Flystyrt i Amazonas:

Tenåringen som falt 10.000 fot ut av et fly og overlevde

17 år gammel ble Juliane Koepcke verdenskjent da hun overlevde en flystyrt i Amazonas og tilbrakte 11 dager i jungelen. Dette er den utrolige historien hennes.

FALT 10.000 FOT: Juliane Koepcke overlevde 11 dager i Amazonasjungelen da flyet hennes styrtet. Foto: AP Photo
FALT 10.000 FOT: Juliane Koepcke overlevde 11 dager i Amazonasjungelen da flyet hennes styrtet. Foto: AP Photo

17 år gamle Juliane Koepcke hadde en flyktig tanke da hun skimtet bakken 3000 meter under seg, fastspent ombord på flyvraket som stormet ukontrollert mot jorden.

Trærne i den tette peruanske regnskogen så ut som brokkolihoder, tenkte hun, mens flyet falt mot bakken i 45 meter i sekundet.

BROKKOLI: Juliane sammenlignet synet av Amazonas-jungelen med brokkolihoder. Foto: Nacho Doce / Reuters
BROKKOLI: Juliane sammenlignet synet av Amazonas-jungelen med brokkolihoder. Foto: Nacho Doce / Reuters

Tordenvær gjorde at flyet som Juliane og hennes mor satt i var på vei nedover i jungelen. Plutselig var hun i fritt fall, fortsatt festet til flysetet.

Juliane mistet bevisstheten og trodde det siste hun ville se var trærne i Amazonas.

Men så våknet hun.

Det var julaften 1971, og Juliane, kledd i en revnet, ermeløs kjole og én sandal, hadde på en eller annen måte overlevd et fall på 10.000 fot mot jorden, med relativt få skader.

JUNGEL: Juliane våknet i jungelen, som eneste overlevende fra flystyrten. Foto: Martín Silva / AFP
JUNGEL: Juliane våknet i jungelen, som eneste overlevende fra flystyrten. Foto: Martín Silva / AFP

Å overleve et slikt fall grenset til mirakuløst, men tenåringens kamp for livet var bare så vidt begynt.

Hun hadde krasjlandet i Peru, i en jungel full av giftige slanger, mygg og edderkopper.

Å vende tilbake til sivilisasjonen betydde at den hardføre unge kvinnen måtte finne sin egen vei ut.

Vokste opp i jungelen

Født av tyske foreldre i 1954, vokste Juliane opp i den peruanske jungelen som hun nå måtte rømme fra.

Faren hennes, Hans-Wilhelm Koepcke, var en kjent zoolog, og moren Maria var en vitenskapelig forsker som studerte tropiske fugler.

Sammen satte de opp en biologisk forskningsstasjon kalt Panguana i byen Pucallpa, slik at de kunne fordype seg i den frodige regnskogens økosystem.

BASEN: Julianes foreldre satte opp en forskningsstasjon i Amazonas slik at de kunne fordype seg i det lokale dyrelivet. Foto: Wikimedia Commons / Maria og Hans-Wilhelm Koepcke
BASEN: Julianes foreldre satte opp en forskningsstasjon i Amazonas slik at de kunne fordype seg i det lokale dyrelivet. Foto: Wikimedia Commons / Maria og Hans-Wilhelm Koepcke

Juliane ble et selvskrevet «jungelbarn» da hun vokste opp på stasjonen.

– Jeg lærte mye om livet i regnskogen, at det ikke var så farlig, sa hun til BBC i 2012.

– Det er ikke det grønne helvetet som verden alltid tror.

Juliane fikk hjemmeundervisning på Panguana i flere år, men til slutt dro hun til den peruanske hovedstaden Lima for å fullføre utdannelsen.

Visste om farene med flytypen

I 1971 bestilte Juliane og Maria billetter for å returnere til Panguana for å feire jul sammen med faren.

Moren hennes ønsket å komme dit tidlig, men Juliane var mer giret på å delta på avslutningsballet med klassen sin. Hun hadde akkurat fått vitnemål.

Deres eneste mulighet var dermed å fly ut på julaften med LANSA Flight 508, et turbopropellfly som kunne frakte 99 personer.

