Chile:

– Utrolig farlig

Sergio flyktet fra terrorveldet i Chile på 70-tallet. Nå advarer han om at apatien sprer seg i landet.

KONFLIKT: En maskert mann slåss med et medlem av kommunistpartiet under 50-årsmarkeringen av det chilenske militærkuppet. Foto: Javier Torres / AFP / NTB
KONFLIKT: En maskert mann slåss med et medlem av kommunistpartiet under 50-årsmarkeringen av det chilenske militærkuppet. Foto: Javier Torres / AFP / NTB

Den politiske situasjonen i Chile vekker stadig debatt, også i Norge. 

Blant annet har NRK-suksessen «Makta» vært innom tematikken. I en seanse på AUFs sommerleir på Utøya, har Ap-nestor Reiulf Steen (spilt av Jan Gunnar Røise) en monolog om kuppet i Chile.

Steen-karakteren sier blant annet at militærkuppet har fjernet muligheten for en velfungerende sosialiststat i Chile. 

Den fremstillingen har skapt reaksjoner. I Norge har blant annet den liberale tankesmien «Civita» reagert med et innlegg der de skriver at Chiles sosialisme ikke hadde fungert, kupp eller ikke.

Sosialistisk paradis eller undertrykkende høyre-diktatur - hvorfor fortsetter det politiske landskapet i et sør-amerikansk land å fascinere i så mange tiår?

Sterk nasjonalisering

Salvador Allende ble i 1970 den første sosialistiske presidenten som kom til makten på demokratisk vis i Sør-Amerika. Han innførte reformer som gikk ut på å nasjonalisere kobbergruvene og store deler av den chilenske industrien.

KUPP: Salvador Allende døde under Pinochets statskupp i 1973, 65 år gammel. Foto: Eduardo Di Baia / AP / NTB
KUPP: Salvador Allende døde under Pinochets statskupp i 1973, 65 år gammel. Foto: Eduardo Di Baia / AP / NTB

I tillegg innførte han programmer for å gi bedre levevilkår for menneskene i Chile.

– Han nådde 3.500.000 barn med melk, noe som var betraktelig mer enn tidligere lignende programmer. Dette hadde en positiv effekt på barnedødeligheten, forteller Ann Cathrin Corrales-Øverlid, forsker ved Universitetet i Bergen, til TV 2.

FORSKER: Ann Cathrin Corrales-Øverlid har forsket på Latin-Amerika ved Institutt for sosialantropologi, ved Universitetet i Bergen. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2
FORSKER: Ann Cathrin Corrales-Øverlid har forsket på Latin-Amerika ved Institutt for sosialantropologi, ved Universitetet i Bergen. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

Allende hadde mange motstandere. Corrales-Øverlid trekker frem den chilenske overklassen og høyresiden, samt USA og amerikanske selskaper som hadde interesser i landet. De var mot Allendes reformer.

Allende klarte å holde inflasjonen nede i begynnelsen av sin periode, men utover i presidentskapet begynte den å stige.

– Det var ikke alt som fungerte helt slik man ønsket. Han gjorde ting som folk var fornøyd med, men man hadde høy inflasjon og økonomisk krise, sier Corrales-Øverlid.

Det blodige kuppet 

Etter tre år hadde også store deler av den chilenske hæren vendt Allende ryggen. Den 11. september 1973 utførte forsvarssjef Augusto Pinochet et militærkupp. 

Militæret tok kontroll over landet og angrep blant annet presidentpalasset i hovedstaden Santiago, der Allende oppholdt seg.

Allende holdt sin siste radiotale derifra før han døde. Det var lenge uklart om presidenten ble drept eller om han tok sitt eget liv, men chilensk høyesterett konkluderte i 2014 med at Allende begikk selvmord.

Hans sosialistiske styresett tok dermed slutt og Pinochet tok til seg makten.

 – Pinochet oppløste kongressen og innførte et militærdiktatur. Han førte en undertrykkende politikk, forteller Corrales-Øverlid.

DIKTATOR: Det var Allende selv som hadde utnevnt Pinochet til forsvarssjef. Foto: Bill Nicholson / AP
DIKTATOR: Det var Allende selv som hadde utnevnt Pinochet til forsvarssjef. Foto: Bill Nicholson / AP

Fagforeninger og streiker ble forbudt, og landet ble preget av en sterk sensur. Det er dog den ekstreme voldsbruken som står igjen som det mest brutale ved Pinochets diktatur.

– Det hemmelige politiet drev med fengsling og tortur av de som hadde støttet Allende. Rapporter utarbeidet i ettertid dokumenterer over 3000 drap og forsvinninger, men mange mener at det er store mørketall, beretter Corrales- Øverlid.

Hun forteller at det er funnet bevis på at om lag 38.000 mennesker ble ofre for tortur og at over 200.000 chilenere forlot landet. 

Flukten til Norge

Sergio Blamey var politisk aktiv på venstresiden da Pinochet tok makten i 1973. Fire år senere tok han veien til Norge som flyktning. Han fikk selv oppleve volden som utspilte seg i Chile etter kuppet.

– J­eg ble arrestert og torturert, flere av de som ble arrestert samtidig som meg har enten forsvunnet eller blitt drept, forteller Blamey til TV 2.

