Syns du det er uforståelig? – Ikke så rart, sier forsker
Nok en gang samles verdens toppledere som et steg for å løse klimakrisen. Hjelper det i det hele tatt?
– Det ser ut til å bli et møte med høy temperatur.
Slik beskriver Sigrun Gjerløw Aasland årets klimatoppmøte. Hun er leder for den uavhengige miljøstiftelsen Zero.
Hun sier at det i år er store forventninger til hvordan landene skal nå klimamålene og hvilke utslippstall de kan vise til.
Søndag samles verdens toppledere i Egypt til FNs klimatoppmøte.
Vanskelig å forstå
Før, under og etter toppmøtet vil det komme mange nyheter. Det kan være vanskelig å følge med, og det er ikke rart, ifølge forsker.
– Det er så mye som skjer, og det er uoversiktlig. Det er ikke rart hvis folk sliter med å forstå alle prosessene som går, sier Jan Sigurd Fuglestvedt.
Han er forskningsleder for Cicero, senter for klimaforskning.
– Det er komplisert og stort. Og det spenner over så mange perspektiver. Tiltakene berøre alle sektorer, og effektene av oppvarming vil berøre alle regionene på kloden, forteller han videre.
Viktige saker
Særlig tre saker er ventet å prege toppmøtet:
- Støtte til utviklingsland som merker de verste konsekvensene av klimakrisen.
- Hvordan det går med innføringen av den nasjonale klimapolitikken medlemslandene allerede har forpliktet seg til.
- Energikrisen i Europa og hvilke konsekvenser krisen har for utslippene.
Stormer forbi målene
I Parisavtalen fra 2015 forpliktet samtlige FN-land seg til å kutte utslipp for å begrense global oppvarming til 1,5 grader innen 2030.
Det ser likevel dårlig ut. Verden er på vei mot 2,8 graders oppvarming, ifølge FN-byråene.
Onsdag sa regjeringen at Norges nye mål er 55 prosent kutt i utslipp, opp fra minst 50 prosent, innen 2030.
Hvordan går det med Norge?
Når Norges delegasjon, med statsministeren og klimaministeren i front, skal vise hvordan Norge har gjort det, er det ikke bare positivt.
Aasland i Zero mener Norge ikke har så mye å skryte av når de ankommer Sharm El-Sheikh.
– Norge har ikke så mye å slå i bordet med når det gjelder å vise til store utslippskutt. Siden 1990 har utslippskurven vært ganske flat, sier hun.
Norge har kuttet 4,7 prosent siden 1990.
– På papiret kan Norge kanskje vise til utslippskutt, men mye av dette skyldes brannen på Snøhvit i 2020, Equinors anlegg på Melkøya. Det resulterte i et stort vedlikeholdsarbeid som igjen førte til en stor reduksjon i utslippene, sier Aasland.
Bare tomme ord?
Verdens toppledere samles hvert år for å diskutere den store klimakrisen. Det blir laget avtaler og løfter, men likevel ser det ut som om kloden suser forbi målene som blir satt.
Er det bare brutte løfter?
– Gir møtene i det hele tatt noen resultater?
– Ja, det gjør det. Noen møter gir mer resultater enn andre. For eksempel Paris-møtet ga veldig store resultater. Det var en avtale med sterke ambisjoner. I fjor ble de enige om kvoter, forteller Fuglestvedt.
– Målene kan nås
Verden står i fare for ikke å nå 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen av 2015. FN-sjef António Guterres understreker at det fortsatt er oppnåelig.
– 1,5-gradersmålet er på intensiven, og maskinene rister. Så det er i alvorlig fare, sier Guterres.
Han mener likevel at det ikke er for sent. 1,5-gradersmålet går ut på at landene som har signert Parisavtalen, skal tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
Se video: Dette sa statsministeren om norges klimamål i forkant av møtet: