PÅ VEI MOT MÅNEN: NASAs nyeste månerakett, kalt Space Launch System (SLS), med Orionkapselen tar av fra utskytingsområdet 39-B i Florida i USA den 16. november, 2022. Dermed er den ubemannede Artemis 1-ferden til månen i gang. REUTERS/Joe Rimkus Jr. TPX IMAGES OF THE DAY Foto: JOSEPH RIMKUS
PÅ VEI MOT MÅNEN: NASAs nyeste månerakett, kalt Space Launch System (SLS), med Orionkapselen tar av fra utskytingsområdet 39-B i Florida i USA den 16. november, 2022. Dermed er den ubemannede Artemis 1-ferden til månen i gang. REUTERS/Joe Rimkus Jr. TPX IMAGES OF THE DAY Foto: JOSEPH RIMKUS
NASAs måneferd:

Tror det vil bo mennesker på månen i løpet av tiåret

I dag går Artemis' Orion-kapsel inn i bane over månen og krysser månens mørke side.

Mennesker vil kunne bo og oppholde seg lengre perioder på månen allerede i løpet av dette tiåret. Det sier lederen for måneferdsprogrammet Orion, Howard Hu til BBC.

I et intervju med den britiske statskanalen sier Hu at det trengs levelige forhold for å støtte opp under de vitenskapelige aktivitetene som er planlagt de neste årene.

Fagsjef for romforskning ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, tror det kan holde hardt å etablere en permanent base på månen innen utgangen av tiåret, men at det ikke er langt unna.

Fagsjef for romforskning ved Norsk Romsenter, Pål Brekke tror mennesket klarer å etablerer permanente baser på månen tidlig på 30-tallet. Foto: Heiko Junge / SCANPIX
Fagsjef for romforskning ved Norsk Romsenter, Pål Brekke tror mennesket klarer å etablerer permanente baser på månen tidlig på 30-tallet. Foto: Heiko Junge / SCANPIX Foto: Junge, Heiko

– Muligheten for at Nasa klarer å etablere en base på månen innen 2030 er der, men det er flere ting som kan forsinke et slikt forsøk. Parallelt skal en også bygge en romstasjon som skal gå i bane rundt månen, kalt Gateway.

– Alt dette er komplisert og tidkrevende og jeg blir ikke overrasket om man ikke får klar en permanent base innen 2030. Men tidlig på 30-tallet er nok dette en realitet, tror Brekke.

Passerer månens mørke side

Orion-kapselen til NASAs Artemis-fartøy når i dag fram til månen. Der vil kapselen passere 130 kilometer over måneoverflaten, før den går inn i bane.

I løpet av denne manøveren vil romfartøyet være ute av kontakt med jorda, siden det passerer den siden av månen som vender bort fra jorda. Etter planen skjer dette klokka 13.33 norsk tid.

Artemis-teamet har uttalt at de kommer til å vente intenst på at signalet blir gjenopptatt etter en forhåpentligvis suksessfull passering på den mørke siden av månen.

Brekke sier at selv om Artemis ser ut til å være i rute må vi vente til Orion-kapselen lander trygt på jorda igjen om noen uker før vi vet om det er trygt å sendt mennesker på samme måte.

– Under Artemis III skal to astronauter lande ved månens sydpol og oppholde seg der i en uke.

MÅNEFERDEN: Slik ser planen for måneferden ut. Foto: NASA
MÅNEFERDEN: Slik ser planen for måneferden ut. Foto: NASA

Brekke understreker at det er en rekke utfordringer med å oppholde seg på månen over lang tid.

Under 200 minusgrader

– Under Apollo-ferdene landet en alltid på den siden av månen som hadde dagslys. Når en skal lande på månens sydpol vil en ikke alltid ha dagslys. Dermed vil temperaturen falle til under minus 200 grader i de perioder en ikke har sollys.

Dette byr på en rekke nye utfordringer med hensyn til hva teknisk utstyr, infrastruktur og romdrakter vil tåle, forklarer Brekke.

Et lengre opphold på månen, slik Howard Hu skisserer til BBC, vil også måtte løse utfordringene knyttet til at månen mangler et beskyttende magnetfelt, slik jorden har.

– Dermed er også astronautene ubeskyttet mot stråling fra både verdensrommet og høyenergetiske partikler fra solstormer. Derfor blir det også viktig med bedre beskyttelse for astronautene om en skal oppholde seg der i lengre perioder, sier Brekke til TV 2.

ET HJEM FOR MENNESKER: Å etablere en permanent base på månen har lenge vært en drøm for mennesker. I løpet av tiåret kan drømmen bli virkelighet, tror flere eksperter. Foto: Renate Natalie Norin
ET HJEM FOR MENNESKER: Å etablere en permanent base på månen har lenge vært en drøm for mennesker. I løpet av tiåret kan drømmen bli virkelighet, tror flere eksperter. Foto: Renate Natalie Norin

Har sendt selfies

Det var onsdag forrige uke at Artemis-ferden startet med oppskytingen av den kraftigste raketten NASA noensinne har laget.

Ferden har ført Orion-kapselen til månen, og den har så langt sendt tilbake flere selfie-bilder fra ferden.

Romfartøyet vil i løpet av mandag fly over landingsområdene til både Apollo 11, 12, og 14. Det vil være uten kontakt med jorda i 34 minutter, men vil så starte å sende tilbake data og bilder fra overflygningen.

Kaldere enn i Antarktis

En av tingene det nå jobbes med er å finne det beste landingsstedet for fremtidige Artemis-ferder nær månens sydpol, forklarer Brekke. En forskingsstasjon der må bygges et sted der en har maksimalt med sol i løpet av et år slik at en kan få laget strøm ved hjelp av solcellepaneler.

Det må også være et sted med mest mulig kontinuerlig kommunikasjon med jorden. Videre må det ligge i nærheten av et av mange kratre der det hele tiden er skygge.

KALDERE ENN SYDPOLEN: Vostok stasjonen i Antarktis er verdens kaldeste sted. Men en en bemannet base på månen vil likevel ha en del likhetspunkter, forteller Pål Brekke, fagsjef for romforsking ved Norsk Romsenter. (Foto: Wikipedia Commons)
KALDERE ENN SYDPOLEN: Vostok stasjonen i Antarktis er verdens kaldeste sted. Men en en bemannet base på månen vil likevel ha en del likhetspunkter, forteller Pål Brekke, fagsjef for romforsking ved Norsk Romsenter. (Foto: Wikipedia Commons)

– Det er i disse områdene en forventer å finne frossent vann som en kan bruke både drikke og til å lage drivstoff.

På en måte blir jo dette litt som forskningsstasjon i Antarktis og har alt fått kallenavnet Artemis Base Camp, avslutter Brekke.

En Orion treningskapsel på Johnson Space Center i Houston, Texas, 5. august 2022. Rick LaBrode har arbeidet ved NASA i 37 år, og sier at USAs tilbakekomst til månen er det største han har opplevd i karrieren. LaBrode er flygeleder for Artemis 1. Måneferden er ubemannet, men er likevel den første kapselen som kan frakte mennesker til månen siden den siste Apollo-ferden i 1972. Foto: MARK FELIX/AFP
En Orion treningskapsel på Johnson Space Center i Houston, Texas, 5. august 2022. Rick LaBrode har arbeidet ved NASA i 37 år, og sier at USAs tilbakekomst til månen er det største han har opplevd i karrieren. LaBrode er flygeleder for Artemis 1. Måneferden er ubemannet, men er likevel den første kapselen som kan frakte mennesker til månen siden den siste Apollo-ferden i 1972. Foto: MARK FELIX/AFP