– Tyranni og undertrykkelse er på vei tilbake

– Krigen er en tragedie for ukrainere, men også farlig for oss andre, sier han.
En lang rekke svarte biler med politieskorte ruller opp foran «Checkpoint Charlie». Jens Stoltenberg er på historisk grunn.

På 70-tallet kjørte faren Thorvald, søsteren Camilla og unge Jens med bil inn i Øst-Tyskland. De kunne krysse grensen fra vest og slippe ut igjen, fordi de var norske. Andre ble skutt på flukten fra øst til vest.

Han bruker besøket til å advare verden.

– Tyranni og undertrykkelse kommer tilbake. Vi ser det i Ukraina, sier Stoltenberg.

I dette intervjuet med TV2 snakker Stoltenberg om tyngre våpen til Ukraina, faren for sabotasje i Nordsjøen, Putin og Russlands styrke nå.

Ikke hans følelser

Stoltenberg minner om hva som står på spill i dagens Europa.

– Krigen handler også om verdier og samfunnssystemer. Demokrati og frihet opp mot undertrykkelse og ufred, som dessverre Putins regime i Moskva står for.

Da Stoltenberg krysset Berlin-muren i ungdommen kontrollerte Sovjetunionen landene i Øst-Europa. Jernteppet hadde senket seg over Europa. Berlin-muren delte kontinentet i to. Krigen var kald den gangen.

– Hva mener du med at tyranni og undertrykkelse kommer tilbake?

– Russland er et regime som undertrykker, fengsler journalister, dreper folk som står opp mot regimet, forbyr homofili, forfølger de som står for pressefrihet og demokrati.

– Blir du sint på Putin?

– Det handler ikke om mine personlige følelser. Det handler om den tragedien dette er for millioner av ukrainere. Tusener har mistet livet. Tusener som er skadd. Alle de som lever i redsel og frykt for bombeangrep som skjer nesten daglig.

– Men blir du følelsesmessig fortvilet inne i mellom?

– Jeg vil ikke gjøre dette til et spørmål om mine følelser, fordi det er så lite i forhold til den store smerten millioner av mennesker i Ukraina føler hver dag. Enten de rammet eller frykter å bli rammet av den brutale krigføringen president Putin står for.

Advarer mot å fortrenge

Krigen har vart i over ni måneder. Den er blitt en del av hverdagen vår. Faren er der for at vi venner oss til det.

– Det er en brutal krig. Det er en blodig krig. Det er en krig hvor mennesker lider nød, utsettes for seksuelle overgrep, der det er tortur. Det er en brutalitet som man knapt trodde var mulig i vår tid. Det er viktig at vi husker det. At vi ikke fortrenger det, fordi dette er en tragedie for ukrainerne, men det er farlig for alle oss andre.

Stoltenberg minner oss på at hvis Putin vinner fram, så er det ikke bare smertefullt for ukrainerne. Det er også et uttrykk for at han får det han vil ved å bruke makt. Derfor er det viktig at Putin ikke vinner krigen, understreker han.

NATO bedt om å hjelpe

I Berlin ba også Norge og Tyskland NATO om å koordinere arbeidet med å sikre gassrør og annen kritisk norsk infrastruktur mot sabotasje og angrep. For Tyskland vil det være en katastrofe hvis gasstrømmen fra Norge stopper.

– Det NATO kan gjøre er å samordne innsatsen mellom flere land. Vi kan skaffe oss en bedre forståelse av trusler og sårbarhet. Vi kan selvfølgelig også øke vårt nærvær for å hindre angrep mot infrastruktur.

– Hvor utsatt mener du denne infrastrukturen er ?

– Den er utsatt, fordi det er tusenvis av kilometer med kabler og rørledninger på havbunnen. Så den er sårbar. Det finnes systemer for å overvåke den. Å overvåke alle kabler samtidig er svært krevende og ikke mulig å gjennomføre.

Han understreker at kombinasjonen av å overvåke, dele etterretning og være tilstede kan bidra til å avverge angrep.

Stoltenberg advarer mot å undervurdere Russland.

– Men er det ikke et svekket Russland vi ser?

– Jo vi ser et svekket Russland. De har gått på store tap i Ukraina. De undervurderte kraftig styrken i det ukrainske forsvaret, utholdenheten i det ukrainske folket. Men Russland har fortsatt store militære kapasiteter. De har mobilisert tusenvis av nye soldater, som de kan sette inn ved fronten.

Han minner om at Russland bruker vinteren som et våpen, og påfører ukrainerne enorme lidelser ved å frata dem strøm og gass.

Debatt om tyngre våpen

NATO-landene har en løpende debatt om hvilke våpen som skal sendes til Ukraina. Ukrainerne etterspør tyngre våpen.

– Det er jo også overført tyngre våpen som har langtvekkende rekkevidde, og som kan nå også mål bak fiendens linjer, blant annet disse Himars-systemene, som USA har overført. De har vist seg veldig effektive.

Stoltenberg mener det er like viktig å sørge for at alle våpensystemene som allerede er overført fungerer.

– Det er et desperat behov for mer ammunisjon, mer reservedeler, vedlikehold. Når artelleri, rakettersystemer og luftvern brukes i en kampsituasjon, i en krigssituasjon, så sliter det enormt på utstyret.

Han lar bilen stå og går fra museet til hotellet sitt. Snart skal han møte den tyske forbundskansleren.

Gjensynet med checkpoint Charlie femti år etter, gjorde inntrykk.

– Det var sterkt.