Simpson fikk diagnosen posttraumatisk stresslidelse, og var avhengig av sterke medisiner for å kunne fungere. Eks-soldaten slet med mareritt og frykt for at de drepte landsbyboerne skulle komme tilbake for å hevne seg på ham.

Simpson oppholdt seg innendørs i mange år, med gardinene trukket for. De fire timene han tilbrakte i My Lai som 19-åring fikk enorme konsekvenser resten av hans liv.

Da Simpson deltok i et nytt TV-program i 1989, var kontrasten stor til den rolige unge mannen fra 1970-dokumentaren. Han er blitt 41 år gammel, og sitter og rister under hele intervjuet. Denne gangen forteller Simpson hva han egentlig foretok seg under massakren.

Det startet med at han skjøt en kvinne som bar på en baby.

– Forstanden min bare forsvant og jeg begynte å drepe. Gamle menn, kvinner, barn, vannbøfler, alt. Jeg bare drepte. Den dagen i My Lai var jeg personlig ansvarlig for drapet på 25 mennesker. Fra å skyte dem, skjære over strupen, skalpere dem, kutte av hender og tunger. Jeg gjorde det, og jeg var ikke den eneste. Jeg visste ikke at jeg hadde det i meg, fortalte han i dokumentaren «Four hours in My Lai».

Simpson tilbrakte dagene med å bla i et fotoalbum med avisutklipp og Haeberles bilder av massakren. Til journalisten pekte han ut de han hadde myrdet på bildene, som inkluderte flere barn. På spørsmål om hvordan han orket å se på fotografiene, svarte han: «Fordi dette er livet mitt».

I 1977 ble Simpsons 10 år gamle sønn skutt og drept i en ulykke da noen tenåringer i nabolaget avfyrte skudd.

– Han døde i armene mine. Og når jeg så på ham, så han helt lik ut som det barnet jeg drepte. Og jeg sa, dette er straffen for å ha drept de menneskene, fortalte han senere.

I 1997 orket han ikke mer. Eks-soldaten begikk selvmord ved å skyte seg selv i hodet, 48 år gammel.

PSYKISK ØDELAGT: I 1989 snakket Varnado Simpson åpenhjertig om massedrapene. 8 år senere tok han sitt eget liv. Foto: Four hours in My Lai.
PSYKISK ØDELAGT: I 1989 snakket Varnado Simpson åpenhjertig om massedrapene. 8 år senere tok han sitt eget liv. Foto: Four hours in My Lai.

Ønsket å tilgi

Simpson fikk aldri vært med på minnemarkeringen i My Lai i 1998, 30 år etter massakren. Det var det ingen av hans medsammensvorne som heller gjorde. Heller ikke amerikanske diplomater eller andre fra offisielt hold valgte å delta.

Det gjorde imidlertid pilot Hugh Simpson og hans medsoldat Lawrence Colburn. Glenn Andreotta, den tredje kompanjongen, døde kun én måned etter å ha vært med på å stoppe My Lai-massakren. Han ble skutt i helikopteret sitt av Viet Cong under kamp, bare 20 år gammel.

BLE HYLLET: Hugh Thompson og Lawrence Colburn dro tilbake til My Lai i 1998 i forbindelse med massakrens 30 årsmarkering. Foto: AP Photo/Sakchai Lalit/ Ntb
BLE HYLLET: Hugh Thompson og Lawrence Colburn dro tilbake til My Lai i 1998 i forbindelse med massakrens 30 årsmarkering. Foto: AP Photo/Sakchai Lalit/ Ntb

Under 30-årsmarkeringen ble Thompson gjenforent med mange av de han reddet under massedrapene.

– Jeg skulle ønske teamet vårt hadde kunnet redde flere den dagen, sa han til de overlevende.

Thompson fortalte senere at en av kvinnene han hadde reddet spurte ham: «Hvorfor kom ikke de mennene som utførte disse handlingene hit sammen med deg?»

Deretter la hun til: «Så kunne vi ha tilgitt dem».