TAP: Tamara, 50, sørger ved graven til sin eneste sønn. Hun fikk vite om dødsfallet fire måneder etter at sønnen døde. Her fra en kirkegård i Mykolaiv, Ukraina. Foto: Emilio Morenatti / AP Photo
TAP: Tamara, 50, sørger ved graven til sin eneste sønn. Hun fikk vite om dødsfallet fire måneder etter at sønnen døde. Her fra en kirkegård i Mykolaiv, Ukraina. Foto: Emilio Morenatti / AP Photo
Ekspertene forklarer:

Slik vinnes en krig

Historikeren Sven Holtsmark ser muligheten for at Ukraina-krigen blir en krig som varer i generasjoner.

Når vi hører ordet «krig», tenker vi automatisk at vi må ha en vinner og en taper.

Og i vår folkelige forestilling er det naturlig å anta at en krig avsluttes når en part beseirer den andre militært.

– Men moderne krig fungerer ikke slik, sier Sverre Diesen.

Han er Norges tidligere forsvarssjef, pensjonert general og nå forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Så hvordan vinnes en krig?

FORSKER: Tidligere forsvarssjef og pensjonert general Sverre Diesen, som nå er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
FORSKER: Tidligere forsvarssjef og pensjonert general Sverre Diesen, som nå er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Alle kriger tar slutt

Noen kriger avsluttes etter bare noen dager, mens andre varer i flere tiår. Men alle kriger tar på et tidspunkt slutt, selv om de ofte ender på ulike måter:

Overordnet kan vi si at en krig avsluttes når én av partene ser sine interesser bedre tjent med å avslutte krigen, selv om det er på motstanderens vilkår.

KRIG: Ukrainske styrker er helt avhengig av tyngre skyts for å stå imot sin russiske motpart, sier landets regjering. Flere Nato-land vil nå donere stridsvogner for første gang under krigen. Foto: Reuters/ Gleb Garanich
KRIG: Ukrainske styrker er helt avhengig av tyngre skyts for å stå imot sin russiske motpart, sier landets regjering. Flere Nato-land vil nå donere stridsvogner for første gang under krigen. Foto: Reuters/ Gleb Garanich

Men når én av partene kommer til en slik konklusjon, er aldri sikkert.

– Det er fullstendig avhengig av kontekst og dermed det som gjør enhver krig unik, sier Norges tidligere forsvarsjef.

Det er historikeren og forskeren Sven Holtsmark ved FFI enig i.

– Vi skal være varsomme med å skape veldig store, generelle bilder om hvordan kriger generelt utfolder seg, for så å slutte oss til at det blir slik, sier han. Så legger han til et stort «men»:

Om en krigsaktør ikke kan produsere tilstrekkelig forsvarsmateriell eller har tilgang på moderne teknologi, vil de ikke klare å vinne en moderne krig.

TEKNOLOGI: En ukrainsk soldat ser på en selvgående 220 mm multippel rakettkaster «Bureviy» skyte mot russiske posisjoner på frontlinjen, østlige Ukraina 29. november 2022 Foto: Anatolii Stepov / AFP
TEKNOLOGI: En ukrainsk soldat ser på en selvgående 220 mm multippel rakettkaster «Bureviy» skyte mot russiske posisjoner på frontlinjen, østlige Ukraina 29. november 2022 Foto: Anatolii Stepov / AFP

Ukraina-krigen

Om vi skal forestille oss hvordan en krig kan utfolde seg, anbefaler Holtsmark å drodle frem flere, realistiske scenarioer.

I Ukraina-krigen har Holtsmark landet på tre potensielle utfall:

  1. Russland evner å gjennomføre sine ordinære mål; de okkuperer hele Ukraina, og gjennomføre et regimeskifte i Kyiv. Dette er det mest dramatiske, pessimistiske scenarioet.
  2. Russlands militære styrker koordineres, gjennomfører nye offensiver og okkuperer nye landområder i Ukraina. Disse landområdene befestes, og frontlinjen settes i Russlands favør.
  3. Det mest optimistiske scenarioet: Ukrainske styrker presser sin russiske motpart østover, kanskje til og med hele veien tilbake til den russiske grensen. Man kan til og med tenke seg at russiske styrker skvises ut av Krim.

– Scenario to og tre kan lede til en «generasjonskrig», det er helt umulig å si sikkert hvor lenge en slik krig vil vare, sier Holtsmark.

