Vinteren står for tur i Ukraina – slik bidrar nordmenn

Vinteren står for døra, og både hjelpeorganisasjonar og ukrainske styremakter slår alarm om manglande ressursar for å takle alle utfordringane i Ukraina.

Nordmenn reknar seg ofte som rause givarar. Men kor mykje har det norske folk gitt til krigsoffera så langt?

Minst 715 millionar

TV 2 har spurt dei åtte største hjelpeorganisasjonane, samt Vipps og Spleis. Oversikta viser at etter at krigen starta 24. februar, har privatpersonar og norsk næringsliv gitt minst 715 millionar kroner til ulike hjelpetiltak.

Sjå oversikta og kven som har samla inn mest lenger nede i artikkelen.

I tillegg har mange gitt bidrag direkte til ukrainske styremakter via innsamlingsplattformen United 24, som president Volodymyr Zelenskyj oppretta etter invasjonen.

United 24 skriv i ein epost til TV 2 at lovverket gjer at dei ikkje kan opplyse om kor masse nordmenn har gitt, men dei skriv at Norge ligg på 10. plass når det gjeld private donasjonar.

Brannbil-kolonner til Ukraina

I tillegg kjem utallige timar med dugnad frå frivillige, samt andre typar donasjonar som brannbilar og ambulansar.

– Eg er imponert over det norske folk. Det har gått over all forventning, seier Odd Steinar Rønne.

Han er styreleiar i den frivillige organisasjonen Norsk ukrainsk brann- og ambulansestøtte, NUBAS.

Under intervjuet flyr Rønne rundt på Rudskogen motorsenter i Viken. Han og andre frivillige er i ferd med å laste ein svær semitrailer med utstyr som dei skal levere til det ukrainske brannvesenet.

Les meir om det varme møtet mellom norske og ukrainske brannfolk nederst i saka!

– Den pallen må med, det er førstehjelpsutstyr. Den er prioritert. Og dei kassene med brannkle, seier Rønne mens han peikar og forklarer.

– Og ikkje minst aggregata!

Trucken kjem rundt hjørnet med ein redningsbåt.

Les mer

Les mer

– Denne gongen tar vi med tre redningsbåtar også, forklarer han til TV 2.

– Dei kjem altså i tillegg til åtte brannbilar og to ambulansar.

Skryt av givarviljen

Rønne sin telefon ringer konstant. Det tar mange veker å organisere kvar kolonne, og svært mange er involvert. Rønne har dagleg kontakt med brannvesenet i Ukraina, som fortel kva dei treng. Så er det å ringe rundt til brannvesen over heile Norge og be om donasjonar.

– Korleis har det gått så langt?

– Strålande, vi får faktisk donert det som blir etterspurt.

– Men dette er jo biler som er tatt ut av teneste her i Norge. Er dei gode nok til å bli sett inn i krigen?

– Ja, dei er gode nok. Det er særnorske reglar som tilseier at desse er tatt ut av norsk beredskap, seier Rønne, og peikar bortover rekka med brannbilar.

– Det er nok mange mindre brannvesen her til lands som gjerne ville hatt ein av desse i teneste, slår han fast.

Frå Svalbard til Ukraina

To av bilane har vore på reise lenge allereie. Dei blei donert av Store Norske og kjem heilt frå Svalbard.

Foto: Per Ivar Velve/Store Norske:

– Eg hadde aldri trudd at vi skulle få bilar heilt frå Svalbard. Men dette berre viser at absolutt heile brann-Norge stiller opp for å bidra til dette prosjektet, smiler Rønne.

Grytidleg neste morgon er det klart for avreise:

– Blir alt gjort på dugnad?

– Ja, folk tar ut ferie og avspasering for å bli med på dette. Og nokre av oss er pensjonistar slik at vi kan bruke tida vår på dette, seier Rønne.

Dette er den sjette og største kolonna med brannbilar og ambulansar som norske frivillige leverer. I alt 46 bilar er donert så langt.

– Det er jo berre ein dråpe i havet i forhold til behovet i Ukraina, men ukrainerane er klare på at bilane har gjort ein stor forskjell i områda dei er sett inn i, seier Rønne.

Dei får jevnleg videoar frå sine ukrainske kollegaer, som TV 2 har vist tidlegare.

Trur vinteren opnar lommebøkene

– Då er vi klare! seier Rønne oppglødd og svingar seg inn brannbilen. Det ristar i den svære doningen når den kraftige motoren startar opp. Rønne trykker på ein knapp og sirena ljomar.

– Den funka fint, ja, seier han, før han gir marsjordre via sambandet.

