USA hjemsøkes fortsatt av Irak-krigen 20 år etter
Irak-krigen svekket USAs innflytelse og framstår i dag som et enormt strategisk feilgrep, ifølge tidligere amerikanske UD-topper.
Mandag var det nøyaktig 20 år siden store amerikanske bakkestyrker rykket inn i Irak.
I forkant hadde det vært omfattende luftangrep mot hæren til den irakiske diktatoren Saddam Hussein. Noen uker senere var han styrtet fra makten. 1. mai holdt president George W. Bush en tale der han erklærte «oppdrag utført».
Det stemte ikke, og Irak ble i stedet åsted for en krig som skulle koste flere tusen amerikanere og flere hundre tusen irakere livet.
– Det var bare én oppside, at Saddam Hussein ble fjernet, alt annet ble verre, sa tidligere Nupi-sjef Sverre Lodgaard nylig til NTB.
Fant ikke våpen
En av USAs hovedbegrunnelser for invasjonen var at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen. Slike våpen ble ikke funnet, og anklagen viste seg å ikke stemme.
Hussein hadde brukt kjemiske våpen på 1980-tallet, men Iraks program for utvikling av masseødeleggelsesvåpen var for lengst avviklet da Bush gikk til krig.
En annen viktig begrunnelse, i kjølvannet av terrorangrepene mot USA i 2001, var bekjempelse av terrorisme. I Irak ble resultatet i stedet at nye terrorgrupper vokste fram i kaoset etter invasjonen. I 2014 ble store deler av Irak og nabolandet Syria erobret av den ekstreme islamistgruppen IS.
Etter at Saddam Hussein var avsatt, fikk USAs erkefiende Iran mye større innflytelse i Irak. Det sjiamuslimske regimet i Iran allierte seg med sjiamuslimske politikere, opprørere, befolkningsgrupper og religiøse ledere i nabolandet.
USA trakk seg til slutt ut av Irak i 2011. Men først etter at IS ble slått i 2017, ble landet mer stabilt.
– Katastrofe
Mens det i USA var bred politisk oppslutning om Irak-krigen i 2003, er situasjonen motsatt i dag. Ledende politikere i begge de store partiene er enige om at invasjonen var et feilgrep.
Nyhetsbyrået Reuters har spurt flere tidligere amerikanske UD-topper om hva de tenker om krigen i dag. Tidligere viseutenriksminister Jim Steinberg svarer «unødvendig», mens Larry Wilkerson bruker ordet «katastrofe». Wilkerson var stabssjef for utenriksminister Colin Powell, som i FNs sikkerhetsråd påsto at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.
En som går enda lenger, er tidligere viseutenriksminister Richard Armitage. Han kaller Irak-invasjonen et strategisk feilgrep på størrelse med Adolf Hitlers invasjon av Sovjetunionen i 1941.
Blant de få som fortsatt mener det var riktig å invadere Irak, er USAs tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton. Han tror Saddam Hussein igjen kunne skaffet seg masseødeleggelsesvåpen på et senere tidspunkt – selv om han ikke hadde slike våpen da Bush gikk til krig.
Historiske protester
Jim Steinberg, også han tidligere viseutenriksminister, peker på at Irak-krigen førte til at USA mistet internasjonal innflytelse.
– Det samlede resultatet har vært dårlig for amerikansk tyngde og innflytelse, og dårlig for vår evne til å inngå partnerskap med land i regionen, mener han.
I forkant av invasjonen manglet det ikke på advarsler fra eksperter på Irak og Midtøsten. Også mange vanlige mennesker i mange land forsto at konsekvensene kunne bli svært negative.
Demonstrasjoner mot den forestående krigen ble holdt over store deler av verden i januar og februar 2003. Mellom seks og ti millioner mennesker deltok i koordinerte demonstrasjoner 15. februar, ifølge BBC.
Samlet sett var dette den største protestaksjonen i verdenshistorien, ifølge forskere. I Oslo marsjerte 60.000 mennesker i gatene med krav om at krigen måtte avlyses.
Bondevik sa nei
Men president George W. Bush og hans medarbeidere lyttet ikke til protestene. I stedet ba de allierte land om å delta i invasjonen.
Frankrike og Tyskland sa nei, og det gjorde også Norges daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF). Storbritannias statsminister Tony Blair valgte i stedet å delta.
Siden stormaktene var uenige, ble det ikke gjort noe vedtak om militær inngripen i Irak i FNs sikkerhetsråd. Mange juridiske eksperter mener derfor at invasjonen var et brudd på folkeretten.
I etterkant av invasjonen brøt det ut krig mellom irakiske opprørsgrupper på den ene siden, og amerikanske og britiske soldater og nye irakiske regjeringsstyrker på den andre.
Flere tusen amerikanske soldater ble drept. Anslagene over antall irakere som mistet livet, enten i krigshandlinger eller som følge av indirekte årsaker, spriker mellom 200.000 og 600.000.
Russisk propaganda
Den økonomiske kostnaden har også vært høy. Krigføringen i Irak og Syria har så langt kostet USA 1.790 milliarder dollar, ifølge en analyse gjort ved Brown University i USA.
I senere år har kritikk av invasjonen blitt mer utbredt i amerikansk innenrikspolitikk. Donald Trump hadde dette som en av sine saker i valgkampen før han ble president.
Ett land som sterkt mislikte invasjonen, var Russland. Kritikk av Irak-krigen, USAs forsøk på regimeendringer og påstander om vestlig dobbeltmoral har i en årrekke vært et gjennomgangstema i russisk propaganda.
– Dette brukes kontinuerlig, sier Nupi-forsker Julie Wilhelmsen til NTB.
Kritikken av Irak-invasjonen har hatt gjenklang også i andre ikke-vestlige land, ifølge Wilhelmsen. Hun tror minnene fra 2003 kan ha gjort det vanskeligere for Vesten å samle resten av verden i en felles front mot Russland etter invasjonen av Ukraina.