Splittet kongress kan få amerikansk politikk til å gå i stå
Tverrpolitisk samarbeid er ikke populært i USA, og derfor kan amerikansk politikk gå i stå etter mellomvalget.
Mens Republikanerne har sikret seg flertallet i Representantenes hus, har Demokratene beholdt kontrollen over Senatet.
Det lover ikke godt for Bidens handlekraft, som de to neste årene kan regne med at Republikanerne gjør det de kan for å stikke kjepper i hjulene for hans politiske agenda.
– Det er ikke umiddelbart noe som for alvor tyder på at tverrpolitisk samarbeid plutselig er noe som vender tilbake til amerikansk politikk, sier USA-kjenner Anders Agner, som er sjefredaktør for det danske nettmediet Kongressen.com.
Republikanerne trengte minst 218 plasser for å frata Demokratene flertallet i Representantenes hus, og halvannen uke etter mellomvalget ble det klart at de kom i mål.
Knappere enn ventet
Flertallet er imidlertid knappere enn hva analytikerne har spådd, noe som kan gjøre det vanskeligere å blokkere Bidens politikk enn det ellers ville vært.
Det skyldes at republikanske politikere kan ha ulike interesser, og at mer moderate republikanere kan være villige til å samarbeide med demokratene. Andre vil overhodet ikke samarbeide om noe som helst.
– Man håper at ved å hindre Demokratene og Biden, så svekker man dem, sier Agner.
Professor i statsvitenskap Dave Wells ved Arizona State University er av samme oppfatning.
– Det er vanskelig å vite hvilke spørsmål de kan finne felles grunn i, men det blir ikke noen produktive år, sier Wells.
Demokratene har til nå hatt knapt flertall i Representantenes hus, med 220 seter mot Republikanernes 212 plasser. Etter å ha tapt flertallet, er det ikke engang mulig for Biden å få lovforslag opp til debatt uten at Republikanerne tillater det.
Republikanerne selv kan legge fram lovforslag, men disse kommer Demokratene til å stemme nei til i Senatet.
Trump og Obama
Samarbeidsviljen i USAs to store partier var heller ikke stor mens demokraten Barack Obama var president. Han opplevde å ha begge kamrene i Kongressen mot seg i sine to siste år som president.
Også Donald Trump fikk merke at det ble langt vanskeligere å få politikken sin igjennom da Republikanerne mistet flertallet i Representantenes hus i mellomvalget for fire år siden.
Biden insisterer nå på at han gjerne vil samarbeide.
– Amerikanernes ønske er at vi får ting gjort for dem. Og jeg vil samarbeide med alle, republikaner eller demokrat, som er villig til å samarbeide med meg for å levere resultater til folket, sa presidenten da det var klart at Republikanerne overtar flertallet i Representantenes hus.
– Ny retning
Men det gjør neppe inntrykk på hans politiske motstandere.
– Amerikanerne er klar for en ny retning, proklamerte Republikanernes leder i Representantenes hus, Kevin McCarthy.
Han kjemper nå om å overta rollen som speaker etter Demokratenes Nancy Pelosi, en stilling som regnes som den tredje mektigste i USA etter presidenten og visepresidenten.
57-åringen fra California sikret seg nominasjonen i en hemmelig avstemning i eget parti, der han vant over utfordreren Andy Biggs, en innflytelsesrik politiker fra ytre høyre.
McCarthy kan imidlertid fortsatt bli utfordret av partiets høyrefløy, som ifølge The New York Times har forsøkt å svekke ham i flere år.
Den endelige avstemningen holdes først i januar når den nye Kongressen trer sammen.
Vil ikke kompromisse
– Det er 35–40 republikanske representanter som er ganske ytterliggående Trump-tilhengere og ideologisk sett svært konservative. De liker ikke å kompromisse med Demokratene, sier Dave Wells.
Han mener McCarthy vil måtte innfri noen av ytterfløyens krav for å sikre seg stillingen som speaker.
Hva Republikanerne kan få til av egen politikk, er imidlertid usikkert. Men de vil kunne opprette komiteer og nedlegge andre, deriblant den som etterforsker stormingen av Kongressen 6. januar 2020.
– Flertallet er så svakt at partiet risikerer å miste det i valget i 2024. Da kommer valgdeltakelsen til å være høyere, hvorav mange er unge, og de har en tendens til å stemme demokratisk, sier Wells.
Veteran gjenvalgt
Samtidig er den republikanske veteranen Mitch McConnell gjenvalgt som Republikanernes leder i Senatet. Han danket ut senator Rick Scott fra Florida med 37 mot 10 stemmer.
– Jeg drar ingen steder, sa McConnell etter at seieren var i boks, og erkjente at han var «ganske stolt» over utfallet, som innebærer at han ligger an til å bli Senatets lengstsittende leder.
Mens McConnell kom på kant med Donald Trump da sistnevnte var president, er Rick Scott kjent for sin lojalitet til ekspresidenten.
Ifølge CNN hadde Scott flere gode grunner til å stille som kandidat selv om han var dømt til å tape kampen mot McConnell. Blant dem er muligheten for å blidgjøre Donald Trump, som halvannen uke etter mellomvalget kunngjorde at han stiller som presidentkandidat i 2024.
CNN mener at Scott muligens håper å bli Trumps visepresidentkandidat, og at forsøket på å slå McConnell kan bedre sjansene hans.
Seier for Biden
Den svenske USA-eksperten Dag Blanck understreker at kontrollen over Senatet er en viktig seier for Biden.
– Det gir Demokratene helt andre muligheter til å påvirke lovarbeidet i USA, sier Blanck, som er professor i Nord-Amerika-studier ved universitetet i Uppsala, til det svenske nyhetsbyrået TT.
– Dersom Representantenes hus vil vedta en lov som Demokratene motsetter seg, blir den sendt til Senatet for godkjenning. Da kan Senatet stemme den ned eller unnlate å ta den opp til behandling, sa han.
Kontrollen over Senatet innebærer blant annet at Biden kan utnevne dommere og få dem godkjent i Senatet.
Biden utnevnte tidligere i år 51 år gamle Ketanji Brown Jackson som dommer i høyesterett, og han har også utnevnt et stort antall dommere på lavere nivå innen det føderale rettsvesenet.
– Det er minst like viktig, om ikke enda viktigere ettersom de fleste saker blir avgjort på de lavere nivåene, sier Blanck.
Ledervalg i januar
Demokratene og Biden har i det store og hele kommet godt fra det i mellomvalget, der resultatet gikk i strid med alle spådommer om en stor republikansk bølge, ifølge Blanck.
– De store taperne er Republikanerne og ikke minst Donald Trump, som har vært svært aktiv og gitt sin støtte til en rekke kandidater. Mange av dem har tapt, konstaterte Blanck.
De 435 nyvalgte kongressrepresentantene – både demokrater og republikanere – trer sammen 3. januar.