Titusener er pågrepet i Iran

Titusener er pågrepet. Over 340 mennesker, blant dem over 40 mindreårige og minst 25 kvinner, er drept av iranske sikkerhetsstyrker, ifølge den Oslo-baserte menneskerettsgruppen Iran Human Rights.

Rundt 20 personer skal ha blitt tiltalt for lovbrudd som kan medføre dødsstraff.

Det er allerede blitt avsagt en håndfull dødsdommer i kjølvannet av protestene, som brøt ut etter at iranskkurdiske Mahsa Amini (22) døde i moralpolitiets varetekt 16. september.

Det er de største protestene i den islamske republikken på mange år, og kvinner spiller en uvanlig sterk rolle.

Her følger en tidslinje over høstens hendelser:

* 13. september: Mahsa Amini blir arrestert. Hun er på besøk i Teheran når hun blir arrestert av Gasht-e Ershad, moralpolitiet som håndhever de strenge klesreglene for kvinner, som blant annet må bære hijab eller hodeskjerf som dekker håret.

Amini blir i all hast kjørt til sykehus senere samme dag, og politiet hevder at hun «plutselig fikk et hjerteproblem». Overvåkingsopptak fra politistasjonen ser ut til å vise at hun kollapser. Familien og rettighetsaktivister hevder hun fikk påført dødelige slag i hodet av politiet, noe tjenestemenn benekter.

* 16. september: Etter tre dager i koma blir Amini erklært død.

President Ebrahim Raisi beordrer en granskning av hendelsen.

* 17. september: Amini blir gravlagt i hjembyen Saqez i Kurdistan-provinsen nordvest i Iran, og de første protestene finner sted. Politiet bruker tåregass mot demonstrantene.

I de påfølgende dagene gir emneknaggen #Masha_Amini mer enn én million tweets, deriblant mange videoer av iranske kvinner som klipper håret i protest over hennes død. Protester bryter også ut ved flere universiteter i Teheran.

De første dødsfallene

* 20. september: De første kjente dødsfallene. Til sammen tre personer rapporteres drept under protester i Kurdistan-provinsen.

Videoer som legges ut i sosiale medier, viser også kvinner som fjerner sløret og synger «Kvinne, liv, frihet» eller «Død over diktatoren», et slagord rettet mot Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei.

* 22. september: Sosiale medier får munnkurv. Iranske myndigheter blokkerer tilgangen til Instagram og WhatsApp, de to appene som er mest brukt i Iran, og legger store begrensninger på tilgangen til internett.

USA plasserer moralpolitiet på sin svarteliste for sanksjoner.

* 23. september: Motdemonstranter mobiliseres. Tusenvis av mennesker deltar i motdemonstrasjoner i Teheran og andre byer som svar på myndighetenes oppfordring. Demonstrantene viser sin støtte til myndighetens påbud om hodeplagg for kvinner.

* 25. september lover president Raisi «avgjørende handling» for å få slutt på anti-hijab-protestene. Et døgn senere blir mer enn 1200 demonstranter arrestert.

* 3. oktober: Khamenei anklager erkefiendene USA og Israel for å ha oppildnet til urolighetene.

«Døde av sykdom»

* 8. oktober: En offisiell medisinsk rapport konkluderer med at Aminis død var forårsaket av sykdom på grunn av «kirurgi for å fjerne en hjernesvulst i en alder av åtte», og at hun ikke døde som følge av politibrutalitet.

Aktivister hacker en direktesendt nyhetssending på statlig fjernsyn og legger et geværsikte og flammer over et bilde av Khamenei.

* 15. oktober: En brann bryter ut under sammenstøt i Teherans beryktede Evin-fengsel, der det sitter hundrevis av mennesker som er blitt arrestert under demonstrasjonene etter Aminis død. Åtte innsatte dør i brannen, ifølge myndighetene.

*19. oktober: Den iranske sportsklatreren Elnaz Rekabi får en varm velkomst når hun vender tilbake fra det asiatiske mesterskapet i Seoul, der hun skapte oppsikt ved å konkurrere uten hijab. En handling som ble sett som solidarisk med anti-hijab-protestene. Samme dag la hun imidlertid ut en melding på Instagram, der hun forklarte at det var et uhell som førte til at hun konkurrerte uten hijab, noe hun beklaget. Flere reagerte på meldingen og mente at Rekabi var blitt presset av myndighetene til å beklage.

* 26. oktober: Store folkemengder strømmer inn i Aminis hjemby for å hylle henne ved graven for å markere slutten på den tradisjonelle sorgperioden. Iranske sikkerhetsstyrker svarer med å skyte mot folkemengden.

«Den blodige fredagen»

* 11. november: Hundrevis av demonstranter samlet seg i gatene i provinsen Sistan-Balutsjistan i Sør-Iran for å markere «den blodig fredagen». Protestene skjedde seks uker etter at over 90 personer, ifølge menneskerettsgruppa IHR, ble drept da sikkerhetsstyrker skjøt mot demonstranter etter fredagsbønnen i Zahedan, som er provinshovedstad i Sistan-Balutsjistan.

* 13. november: En domstol i Teheran avsier den første dødsdommen mot en demonstrant. Den dømte fikk dødsstraff for angivelig ildspåsettelse i en offentlig bygning, forstyrrelse av offentlig orden og forbrytelser mot rikets sikkerhet. To dager senere avsies den andre dødsstraffen. Den dødsdømte anklages for å ha «terrorisert mennesker i gaten med et stikkvåpen, satt fyr på en motorsykkel og angrepet et menneske med kniv». I uttalelsen omtales den dømte som «en fiende av Gud».

* 15. november: Demonstranter avvikler streiker og protester for å markere at det var tre år siden de siste massive protester mot regjeringen. Den gang drevet fram av høye drivstoffpriser. Protestene startet som fredelige samlinger kvelden 15. november, men spredte seg til 21 byer i løpet av få timer og ble til slutt den mest voldelige og alvorlige protestene mot regimet siden fremveksten av Irans islamske republikk i 1979. Så mange som 1500 iranere ble drept i Blodige november i 2019, der regimet altså fikk kontroll over protestene med sine svært brutale metoder.

* 16. november: Ytterligere fire dødsdommer ble avsagt mot deltakere i protestaksjonene.