Klimakrisen:

Slik kjemper øynasjonen for sin overlevelse: – Må bli verdens første digitale nasjon

Øystaten Tuvalu sier de er nødt til å lage en digital kopi av landet før de forsvinner i havet. – Det handler om suvereniteten vår, sier minister.

– Det er på tide å se på alternativer til vår nasjons overlevelse, sa utenriksminister i Tuvalu, Simon Kofe, onsdag denne uken.

I en tale til klimatoppmøtet i Sharm El Sheik slo han fast at den lille øynasjonen vil gjøre uvanlige grep for å overleve.

De vil opprette verdens første digitale nasjon.

Vil inn i metaverset

Tuvalu er blant verdens land som er hardest rammet av klimaendringene.

Landet forbereder seg virkelig på å forsvinne. De kan bli en landløs nasjon og jobber for hvordan de juridisk skal ha kontroll over området og forbli anerkjent som en nasjon selv om de forsvinner i havet.

I talen sin fortalte utenriksminister Kofe at de ønsker å opprette en digital kopi av landet.

DIGITAL TUVALU: Simon Kofe holdt innlegget sitt til COP27 fra en talerstol i digitale omgivelser. Foto: Reuters
DIGITAL TUVALU: Simon Kofe holdt innlegget sitt til COP27 fra en talerstol i digitale omgivelser. Foto: Reuters

Håpet er at Tuvalu, med sin geografi og kultur, kan leve videre i det såkalte multiverset. Det digitale speilet av vår egen verden, som stadig er under utvikling.

– Vi har ikke noe valg. Vi må bli verdens første digitaliserte nasjon i metaverset, sier han.

Se hele talen øverst i saken!

Metaverset er en online virkelighet hvor brukere kan bruke VR for å samhandle. Den sørkoreanske hovedstaden Seoul og Barbados er allerede digitalt tilstede i metaverset.

– Det kan gi trøst til vårt folk, og vise våre barn og barnebarn hvordan landet vårt en gang var, sier Kofe.

UTSATT: Øyen Funafuti er hovedøyen i Tuvalu. 40 prosent av øyen oversvømmes ved høyvann. Foto: Alastair Grant / AP / NTB
UTSATT: Øyen Funafuti er hovedøyen i Tuvalu. 40 prosent av øyen oversvømmes ved høyvann. Foto: Alastair Grant / AP / NTB

Tuvalu består av ni øyer og ligger midt i Stillehavet, mellom Australia og Hawaii. Landets høyeste punkt ligger kun 4,5 meter over havet, og de 12.000 innbyggerne har lenge levd med klimaendringene som truer landet deres.

Siden 1993 har havet steget med en halv centimeter hvert år, ifølge en australsk rapport fra 2011.

Opp mot 40 prosent av området rundt hovedstaden oversvømmes ved høyvann, og hele nasjonen er varslet å forsvinne i havet mot slutten av dette århundret.

Kofes tale ble holdt fra en talerstol i en digital kopi av en av øyene som er i ferd med å bli slukt av havet.

Dette er ikke første gang Tuvalu fanger oppmerksomheten fra verdenslederne. I fjor holdt Kofe et innlegg stående knedypt i sjøvann for å illustrere hvordan landet hans er truet.

Og i år, som i fjor, krever Tuvalu-ministeren handling fra verdenssamfunnet for å bremse utviklingen.

Enige om klimafond

Søndag morgen kom endelig klimatoppmøtet til en enighet.

Verdenslederne gjorde ingen fremskritt for å bremse fossile utslipp, men de fikk på plass en viktig klimaavtale.

AVTALE: COP27-president, Sameh Shoukry, under sluttprosedyren søndag Foto: AP/Peter Dejong
AVTALE: COP27-president, Sameh Shoukry, under sluttprosedyren søndag Foto: AP/Peter Dejong

Nå skal det opprettes et klimafond, som skal hjelpe fattige land som blir særlig rammet av klimaødeleggelser.

– Det som jeg syns var særlig bra, er at vi har fått etablert et fond for tap og skade for støtte til de mest sårbare gruppene og landene, sier Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til TV 2 søndag morgen.

Avtalen er likevel en mager trøst for Tuvalu, som krever forbud mot å øke olje- og gassproduksjonen i verden.

Stor avstand på toppmøtet

Det var lenge stor avstand mellom partene på klimatoppmøtet i Egypt, spesielt når det kom til støtteordningen for fattige land knyttet til tap og skade på grunn av klimaendringer.

SJEF: FNs generalsekretær António Guterres mener klimaavtalen ikke er nok.Foto: Ghulam Rasool / AFP.
SJEF: FNs generalsekretær António Guterres mener klimaavtalen ikke er nok.Foto: Ghulam Rasool / AFP.

Det skyldes blant annet at rike land ikke vil gå med på noe som senere kan gjøre dem utsatt for søksmål og erstatningskrav, og at de krevde at store utviklingsland som Kina, skal bidra til fondet.

FNs generalsekretær António Guterres ønsker den nye avtalen velkommen, men mener det ikke er nok.

– Dette er ikke nok, men det er et etterlengtet politisk signal for å gjenoppbygge tapt tillit, sier Guterres.