FFI: Professor og historiker ved Institutt for forsvarsstudier Sven Holtsmark. Foto: Marte Christensen / TV 2
FFI: Professor og historiker ved Institutt for forsvarsstudier Sven Holtsmark. Foto: Marte Christensen / TV 2

Om president Vladimir Putin gir avkall de fire okkuperte fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja, vil det koste han presidentsetet, spekulerer forskeren:

– Men jeg tror ikke noe russisk regime vil overleve tapet av Krim.

Det er derfor umulig å se en nær slutt på krigen, konkluderer han.

Spørsmålet som er essensielt nå er heller hvor frontlinjen blir satt, og om Ukraina får nok luftvern til at de kan begynne gjenoppbygningen av landet.

Et delikat spørsmål

Temaet om fredsforhandlinger er et vanskelig og delikat spørsmål, som russiske Pavel Baev har som jobb å fundere over og å forske på. Baev forsker på fred ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Pavel Baev Foto: Julie Lunde Lillesæter / PRIO
Pavel Baev Foto: Julie Lunde Lillesæter / PRIO

– En krig kan vinnes på mange forskjellige måter, men en fullstendig seier er virkelig et sjeldent tilfelle, sier fredsforskeren til TV 2.

Baev hjelper oss med å forstå hvordan resultater på slagmarken medfører press på den politiske ledelsen i Kyiv og Moskva.

For ukrainske myndigheter er det den russiske krigføringen i landet som skaper en presset situasjon, sier Baev, mens presset på det russiske samfunnet skyldes mange faktorer:

– Alt fra de ydmykende tilbakeslagene på slagmarkene til Vestlige sanksjoner og til de dype interne splittelsene, som spesielt forårsaker massiv emigrasjon.

Putins oppskrift

Da Pearl Harbor ble angrepet i desember 1941, brukte daværende president Frank Roosevelt anledningen til å mobilisere det amerikanske folket. Mer enn 16 millioner menn og kvinner stilte opp da «den nye verden» ble en part av andre verdenskrig.

Tyskernes mislykkede invasjon av Sovjetunionen, kalt operasjon Barbossa, juni 1941. gjorde at «jernmannen» Josef Stalin fikk til å samle 34 millioner stridsklare borgere.

Et viktig poeng er at både Stalin og Roosevelt ledet nasjoner som var under angrep.

«DE TRE STORE»: Potsdam-konferansen i Berlin, juli 1945: Storbritannias statsminister Winston Churchill, USAs president Harry Truman og Sovjetunionens leder Josef Stalin. Det var det siste møte av «de tre store» under 2. verdenskrig. Foto: NTB
«DE TRE STORE»: Potsdam-konferansen i Berlin, juli 1945: Storbritannias statsminister Winston Churchill, USAs president Harry Truman og Sovjetunionens leder Josef Stalin. Det var det siste møte av «de tre store» under 2. verdenskrig. Foto: NTB

President Vladimir Putin har ikke fulgt den samme oppskriften. Faktisk gjorde han stikk motsatt. Etter å ha invadert Ukraina, holdt regjeringen i Moskva invasjonen skjult for allmennheten.

Enda insisterer Kreml på at krigen ikke er en krig. Oppå det hele hevder regimet at alt går etter planen.

Men da flere kortdistanse-våpensystem, av typen Pantsir-S1, nylig ble utplasser i Moskva, åpnet det for spekulasjoner.

General Diesen mener det er et «klart tegn på at Kreml er i ferd med å innse at retorikken om en «militær spesialoperasjon» ikke lenger har troverdighet».

– Da griper de til det motsatte ytterpunktet og kaller det en eksistensiell krig for å mobilisere oppslutning om krigen, sier Diesen til TV 2.

Fredsforsker Pavel Baev er enig. Etter hans syn, står Russland i en svært dårlig posisjon.

– Og ikke bare fordi de ikke har noen allierte og en svak økonomisk base, men først og fremst fordi støtten til krigen i samfunnet i beste fall er lunken.

Den russiske fredsforskeren mener det leder til resignasjon, apati og desperasjon i samfunnet, fremfor besluttsomhet og mobilisering.

– Putin har knapt råd til et nytt tilbakeslag - og det kommer, i en eller annen form. Til og med et lite tilbakeslag kan produsere en massiv, negativ respons i Moskva, sier Baev.