– Større alvor nå
SARDINIA (TV 2): De skal rykke ut og være på plass innen 48 timer hvis fienden angriper et medlemsland i NATO.
– Alle i Forsvaret i Norge er på en eller annen måte, direkte eller indirekte, involvert i krigen i Ukraina. Krigen er kommet nærmere. Så det er litt mer alvor nå, sier oberst Kjetil Wee Pettersen til TV 2.
Han står foran en rekke med soldater fra Telemark-bataljonen. De har akkurat øvd på strid. Bak dem glitrer Middelhavet i sola.
Obersten er nestkommanderende for NATOSs hurtigreaksjons-styrke. Norske soldater utgjør nesten en ti-del av brigaden. Dette er NATOs spydspiss. Disse soldatene utkommanderes først, hvis en alliert angripes.
– Det er viktig å ha så mange rykke-klare kvinner og menn som mulig. For å slå tilbake angrep som kan komme, sier den tyske brigadegeneralen, Alexander Krone.
Han er sjef for soldatene, som er på høy beredskap. På NATO-språk heter styrken Very High Readiness Joint Task Force (VJTF). De profesjonelle soldatene har øvd i halvannen måned på øya Sardinia i Italia på ulike krigs-scenarier.
Trenger flere NATO-soldater
Femten måneder med krig i Ukraina har økt forsvarsbudsjettene kraftig over hele Europa.
NATO øker antallet kampklare soldater i Europa fra 40.000 til 300.000. Norge må regne med å bidra med flere soldater til NATO. Det er Ukraina-krigens pris.
– Dette er et stort løft og vi må sikre oss at vi har de rette soldatene, som kan være i høyeste beredskap, sier brigadegeneral Krone.
Han viser til at Norge i en årrekke har vært en del av NATOs kampstyrker, og derfor har kunnskap og erfaring som alliansen trenger.
Sammen med tungt materiell skal utrykningsstyrken være på plass 48 timer etter et angrep.
Brigadegeneral Krone forteller at det vanligvis tar et par dager, for å få den rette innstillingen hos dem som deltar på en øvelse.
Det har ikke vært nødvendig denne gangen:
– Vi ser alle hver kveld på TV hva som kan skje, sier Krone.
Øvelsen karakterieres som komplisert. Det skytes med skarpt. Rundt 2200 soldater deltok på NobleJump23 på Sardinia.
Under øvelsen er det høyt støynivå fra tunge våpen. En liten skogbrann antennes grunn av kamphandlingene . Det er røyk og støv. Sårede evakueres. Fiendens skyttergraver ødelegges. Det deltar blant annet fallskjerm-soldater, stridsvogner, angrepshelikoptere og et par jagerfly.
Alt skjer mens medier og andre inviterte har panorama-utsikt fra en høyde over stridsfeltet. Brigadesjef Krone kommenter og forklarer over høyttaler underveis.
Bakteppet med krigen i Ukraina preger øvelsen.
– Konteksten er åpenbar. Det er krig i Europa. Det gir et visst alvorspreg over det og det gjør innsatsen høy, sier brigader Pål Eirik Berglund. Han er øverstkommanderende for Brigade Nord.
– Er det et realistisk scenario dere har øvd på?
– Absolutt. Å dra sammen NATO-avdelinger som står på høy beredskap og forflytte de til et NATO-land, som kan trenge unnsetning.. Det er kjernen i det alliansen skal gjøre. Vi skal stå ved hverandres side, når det trengs.
Grunnprinsippet for NATO er artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Der heter det at et angrep på ett land er et angrep på alle. Artikkelen er bare utløst en gang. Etter terrorangrepene i USA den 11.september 2001. De norske soldatene forteller at øvelsen har gitt verdifull trening.
– Det gir oss en felles forståelse om hvordan det er å arbeide med kolleger fra andre nasjoner, sier Emil, en av de norske soldatene på øvelsen.
Soldat-kollega Siri legger til at god kommunikasjon med resten av landene er utrolig viktig.
Vi får ikke bruke etternavn på de to norske soldatene.
Signal til Putin
NobleJump23 ble kalt årets flaggskipøvelse internt i NATO. Den har vært planlagt i lang tid, og innholdet ble endret etter den russiske invasjonen av Ukraina.
Øvelsen er også et signal til Russland.
– Absolutt. Vi har hatt en periode som har vært mer stabil, men nå ser vi at aggresjonen øker, sier admiral Stuart Munsch.
Amerikaneren leder NATOs militærkommando i Napoli.
– Det er alltid viktig å øve for å bli gode, men det også viktig å vise mulige angripere at vi på kort varsel klarer å samle denne omfattende styrken og forsvare NATOs territorium, sier Munsch.
Binder opp norske soldater
Norske soldater er populære hos den tyske brigadesjefen.
– Telemarksbataljonen er vant til å bli sendt rundt, enten det er til nord eller sør. Dette er ikke første gangen de gjør dette. Jeg er stolt av å ha nordmennene i min brigade, sier Krone.
Forsvarskommisjonen foreslo nylig en massiv satsing på Forsvaret.
Mens Norge i 1986 hadde 13 brigader, har vi i dag én. Telemark-bataljonen i Brigade Nord er for tiden på stand-by for NATO.
– Det binder opp cirka en tredjedel av den ene norske brigaden vi har. For å øke beredskapen i NATO og øke evnen vår til til å forsvare Norge, så bør nok landmakten økes i volum, sier brigader Berglund.
Han får støtte av oberst Kjetil Wee Pettersen.
– Når Nato nå øker ambisjonsnivået så betyr det noe for Hæren. Da må vi se noe på størrelsen, sier Pettersen.
Fra Norge deltok rundt 350 soldater og befal på NobleJump23. Allerede i slutten av april ble norske Leopard2-stridsvogner og stormpanservogner av typen CV90 sendt med skip fra Drammen havn. Sammen med andre militære kjøretøyer og materiell. Logistikk-operasjonen er en viktig del av øvelsen.
– Samhold betyr jo også å bidra og ta sin del av oppgavene i NATO , sier Berglund.
På Nato-toppmøtet i Vilnius i juli skal alliansen blant annet vedta nye forsvarsplaner, for ulike regioner. Langt mer utstyr og mannskap vil være utstasjonert på Natos østlige flanke i årene som kommer, på grunn av krigen i Ukraina.
– Er det ikke fare for at spenningen øker i Europa på grunn av det?
– Jeg mener ikke det. For det første må vi forsikre alle Nato-partnerne at vi støtter dem. Dette er ikke opptrapping, det er nedtrapping. Hvis det fungerer, så vil det ikke bli et angrep på NATO-territorium, sier brigadegeneral Krone.