Våpenhvile i Nagorno-Karabakh
Separatisthæren møter aserbajdsjanske krav og legger ned våpnene.
Partene har blitt enige om en våpenhvile i Nagorno-Karabakh-regionen etter et døgn med storstilt Aserbajdsjans offensiv.
De armenske separatistene sier de vil legge ned våpnene, og i praksis fullt ut avvikle sine militære styrker i regionen.
Partene skal ha kommet til enighet om en avtale foreslått av Russland, etter at separatistene led en rekke tilbakeslag på slagmarken. I en uttalelse sier de armenske separatiststyrkene at de ikke hadde «noe valg» etter at Aserbajdsjan brøt gjennom deres forsvarslinjer.
Armenias regjering har meldt at den ikke var involvert i forhandlingene.
«Antiterroroperasjon»
Aserbajdsjan har også bekreftet våpenhvilen. De sier at armenske styrker i Karabakh har gått med på å «legge ned våpnene sine, forlate kampstillinger og militærposter og fullstendig avvæpne seg». Videre hevder de at våpen og tunge utstyr blir overlevert til den aserbajdsjanske hæren.
Tirsdag formiddag lanserte Aserbajdsjan en «antiterroroperasjon» i den konfliktfylte regionen. Kraftige kamper har pågått, og ifølge Armenia er minst 32 personer drept.
Det aserbajdsjanske angrepet er blitt kritisert av vestlige land og FN, mens Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ga det full støtte da han tirsdag talte i FNs hovedforsamling.
Våpenhvilen trådte i kraft klokken 11.00 norsk tid, men ifølge BBC kunne eksplosjoner fremdeles høres i regionen kort tid etter.
Les også: Ekspert overrasket over utviklingen
Nabolandene Aserbajdsjan og Armenia har vært i konflikt om Nagorno-Karabakh i flere tiår. Regionen tilhører Aserbajdsjan, men flertallet av befolkningen er etniske armenere.
Armenske separatister har også etablert sine egne myndigheter i området, selv om denne ikke er anerkjent av verdenssamfunnet.
I 2020 brøt det ut en ny krig mellom Aserbajdsjan og separatister med støtte fra Armenia. Krigen endte med våpenhvile etter halvannen måned.
Separatistene og aserbajdsjanske myndigheter skal ifølge meldinger holde samtaler torsdag.