UT AV RUSSLAND: En gruppe unge russere kommer gående over genseovergangen Verkhny Lars i Georgia fredag. På den russiske siden av grensen er det lange køer av russere som vil ut av landet. Foto: Shakh Aivazov/AP
UT AV RUSSLAND: En gruppe unge russere kommer gående over genseovergangen Verkhny Lars i Georgia fredag. På den russiske siden av grensen er det lange køer av russere som vil ut av landet. Foto: Shakh Aivazov/AP

Unge menn flykter fra Russland: – Det er kaos og panikk

TBILISI (TV 2): Køene for å krysse grensen fra Russland til Georgia er flere kilometer lange. – Det står om livet for mange, sier russiske Aleksandra. Hun hjelper landsmenn med å komme seg ut før de blir sendt i krigen.

Umiddelbart etter at Russlands president Vladimir Putin onsdag kunngjorde delvis mobilisering av reservestyrkene i landet, ble flyavganger til land som Georgia, Armenia og Tyrkia utsolgt.

Dette er land russere kan reise til uten visum.

Så begynte biler å strømme til landegrensene, og fredag var køen for å komme inn i Georgia rundt ti kilometer lang.

– Jeg hører folk har sittet i 36 timer og ventet for å krysse grensen, sier russiske Aleksandra, som TV 2 møter i Georgias hovedstad Tbilisi.

PANIKK: Russiske Aleksandra lever i eksil i Georgia. Hun sier mobiliseringsordren i Russland har ført til panikk hos mange i hjemlandet hennes. Foto: Sorosh Sadat / TV 2
PANIKK: Russiske Aleksandra lever i eksil i Georgia. Hun sier mobiliseringsordren i Russland har ført til panikk hos mange i hjemlandet hennes. Foto: Sorosh Sadat / TV 2

Hun sier de siste dagene har vært preget av panikk og kaos. At folk er på telefonene sine konstant, og leter etter en vei ut av Russland og vekk fra innkallelse til krigen.

– Unge menn flykter i hopetall. Og jeg forstår godt hvorfor. De har ikke lyst til å dra til Ukraina og drepe folk, eller bli drept selv, sier hun.

Selv har Aleksandra de siste dagene blitt nedringt av folk som lurer på om hun kan hjelpe dem med å komme til Georgia så fort som mulig.

Flyktet selv

Og 25-åringen fra St. Petersburg vet hvordan det er å flykte fra Russland. Det gjorde hun selv i mars, kort tid etter at Putin sendte invasjonsstyrkene inn i Ukraina.

– Jeg fryktet for min egen sikkerhet. Jeg var redd for å bli straffeforfulgt og havne i fengsel, sier den tidligere journalisten.

Grunnen er at hun har deltatt i protester mot det russiske regimet, og så hvordan myndighetene strammet grepet ytterligere for å hindre opposisjon.

Ved hjelp av venner i Georgia, kom hun seg til Tbilisi, hvor hun nå har fått seg jobb og leilighet.

– Nå er det min tur til å hjelpe andre, sier hun.

For mange av de russiske vennene hennes ble igjen. De sa de ville bli i Russland og heller reise om situasjonen forverret seg. Og nå har det skjedd.

– Nå har mange flere reist, eller de er i ferd med å reise. De ser at de ikke har mye tid. Folkeavstemningene i Ukraina er i gang, og situasjonen vil bli verre dag for dag. Ingen er trygge.

Iløpet av de neste dagene og ukene forbereder Aleksandra seg på at leiligheten hennes vil fungere som et lite transittmottak for russere som kommer til Tbilisi, og som ennå ikke har noen steder å bo.

– Jeg har vært ute og handlet puter og andre nødvendigheter i dag. De første overnattingsgjestene kommer i kveld.

Fiender

Russere som kommer til Georgia kan ikke regne med å bli tatt i mot med åpne armer av landets innbyggere.