DÅRLIG RYKTE: Flytypen Juliane og moren skulle fly med, hadde et dårlig rykte. Foto: Wikimedia Commons / Hunter Desportes
DÅRLIG RYKTE: Flytypen Juliane og moren skulle fly med, hadde et dårlig rykte. Foto: Wikimedia Commons / Hunter Desportes

Julianes far visste imidlertid at denne flymodellen hadde et forferdelig rykte.

Av 170 bygde fly, ble 58 avskrevet etter at de krasjet eller fikk ekstreme funksjonsfeil i luften.

Han oppfordret dem til å finne en alternativ rute, men med julen rett rundt hjørnet bestemte Juliane og Maria seg for å bestille billettene.

Flyturen virket i utgangspunktet som alle andre. Plassert på andre rad bakfra tok Juliane vindusplassen mens moren satt i midtsetet. De spiste smørbrødene sine og så på regnskogen fra vinduet ved siden av dem.

Men 15 minutter før de skulle lande ble himmelen plutselig svart.

RUTEN: Flyet skulle lande i Pucallpa, nær Panguana, før det skulle videre til Iquitos. Men før det i det hele tatt landet, gikk det galt. Foto: Wikimedia Commons
RUTEN: Flyet skulle lande i Pucallpa, nær Panguana, før det skulle videre til Iquitos. Men før det i det hele tatt landet, gikk det galt. Foto: Wikimedia Commons

– Dagslyset blir til natt, og lynet blinker fra alle retninger. Folk gisper mens flyet rister voldsomt, skriver Juliane i boken «The Girl Who Fell From The Sky».

– Vesker, innpakkede gaver og klær faller fra overskap. Smørbrødsbrett svever gjennom luften, og halvferdige drinker renner ut på passasjerenes hoder. Folk skriker og gråter, skriver hun videre.

Juliane husker at hun så et stort hvitt lys over flyets vinge som så ut til å tvinge flyet loddrett nedover.

«Nå er det over», husker hun at Maria sa med en skummelt rolig stemme.

KRASJET: Denne flytypen krasjet i Amazonasjungelen. Foto: San Diego Air and Space Museum Archive
KRASJET: Denne flytypen krasjet i Amazonasjungelen. Foto: San Diego Air and Space Museum Archive

Så virket det som om skrikene fra de andre passasjerene og det dundrende brølet fra motoren forsvant.

– Det neste jeg visste var at jeg ikke lenger var inne i flyet, sa Juliane til New York Times i fjor.

– Jeg var ute, i friluft. Jeg hadde ikke forlatt flyet, flyet hadde forlatt meg.

Hadde på seg belte

Juliane, som sannsynligvis var den eneste på raden hennes med beltet fortsatt på, raste ned i hjertet av Amazonas helt alene.

På bakken i jungelen så hun over skadene sine.

Forslått og forvirret antok hun at hun hadde en hjernerystelse. Kragebeinet hennes var også brukket, og hun hadde flere sår på skulderen og leggen.

– Jeg lå der, i fosterstilling resten av dagen og hele natten, til neste morgen, skriver hun i boken sin.

Uten briller hadde Juliane vansker med å orientere seg, men hennes første prioritet var å finne moren.

Moren, en lidenskapelig dyrevenn, hadde gitt Juliane viktig informasjon som kunne være med på å redde henne.

Hun kunne identifisere froskene og fuglekallene rundt henne.

– Jeg kjente igjen lyden av dyrelivet fra Panguana og skjønte at jeg var i den samme jungelen, skriver hun i boken sin.

Hun var ikke langt hjemmefra. Men bare ett skritt i feil retning ville ha ført henne dypere og dypere inn i verdens største regnskog.

– Det var nesten ingenting foreldrene mine ikke hadde lært meg om jungelen. Jeg måtte bare finne den kunnskapen i det omtåkede hodet mitt.

Overlevde på slikkepinner

Juliane hev seg til slutt ut av flysetet og snublet fremover.

Hun fant en pakke slikkepinner som trolig falt fra flyet, og gikk langs en elv, akkurat som foreldrene hadde lært henne.

Men det ble dårlig med noe annen mat enn slikkepinnene, for det kan straffe seg å forsyne seg fra jungelen.