Kolonna startar så på den lange turen.

– Korleis har givarviljen frå folk flest utvikla seg gjennom krigen?

– Etter dei første månadane, sank den kraftig. Men i det siste har den tatt seg opp igjen, og i forkant av denne turen fekk vi masse økonomisk støtte. Det er ein kjempemotivasjon, fortel Rønne.

Han trur fokuset på vinterens utfordringar har bidratt til at folk igjen opnar lommebøkene.

– Det er store kostnader med dette prosjektet, og hadde det ikkje vore for det norske folk så hadde vi ikkje hatt sjans til å gjennomføre, for vi får absolutt ingen statleg støtte.

Merkar nedgang

Dei to første kolonnene med brannbilar blei arrangert i samarbeid med den frivillige organisasjonen Norsk Ukrainastøtte.

Organisasjonen blei starta av Arnstein Tranøy i 2014 då Russland annekterte Krim og krigen aust i landet starta. Han merkar tydeleg at engasjementet har avtatt.

– No er givarviljen omtrent tilbake til nivået før invasjonen i februar. Alle seier at dei gav pengar i mars, men krigen er ikkje over, seier Tranøy.

Hans organisasjon fokuserer både på humanitær hjelp og støtte til den ukrainske hæren.

– Men i det siste har vi sett at innsamlingane har tatt seg noko opp. Vi har oppnådd målet med enkelte innsamlingar, men ikkje alle. Det kjem heilt an på kva man samlar inn til, avsluttar Tranøy.

– Folk huskar kort

Veteran Aid Ukraine (VAU) har også merka langt mindre engasjement gjennom sommaren og hausten.

– Det er veldig trist at folk ikkje ser heilheta i det som skjer. Straum og bensin her i Norge er dyrt fordi det er relatert til Ukraina, seier Daniel Viksund, ein av initiativtakerane bak VAU.

– Folk huskar kort. Men eg håper det endrar seg no når vinteren begynner for alvor, seier Viksund.

Slik har det norske folk fordelt støtten på dei store hjelpeorganisasjonane. Tala er oppgitt av organisasjonane sjølve:

Over 1700 spleisar

Spleis har registrert heile 1751 spleisar som til saman har samla inn 58,6 millionar kroner. Spleis skriv i ein epost at rundt 30 millionar har gått til dei store hjelpeorganisasjonane, mens resten har gått til andre initiativ.

– Dei aller fleste spleisar har vore til privatpersonar og mindre organisasjonar som har hatt eit genuint ønske om å gjere ein forskjell for enkeltmenneske som er ramma av krigen, opplyser Bjørn Kjetil Hellestræ, dagleg leiar i Spleis.

Vipps har gått gjennom dei 20 største innsamlingane så langt. Dei har tatt vekk alle bidrag som har gått til enten Spleis eller dei åtte nevnte hjelpeorganisasjonane. Då står dei igjen med drøyt 16 millionar kroner som har blitt gitt til andre tiltak.

Alle organisasjonane opplyser at størstedelen av bidraga naturleg nok blei gitt i krigens første to månader. Fleire av dei understrekar at sjølv om folk gir langt mindre pengar no, så treng ikkje det å bety at engasjementet har dalt.

Enkelte av hjelpeorganisasjonane fortel også at dei merkar at givarviljen ser ut til å vere på veg opp igjen.

Ukrainsk brannvesen takkar

Etter to døgn på vegen, rullar kolonnen med brannbilar og ambulansar inn i Lviv fylke i Ukraina. Det blir eit hjerteleg gjensyn mellom norske og ukrainske brannfolk.

Brannsjefen i Dnipropetrovsk fylke, Igor Karelin, er ikkje i tvil:

– Desse bilane vil bli brukt hos oss i mange år, og vil redde fleire liv. Vi har også fått mange aggregat, noko som er svært viktig på grunn av dei daglege russiske angrepa mot vår infrastruktur, seier Karelin til TV 2.

Han viser til dei mange angrepa mot landets kraftverk, noko som skaper enorme problem med straumforsyninga.

Karelin fortel også at tidlegare donerte brannbilar allereie har bidratt til å redde mange liv.

– Brannbilane er veldig viktige for oss i denne vanskelege tida. Ambulansane er også viktige for å frakte sjuke og såra frå krigsområda, seier Karelin.

Etter overleveringa av køyretøy og utstyr, set dei norske frivillige kursen heim igjen for å starte jobben med neste kolonne.

– Vi har ein draum om å klare ei kolonne til før jul. Det er vårt store håp. Og dersom vi får støtte, så vil vil klare det, avsluttar Rønne.