Dette hadde skjedd hvis vi droppet skuddår

Det er flere årsaker til at vi har skuddår hvert fjerde år, ifølge astrofysiker.

SKUDDÅR: Året 2024 er et såkalt skuddår, og har derfor totalt 366 dager. Foto: IMAGO/Christian Ohde
SKUDDÅR: Året 2024 er et såkalt skuddår, og har derfor totalt 366 dager. Foto: IMAGO/Christian Ohde

Det skjer hvert fjerde år: Det blir skuddår, og februar får én ekstra dag.

Men hvorfor har vi skuddår, og hva hadde skjedd dersom vi valgte å droppe skuddåret helt?

Ifølge forfatter og astrofysiker Eirik Newth ville det ført til flere endringer, som de fleste kanskje ikke er helt klar over.

Sommer i desember

– Vi sier at jorda går rundt sola på 365 dager, men det gjør den egentlig ikke, sier Newth til TV 2.

Han forklarer at jorda faktisk bruker 365,2422 dager – altså 365 dager og litt i underkant av seks timer – til å gå rundt sola.

Ifølge astrofysikeren hadde kalenderen kommet i utakt med året, dersom man ikke hadde justert med jevne mellomrom med skuddår:

– Da ville det for eksempel blitt slik at desember havnet utpå våren og sommeren, og kalenderen ville ikke lenger stemme med årstidene, forteller Newth.

Dette var et problem som stadig dukket opp i gamle dager. Romerne måtte blant annet ofte tilbakestille kalenderen sin, fordi de alltid hadde 365 dager per år.

– Så var det en gjeng astronomer på 1500-tallet som sa: «Dette må vi fikse». Da fikk vi en ny kalender som innførte skuddåret ved å legge til en ekstra dag i februar hvert fjerde år. Da tilbakestiller du året, slik at kalenderåret stemmer med årstidene, sier Newth.

Da ble den gregorianske kalenderen skapt, og det er denne kalenderen vi bruker den dag i dag.

Ifølge Store norske leksikon er skuddår år som er delelig på fire og ikke delelig med 100. Unntakene er år som er delelig på 400. Årene 1800, 1900 og 2100 er for eksempel ikke skuddår.

ASTROFYSIKER: Forfatter og astrofysiker Eirik Newth forteller at kalenderen hadde kommet i utakt, dersom vi ikke hadde hatt skuddår. Foto: Thomas Bjørnflaten/nyebilder.no
ASTROFYSIKER: Forfatter og astrofysiker Eirik Newth forteller at kalenderen hadde kommet i utakt, dersom vi ikke hadde hatt skuddår. Foto: Thomas Bjørnflaten/nyebilder.no

Viktig for bønder

Pave Gregor den 13. vedtok å innføre den gregorianske kalenderen i 1582. Flere katolske land valgte å innføre kalenderen dette året, og hoppet over ti dager for å tilpasse seg den nye versjonen.

Norge var et protestantisk land, og innførte ikke kalenderen før i år 1700. Da måtte også vi hoppe over ti dager for å justere kalenderen:

– Folk i Norge la seg 18. februar 1700, og våknet opp til 1. mars neste morgen, sier astrofysikeren.

Den gregorianske kalenderen har også hatt stor betydning for bøndene.

– De har alltid brukt kalenderen for å planlegge når de skal så og høste, forteller Newth.

Dersom kalenderen kom i utakt med årstidene, som for eksempel våronna, kunne det ha konsekvenser for planlegging av bøndenes jordbruk.

– Ekstremt viktig

Den julianske kalenderen, som ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr., hadde også skuddår, men justerte seg ikke nok. Derfor gikk man over til den gregorianske kalenderen.

– Mange av månedsnavnene vi har, er likevel fra den julianske kalenderen. For eksempel «juli», som er oppkalt etter Julius Cæsar; og «august», som er oppkalt etter keiser Augustus, sier Newth.

Gjennom årene har det vært flere metoder for å lage en kalender. Blant annet har det også vært vanlig å bruke månen eller sola som hjelpemiddel.

Flere var klar over at kalenderne kom i utakt, og hadde ulike metoder for å justere dette. Romerne la blant annet bare til en måned når det måtte passe seg.

Dette hadde nok ikke fungert i dagens samfunn, der man har kontakt med mennesker på andre siden av jordkloden og reiser verden rundt.

– Kalendere som er internasjonale og samkjørte er jo egentlig ekstremt viktig, sier astrofysikeren.

Han forklarer at dersom alle land hadde sine lokale datoer, kunne verdenssamfunnet sett annerledes ut. For eksempel ville det vært vanskelig med internasjonal handel og avtaler.