– Vi betaler mer for akkurat like store leveranser som før

– Prisene på militærutstyr og ammunisjon skyter i været. Akkurat nå betaler vi mer og mer for akkurat like store leveranser som før, sier den nederlandske admiralen Rob Bauer til nyhetsbyrået Reuters lørdag. Han er leder for Natos militærkomité, og utdypet forsvarsalliansens problem etter et møte i Oslo lørdag.

– Det betyr at vi ikke kan være sikre på at økte forsvarsbudsjetter faktisk fører til økt sikkerhet, sier han.

Ammunisjon for 2,6 milliarder

En stor bekymring har vært mangelen på 155 mm artilleriammunisjon. Det ukrainske militæret bruker opp til 10.000 granater av denne typen om dagen, skriver Reuters. Under større offensiver har nyhetsbyråer meldt om så mange som 60.000 granater om dagen.

Jens Stoltenberg har flere ganger gitt uttrykk for bekymring, og i juni advarte han Ukraina om at de brukte ammunisjon mye raskere enn vestlige land er i stand til å produsere dem.

Nato har ønsket en økt våpenproduksjon for å dekke behovet for våpen og utstyr, som har skutt i været siden Russland angrep Ukraina. I tillegg til å styrke det ukrainske forsvaret, vil Nato også fylle på sine egne lagre av utstyr og ammunisjon.

Norge er blant landene som har økt produksjonen. I januar i år kunngjorde Nammo på Raufoss at de hadde inngått en stor kontrakt med staten, som blant annet innebar 25.000 artillerigranater til vårt eget forsvar og det ukrainske forsvaret.

Når ukrainerne bruker 10.000 slike granater om dagen, varer ikke 25.000 artillerigranater lenge. Og prislappen på kontrakten: 2,6 milliarder kroner.

Halvannen måned senere ble bestillingen økt til 4,6 milliarder.

Lørdag varsler forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at de første nye artillerigranatene fra Nammo går inn i den norske beholdningen i løpet av året.

Men det er langt igjen før Nato og Ukraina har dekket behovet. Produksjonen må opp, og til det trengs det økte investeringer, sier Bauer til Reuters.

Ønsker flere private investorer

Bauer ønsker flere private investeringer i forsvarssektoren, slik at de kan få dekket mer av etterspørselen. Han ber pensjonsfond og banker slutte med å merke våpenproduksjon som uetisk.

– Stabilitet over tid må være viktigere enn kortsiktig profitt. Og vi har sett i Ukraina at krigen er en hendelse som rammer hele samfunnet, sier Bauer.

Han peker på at investorer som vil beskytte de økonomiske verdiene sine har en strategisk interesse av at vesten kan forsvare seg.

– 40 prosent av den ukrainske økonomien gikk opp i røyk i krigens første dager. Det var i stor grad snakk om privat kapital, og de pengene er borte nå, sier han.

Oljefondet utelukker våpengiganter

Bauer nevner ikke eksempler på konkrete selskaper som er utelukket fra fondsinvesteringer, men på listen over etiske utelukkelser fra Norges Banks Investment Management finner vi blant annet Lockheed Martin Corp og ATK. Selskapene ble utelukket fra investeringer fra oljefondet i tråd med Finansdepartementets etiske motiverte retningslinjer for investeringer i 2005 fordi de var involvert i produksjon av klasevåpen. Etter at de avsluttet den produksjonen, ble utelukkelsen opprettholdt fordi selskapene var involvert i produksjon av atomvåpen.

Også private sparefond som fokuserer på bærekraft, miljø og sosial urett, forplikter seg ofte til å utelukke selskaper som er involvert i forskjellige typer våpenproduksjon og konflikter.

Forsvarsminister Gram bekymret

Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram varsler flere våpendonasjoner til Ukraina, men erkjenner at lagrene – både i Norge og resten av Europa – begynner å gå tomme, både for gammelt materiell og det som er i bruk, men som kan avses.

– Det totale bildet i hele Europa, er at de store lagrene ikke er der lenger. Vi har i 30 år bygget ned Forsvaret. Det merkes nå, sier Gram til NTB.

Han sier det da er viktig å få opp produksjonskapasiteten.

Han er selv ansvarlig for departementet som gir store deler av Norges Ukraina-støtte. Så langt i år har Norge gitt 18,5 milliarder. Rundt 10 av dem er militær støtte.

Gram sier at støtten gis langs fire løp:

• Opptrening som Norge gir her og bidrar til andre steder.
• Nye innkjøp fra våpenindustrien.
• Penger inn i internasjonale fond til våpenkjøp.
• Å ta fra egne beholdninger både av gammelt materiell, men ikke bare det:

– Vi har tatt fra egne beholdninger som vi mener vi strengt tatt har behov for selv. Der må vi vurdere eget beskyttelsesbehov opp mot presserende behov i Ukraina.

Og at behovet i Ukraina er presserende, fremgår tydelig av tallene. Selv om Norge gir materiell vi strengt tatt har behov for selv, bruker Ukraina ammunisjon og materiale raskere enn de kan produseres i dag.