ENGASJERT: Sergio Blamey er aktivt styremedlem i Latin-Amerikagruppene Bergen. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2
ENGASJERT: Sergio Blamey er aktivt styremedlem i Latin-Amerikagruppene Bergen. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

Blamey forteller om hvordan han ble plassert på fangeleir. Da en kommisjon fra Røde Kors kom til landet i 1976, ble flere av landets tortursentre og fangeleirer tømt.

– De slapp meg ut, men samtidig fikk jeg beskjed om at jeg kom til å bli hentet inn igjen etter at de internasjonale organisasjonene forlot Chile, mimrer Blamey.

Deretter startet fluktreisen som førte den unge Sergio til sitt nye liv i Norge. Blamey er i dag opptatt av at man aldri skal glemme det som hendte i Chile.

– Chile den gang var en terroriststat. De kontrollerte hele befolkningen og man hadde ikke muligheten til å utrykke seg. Gjorde du det, ble du torturert eller drept. Man kan trekke mange paralleller fra den gang til nå. Og jeg syns det er veldig viktig å reagere mot slike situasjoner, mener Blamey.

Han er blant de som kritiserer privatiseringen som har vært i Chile etter Pinochet kom til makten. Han mener at dette hemmer mulighetene til folket i Chile. 

BERGENSER: Blamey bosatte seg i Bergen etter han ankom som flyktning. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2
BERGENSER: Blamey bosatte seg i Bergen etter han ankom som flyktning. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

– Høyresiden snakker om friheten til å bestemme. Men hvem er det som bestemmer? Du eller lommeboken. Du kan kjøpe seg frem, men du mister den friheten når du ikke har disse ressursene, sier Blamey

Grunnloven i Chile er fortsatt den som ble vedtatt i 1980 da landet var under Pinochets diktaturstyre. 

De siste årene har det chilenske folket tatt til orde for en ny grunnlov. To valgrunder har funnet sted. Først i 2022 og nå nylig i desember 2023. Sterk polarisering preger debatten og ingen nye versjoner av grunnloven har gått gjennom.

Også i grunnlovsavstemmingene har Blamey engasjert seg og forsøkt å få innbyggerne i hjemlandet til å engasjere seg. Men han merker at menneskene i hjemlandet kjenner på apati.

–  Etter diktaturet har det vært mange regjeringer, som ikke forandret sitasjonen til folket. Da blir du veldig apatisk. Du tror ikke på politikk, og det er utrolig farlig, advarer Blamey

Mislykket endring

UiB-forsker Corrales-Øverlid har et lignende resonnement som Sergio Blamey.

– Etter to mislykkede forsøk på å vedta en ny grunnlov har nok folk begynt å miste troen på at dette er veien til sosial endring, i alle fall akkurat nå, sier Corrales-Øverlid.

Den politiske situasjonen i Chile i dag er komplisert, og det er ulike synspunkter på hvordan man ser på årene under Pinochets regime.

STØTTER: En kvinne protesterer under avstemmingen over den første radikale grunnloven i 2022 og viser sin støtte til Pinochets arv. Foto: Pablo Sanhueza
STØTTER: En kvinne protesterer under avstemmingen over den første radikale grunnloven i 2022 og viser sin støtte til Pinochets arv. Foto: Pablo Sanhueza

– Det er de som har vært misfornøyd med Allende og som syns at Pinochet fikk orden på økonomien og landet igjen, sier Corrales-Øverlid

Hun presiserer at Pinochets økonomiske politikk også førte til store sosiale ulikheter som fortsatt preger det chilenske samfunnet.

– Kollapset

Chilerne har mistet troen på en ny grunnlov. Hva er det som opptar landet fremover nå?

– Oppropet for endring som kom med studentprotestene i 2019, har kollapset, sier Ernesto Semán, professor i Latin-Amerikansk historie ved Universitetet i Bergen.

Han forklarer at den nåværende administrasjonen til president Gabriel Boric, som leder venstrealliansen Apruebo Dignidad, er et resultat av engasjementet fra 2019. Men at mye av denne optimismen har dabbet av.

– Boric prøver å lage en moderne progressiv stat, i et land som ikke har det, sier Semán.

Spørsmål om bruken av naturressurser, spesielt lakseoppdrett, som er Chiles nest største eksport, står i midten av det hele. Her konsentrerer seg problematikken mellom venstre og høyre fløy.

DØDE: I 2021 døde over 4,200 tonn med laks på grunn av dødelige alger i Chile. Foto: Alvaro Vidal / AFP / NTB
DØDE: I 2021 døde over 4,200 tonn med laks på grunn av dødelige alger i Chile. Foto: Alvaro Vidal / AFP / NTB

– Boric har ikke klart å føre en politikk som kan gjøre dette bærekraftig, forteller Semán.

Ifølge Seman har Boric sin radikale administrasjon ikke fått til å utføre de radikale endringene han gikk til valg på. Og at den mer organiserte og mindre oppstykkede høyresiden derfor har en sterkere posisjon. Spesielt frem mot Chiles neste presidentvalg i 2025.

  – Chilenerne er lei av valg, det har vært fem valgrunder i løpet av de siste fem årene, avslutter Ernesto Semán.