– Vil høyne nedskytingsprosenten
To eksemplarer av det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS er på vei til Ukraina fra USA. Det vil hjelpe ukrainske styrker stort, ifølge norsk militærekspert.
Etter nok et stort russisk missilangrep mot sivile ukrainske mål mandag, som førte til at rundt 80 prosent av hovedstadens Kyivs innbyggere var uten vann, lovpriset landets president det ukrainske luftforsvaret.
Luftforsvaret skal nemlig ha klart å skyte ned 45 av de 55 kryssermissilene Russland sendte mot Ukraina mandag morgen, ifølge president Volodymyr Zelenskyj.
Oberstløytnant Palle Ydstebø er hovedlærer i landmakt ved Krigsskolen. Han sier seg enig med den ukrainske presidenten i at landets luftforsvar den siste tiden har vært særdeles vellykket.
– Siden angrepene begynte for et par uker siden, har Ukraina skutt ned minst halvparten av alle kryssermissiler som har kommet inn, i utgangspunktet med sitt eget luftvern, sier han til TV 2.
Ydstebø omtaler andelen nedskutte russiske missiler som «bemerkelsesverdig høyt».
Men han presiserer at Ukraina kan skyte ned enda flere missiler i tiden fremover – når det norske luftvernsystemet NASAMS ankommer Ukraina.
– Det vil ytterligere høyne nedskytingsprosenten, slår han fast.
Uklart om norsk system er i Ukraina
Fra før har Ukraina mottatt ett Iris-t-system – et moderne tysk luftvernsystem som alene skal kunne beskytte en hel by. Tyskland skal levere ytterligere tre eksemplarer av dette systemet.
– De (Ukraina) har i det siste fått nyere vestlig luftvern. Det første som kom inn var tyske Iris-T, som Ukraina selv melder at de har 100 prosent treff med når de bruker, sier Ydstebø.
NASAMS er forkortelsen for Norwegian Advanced Surface to Air Missile System, og det er USA som har lovet Ukraina hele åtte eksemplarer av dette systemet. Systemet er delvis utviklet av Kongsberg Gruppen.
To eksemplarer er allerede på vei og vil ifølge en høytstående amerikansk militær tjenesteperson ankomme Ukraina i «veldig nær fremtid».
Ydstebø sier at han er usikker på om norske NASAMS faktisk allerede er i Ukraina, men sier at USA for to uker siden sa at de skulle være på plass innen tre uker.
Han peker på at Ukrainas vellykkede luftforsvar er en kombinasjon av et allerede etablert ukrainsk system og hvordan de nå vil klare å integrere de vestlige luftvernsystemene med dette systemet.
I løpet av høsten har Ukraina gjennomført flere motoffensiver som har fått russiske bakkestyrker til å slite. Blant annet har russiske forsyningslinjer både kommet under press og blitt brutt.
Et annet tegn på at Russland har slitt med bakkemannskaper, er at den russiske presidenten, Vladimir Putin, erklærte at han ville kalle inn 300.000 soldater fra de russiske reservestyrkene i det han omtalte som en «delvis mobilisering».
Denne er nå, ifølge Russland, gjennomført, og flere russere vil foreløpig ikke bli innkalt til militær tjeneste.
– Terrorbombing virker mot sin hensikt
Etter at Russland har opplevd mer motgang i Ukraina, har de altså gjenopptatt bombingen av byer og sivil infrastruktur, som de har vært kjent for tidligere i krigen og i andre kriger, som i Tsjetsjenia og Syria.
– Hvorfor treffer russerne vanlige folk og gjør livet vanskelig for dem som bor i blant annet landets hovedstad?
– Det er vel oppfatningen av at ved å gjøre livet surt for sivilbefolkningen, vil de da vende seg mot landets myndigheter og presse dem til å inngå en fred – altså på den måten nærmest å terrorisere befolkningen til å gi opp, sier Ydstebø, og legger til at dette er logikken bak terrorbombing.
Ifølge oberstløytnanten har det også vist seg i nesten samtlige kriger opp gjennom historien at terrorbombing ikke fungerer.
– Det eneste du oppnår er at hatet rettes mot fienden, og det er veldig klart hvem som står bak dette. Som regel virker alltid terrorbombing mot sin hensikt.
– Er på defensiven
På spørsmål om russerne nå bomber sivile mål fordi de ønsker å få fokus bort fra det som ellers skjer på slagmarken, sier Ydstebø:
– Ja, det er absolutt et element av det. Men det går også på hva de har å respondere med på ukrainske angrep.
– Og nå er det eneste de får til å angripe sivile mål, fordi i operasjonsområdene, både i sør ved Kherson og i nord i Luhansk og Kharkiv fylker, så er de på defensiven, og de presses tilbake av et stadig jevnt trøkk av ukrainske offensiver.
De fleste analytikere mener nå at Russland begynner å gå tomme for missiler, ifølge Ydstebø, som selv ikke vil spekulere over dette.
– Vi vet rett og slett ikke hvor lenge de kan holde det gående, sier han om den siste tidens missil- og droneangrep.