GIFTIG: Mye av det som vokser i jungelen er giftig, så Juliane spiste ikke noe fra naturen. Foto: Raul Arboleda / AFP
GIFTIG: Mye av det som vokser i jungelen er giftig, så Juliane spiste ikke noe fra naturen. Foto: Raul Arboleda / AFP

– Mye av det som vokser i jungelen, er giftig, så jeg holder meg unna det jeg ikke kjenner igjen, skriver Juliane.

På hennes fjerde dag med å traske gjennom Amazonas, skapte ropet fra noen gribber frykt hos Juliane.

Fuglenes rop førte henne til en skummel scene.

Tre passasjerer som fortsatt var festet til seteraden sin hadde truffet bakken med en slik kraft at de var halvveis begravd i jorden.

En av passasjerene var en kvinne, og Juliane inspiserte tærne hennes for å sjekke at det ikke var moren hennes.

– De var lakkert, og jeg trakk pusten dypt. Min mor brukte aldri neglelakk.

Hun konkluderte likevel med at moren ikke overlevde ulykken.

Fant redningen langs elvebredden

Juliane kunne høre redningsfly som lette etter henne, men skogens tykke trevekst holdt henne skjult.

Hun var solbrent, sulten og svak, og på den tiende dagen etter ulykken var hun klar til å gi opp.

FANT REDNINGEN: Langs en elvebredde fant Juliane det som skulle redde henne. Foto: Joao Laet / AFP
FANT REDNINGEN: Langs en elvebredde fant Juliane det som skulle redde henne. Foto: Joao Laet / AFP

– Iskalde dråper velter over meg. Vinden får meg til å skjelve helt inn til kjernen. På de dystre nettene føler jeg meg fullstendig forlatt.

Men rundt en sving i elven fant hun redningen – en liten hytte med tak.

Inne fant hun en kanne med bensin. Såret i skulderen hennes var infisert med larver.

Hun helte bensinen over såret, akkurat som faren hadde gjort med et kjæledyr tidligere.

– Smerten var intens da larvene prøvde å komme lenger inn i såret. Jeg trakk ut rundt 30 larver og var veldig stolt av meg selv. Jeg bestemte meg for å overnatte der.

Dagen etter våknet hun av lyden av mannsstemmer og skyndte seg ut av hytta.

De lokale peruanske fiskerne ble livredde av synet av den magre, skitne, blonde jenta.

– De trodde jeg var en slags vanngudinne - en figur fra lokal folketro, som er en hybrid mellom en delfin og en blond kvinne med hvit hud.

Men Julianes foreldre hadde gitt henne den siste nøkkelen som sikret at hun overlevde – de hadde lært henne spansk.

– Jeg er en jente som var i LANSA-krasjen, sa hun til dem på deres eget morsmål.

– Jeg heter Juliane.

– Jungelen er en del av meg

Gjennom årene har Juliane slitt med å forstå hvordan hun ble den eneste overlevende fra LANSA flight 508-ulykken.

OVERLEVDE: Her er Juliane, et par måneder etter at hun ble funnet og reddet fra jungelen. Foto: AP Photo
OVERLEVDE: Her er Juliane, et par måneder etter at hun ble funnet og reddet fra jungelen. Foto: AP Photo

Nitti andre mennesker, inkludert moren hennes Maria Koepcke, døde i ulykken. Det antas at 14 mennesker overlevde sammenstøtet, men at de mistet livet til skadene.

Flyselskapet erkjente at de sendte flyet inn i for farlige værforhold.

Juliane fikk senere vite at flyet utelukkende var laget av reservedeler fra andre fly.

Nå er hun biolog og ser verden slik foreldrene hennes gjorde.

BIOLOG: Juliane er voksen nå, og driver fortsatt Panguana, som forsker. Foto: Wikimedia Commons / Cancillería del Perú
BIOLOG: Juliane er voksen nå, og driver fortsatt Panguana, som forsker. Foto: Wikimedia Commons / Cancillería del Perú

Den unge jenta som på mirakuløst vis overlevde, vokste opp til å bli en forsker, kjent for sine studier av flaggermus.

Hun driver fortsatt Panguana, familiens arv som fortsatt står i jungelen som forvandlet henne.

– Jungelen er like mye en del av meg som min kjærlighet til mannen min, musikken til menneskene som bor langs Amazonas og dens sideelver, og arrene som er igjen etter flyulykken.