Vi møter 7 år gamle Maxim og mamma Alisa. De har akkurat kommet seg ut fra den krigsherjede byen Mariupol. Foto: Bent Skjærstad / TV 2
Vi møter 7 år gamle Maxim og mamma Alisa. De har akkurat kommet seg ut fra den krigsherjede byen Mariupol. Foto: Bent Skjærstad / TV 2

– Vi måtte dra, eller dø!

Syv år gamle Maxim er livredd for å bli skilt fra mamma, Alisa. De to har levd i bomberegnet i syv uker. Etter seks dager på flukt gjennom frontlinjene lyktes de å komme seg i trygghet.

Vi er på et flyktningmottak utenfor byen Zaporizjzjia.

Dette er første trygge stedet de som flykter fra kampene i sør kommer til.

– På dette hjelpesenteret har vi hjulpet 106 000 mennesker, Aleksej Savitskij som er koordinator, flyktntningsenteret i Zaporizjzjia.

TRYGT: Dette flyktningmottaket har hjulpet over 100 000 mennesker som har forlatt krigsherjede byer i Ukraina. Foto: Simen Askjer / TV 2
TRYGT: Dette flyktningmottaket har hjulpet over 100 000 mennesker som har forlatt krigsherjede byer i Ukraina. Foto: Simen Askjer / TV 2
TRYGT: Dette flyktningmottaket har hjulpet over 100 000 mennesker som har forlatt krigsherjede byer i Ukraina. Foto: Simen Askjer / TV 2
TRYGT: Dette flyktningmottaket har hjulpet over 100 000 mennesker som har forlatt krigsherjede byer i Ukraina. Foto: Simen Askjer / TV 2
TRYGT: Dette flyktningmottaket har hjulpet over 100 000 mennesker som har forlatt krigsherjede byer i Ukraina. Foto: Simen Askjer / TV 2
TRYGT: Dette flyktningmottaket har hjulpet over 100 000 mennesker som har forlatt krigsherjede byer i Ukraina. Foto: Simen Askjer / TV 2

De som kommer hit pleier å være flyktninger fra den krigsherjede byen Mariupol, men i dag er det kun mennesker fra andre områder som nylig har blitt angrepet av russerne

– Jeg er ikke så redd for meg selv. Det er barna mine jeg bekymrer meg for, forteller Iryna, som har flyktet fra Mykhailivka.

Forsøker å redde sivile

En humanitær korridorer er nå åpnet fra Mariupol, for å frakte ut så mange sivile som mulig. Men ingen kommer, før plutselig Alisa og sønnen Maxim dukker opp sent på ettermiddagen.

FIKK FREMMED HJELP: Alisa og sønnen Maxim fikk hjelp fra noen de ikke kjente, til å komme seg ut fra Mariupol. De brukte seks dager på flukten. Foto: Bent Skjærstad / TV 2
FIKK FREMMED HJELP: Alisa og sønnen Maxim fikk hjelp fra noen de ikke kjente, til å komme seg ut fra Mariupol. De brukte seks dager på flukten. Foto: Bent Skjærstad / TV 2

– Jeg er så lettet at jeg kan gråte nå. Jeg føler meg roligere.

De har brukt seks dager på å komme seg hit fra Mariupol. Vanligvis ville turen tatt fire timer, sier mamma Alisa.

– Noen fremmede lot oss overnatte. Og i dag lot noen snille mennesker oss sitte på hit, forteller hun.

Mistet alt

Som så mange i den krigsherjede byen , mistet alt de har og eier.

– Ingen hus, ingen bil. Det samme har skjedd med foreldrene, ingen hus og ingen bil. Vi er hjemløse, sånn er det. Vi har ingen steder å bo. Sammen med ham starter livet på nytt nå.

Alenemoren har mistet kontakt med alle.

– Kanskje noen er der fortsatt. Det var ingen forbindelse den siste måneden, så vi klarte ikke å komme i kontakt med noen.

I syv uker har russernes angrep på byen pågått. De to har bodd i kjelleren siden det startet.

– Det var skrekkelig, grusomt. Konstant bombing. Den lengste stillheten varte i ti minutter. Og frykt. Vi bodde i kjelleren hele tiden.

Og de siste dagene har det bare blitt verre.

– Vi måtte dra eller dø.

NERVØS: 7 år gamle Maxim er rolig, men samtidig preget av å ha vært midt i krigen i ukesvis. Foto: Bent Skjærstad / TV 2
NERVØS: 7 år gamle Maxim er rolig, men samtidig preget av å ha vært midt i krigen i ukesvis. Foto: Bent Skjærstad / TV 2

Klamrer seg til mamma

Syv år gamle Maxim ser rolig ut når vi møter ham, men frykten sitter i den lille gutten. Vaktsomt ser han seg rundt hele tiden mens vi prater med dem. Og når det smeller i en bildør skvetter han godt.

– Han er som klistret til foten min. Han er redd for å forlate meg i ett sekund etter alt som har skjedd. Han er livredd for å forlate meg.

Det er godt å være på det som føles som trygg grunn, men uroen slipper ikke taket.

– Stillhet, all type stillhet føles som noe ondt. Som om noe vil skje hvert øyeblikk.

MISTET ALT: Mottaket i Zaporizjzjia har en endeløs strøm av mennesker som har mistet alt de eier. Foto: Simen Askjer / TV 2
MISTET ALT: Mottaket i Zaporizjzjia har en endeløs strøm av mennesker som har mistet alt de eier. Foto: Simen Askjer / TV 2
MISTET ALT: Mottaket i Zaporizjzjia har en endeløs strøm av mennesker som har mistet alt de eier. Foto: Simen Askjer / TV 2
MISTET ALT: Mottaket i Zaporizjzjia har en endeløs strøm av mennesker som har mistet alt de eier. Foto: Simen Askjer / TV 2
Bilder fra to ulike mottak for flyktninger i Zaporizhzhia, 20.04.22 Foto: Simen Askjer / TV 2
Bilder fra to ulike mottak for flyktninger i Zaporizhzhia, 20.04.22 Foto: Simen Askjer / TV 2
Bilder fra to ulike mottak for flyktninger i Zaporizhzhia, 20.04.22 Foto: Simen Askjer / TV 2
Bilder fra to ulike mottak for flyktninger i Zaporizhzhia, 20.04.22 Foto: Simen Askjer / TV 2
Bilder fra to ulike mottak for flyktninger i Zaporizhzhia, 20.04.22 Foto: Simen Askjer / TV 2
Bilder fra to ulike mottak for flyktninger i Zaporizhzhia, 20.04.22 Foto: Simen Askjer / TV 2