Etter krigen i 2008 er 20 prosent av Georgia okkupert av Russland. Mange ser derfor på russere som fiender.

DRA HJEM: Mange georgiere liker ikke at det kommer så mange russere til landet nå. Foto: Mariel Mellingen/TV 2
DRA HJEM: Mange georgiere liker ikke at det kommer så mange russere til landet nå. Foto: Mariel Mellingen/TV 2

Siden invasjonen startet i februar, har det kommet opp mot 400.000 russere til Georgia, ifølge lokale medier. Mange har reist videre eller tilbake, men rundt 35.000 har slått seg ned i landet, som har en total befolkning på rundt 3,7 millioner mennesker.

Og nå ser man starten på en ny bølge.

– Det er forferdelig at det kommer så mange russere hit nå, sier en drosjesjåfør oppgitt til TV 2.

Overalt i Tbilisi, på fortauene, kafeer og på kjøpesentre, høres russisk språk.

– Jeg kan snakke russisk, men jeg ville bare ikke hjelpe dem, sier en butikkansatt, etter at TV 2 ser at noen russiske kunder avvises ved disken.

RUSSISK: Overalt i Tbilisi hører folk snakke russisk. Foto: Sorosh Sadat / TV 2
RUSSISK: Overalt i Tbilisi hører folk snakke russisk. Foto: Sorosh Sadat / TV 2

Aleksandra sier hun har blitt møtt med holdninger som at «dere feiginger burde ikke komme hit, men blitt i Russland og demonstrert».

Men selv mener hun at hun kan få gjort mer for endring i Russland i eksil, enn om hun hadde blitt værende i St. Petersburg.

– Der ender man fort opp med å tilbringe mange år i fengsel. Det er jo bare uklokt.

– Fedre, ektemenn og sønner vil dø

Samtidig er det spesielt for Aleksandra å følge utviklingen i hjemlandet fra eksil.

– Jeg klarer ikke engang å forestille meg nivået av panikk som når utarter i moderlandet.

Og når det gjelder den politiske utviklingen i Russland, ser hun dystert på fremtiden.

– Jeg ser ikke noe håp for Russland. Vi er på feil side av historien. Mitt eget land er blitt det verste marerittet for en hel verden, sier hun.

Men hun tror mobiliseringen kanskje kan bli et vendepunkt.

VENDEPUNKT: Aleksandra tror beslutningen om å mobilisere kan bli svært upopulær i Russland. Foto: Sorosh Sadat / TV 2
VENDEPUNKT: Aleksandra tror beslutningen om å mobilisere kan bli svært upopulær i Russland. Foto: Sorosh Sadat / TV 2

Selv om hun mener at støtten til Putin og krigen som vises i meningsmålinger er overdrevet, er det ingen tvil om at mange i Russland støtter det som skjer.

Men krigen som blir utkjempet langt unna, og som så langt har vært noe de bare har fulgt på TV, kommer nå inn i hjemmene til folk.

– Nå vil krigen ta folks fedre, ektemenn og sønner. Mange av de som blir hentet nå, vil ikke komme tilbake. Disse menneskene er ikke forberedt på å slåss mot ukrainerne. Dette er jo bare galskap, sier Aleksandra.

Hun innrømmer at det kanskje høres slemt ut, men hun håper at det vil være en oppvekker når folk begynner å miste de de er glade i.

Tør ikke reise tilbake

På spørsmål om hun ser for seg at hun vil flytte tilbake til Russland, svarer Aleksandra kontant nei.

– Jeg kan ikke engang reise hjemom for å ordne med papirer, eller få fikset tannreguleringen min. Det er ikke trygt, sier hun.

– Hvordan føles det å vite at du ikke kan reise tilbake til hjemlandet?

– Jeg tenker at jeg har tatt Russland med meg. Jeg har tatt med meg mitt språk, litteraturen min. Og vennene mine er her i Georgia.