Slik kan Ukraina-krigen utvikle seg i 2023

Etter at Russlands president Vladimir Putin ikke klarte å få kontroll over Kyiv på noen dager, er Ukraina blitt midtpunktet for en langvarig strategisk konflikt, ifølge dansk etterretning.

– Russlands krig mot Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjon i Europa, så den har fått trekk som minner om den kalde krigen, skriver Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) i sin trusselvurdering (Udsyn 2022).

Ifølge danske FE varslet invasjonen av Ukraina en ny fase. Nå står Vesten overfor en langvarig konflikt med Russland, som er villig til å eskalere konflikten til rett under terskelen for direkte militær konflikt, heter det i trusselvurderingen.

– Danmark står overfor et nytt trusselbilde, hvor tersklene mellom fred, krise og krig er blitt erstattet av slørede og overlappende overganger, skriver Forsvarets Efterretningstjeneste.

Økt beredskap

Også Norge trues av Russlands krig i Ukraina.

Beredskapen er trappet opp fra fase 0 til fase 1, og Forsvaret har siden 1. november stått i beredskap for en sikkerhetspolitisk krise. Det ble i høst iverksatt 46 beredskapstiltak i forsvarssektoren.

Norsk etterretningstjeneste har følgende knappe kommentar til danske FEs fremstilling av trusselbildet:

– I hovedsak sammenfaller vår vurdering med danskenes slik den fremkommer i dette utdraget av Udsyn 2022, sier kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i Etterretningstjenesten til TV 2.

Russisk avskrekking

Etter at Sverige og Finland søkte Nato-medlemskap, varslet Russland nylig at de vil styrke sin militære tilstedeværelse mot Norden og Norge.

Ifølge Putin vil Russland i 2023 fortsette å utvikle sitt militære potensial og kampberedskapen til sine atomstyrker.

Dansk etterretning mener det er sannsynlig at Russland vil gi atomavskrekking en større rolle, og true med å rette atomvåpen mot mål i Finland og Sverige.

Russlands økte vektlegging av kjernevåpen gjør det svært viktig for Norge å følge med på den militære utviklingen i nordområdene.

Tom Røseth, som leder Ukraina-programmet ved Forsvarets høgskole, sier at Russlands gjentatte forsøk på avskrekking har uroet mange, også her hjemme, i 2022.

– Russlands trusler om atomvåpen har vært et nytt moment siden den kalde krigen, sier han til TV 2.

Atomtrussel

Han tror at russisk avskrekking, med fortsatte trusler om atomvåpen, vil prege krigen også i 2023, mye grunnet problemene langs frontlinjen og for å advare mot vestlig våpenstøtte til Ukraina.

– Om Ukraina lykkes med en motoffensiv, trolig i Zaporizjzja eller Kherson, vil de russiske styrkene slite med å finne nye posisjoner og en økt trussel om atomvåpen vil være sannsynlig. Terskelen er imidlertid høy og jeg tror ikke ukrainsk gjenerobring av ulovlig annektert område vil kvalifisere til anvendelse av slike våpen, med mulig unntak av Krim, sier Røseth.

Mens Russland vil skape usikkerhet og splid i Nato og EU med atomtrusler og hybride virkemidler, har Ukraina-krigen i løpet av året skiftet fra et russisk til et ukrainsk initiativ, sier Røseth, som er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning.

Utmattelseskrig

Han viser til Russlands feilslåtte forsøk på å innta Kyiv, at de deretter ble kastet ut nord for Kyiv og de påfølgende ukrainske motoffensivene i Kharkiv og Kherson.

– Samtidig har de russiske overgrepene og brudd på krigens folkerett satt dype spor, med Butsja og Mariupol som sjokkerende eksempler. Den pågående russiske kampanjen om å ramme sivilbefolkningen med å kutte strøm og vannforsyning gjør det åpenbart at Russland i denne krigen ønsker å ramme sivilbefolkningen - å bruke kulde som våpen når de ikke finner frem på slagmarken, sier Røseth til TV 2.

Russlands forsøk på en utmattelseskrig, med angrep på sivile mål og infrastruktur, kan ha motsatt effekt, mener han.

– Dette har gjennom 2022 hatt motsatt effekt, overgrep mot sivile har ført til både ukrainsk og vestlig samhold, samt kontinuerlig hevet terskelen for vestlig våpenstøtte. Et samlet Vesten i fordømmelse av Russlands invasjon har demonstrert vestlig styrke, sier Røseth.

Påvirket krigens gang

Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, sier at Ukraina klarte å tilrive seg det strategiske initiativet etter at Russland invaderte store deler av Ukraina.

– Den unisone vestlige politiske, økonomiske og militære støtten til Ukraina, ga landet etter hvert tilgang på ressurser som gjorde militær motstand mulig økonomisk og logistisk, sier Ydstebø.

I sommer fikk Ukraina nye våpen som bidro til å påvirke krigens gang.

Norge og Storbritannia donerte langtrekkende rakettartilleri av typen M270 MLRS. USAs moderne artillerisystem HIMARS gjorde ukrainerne i stand til å utføre presise angrep på over syv mils avstand.

– Da de amerikanske HIMARS-systemene med GPS-styrte raketter ble tilgjengelige, ødela ukrainerne broene over Dnipro så mye at de ikke kunne brukes til å forsyne de opptil 30.000 russiske soldatene nord for elva. Da måtte de velge om de ville trekke seg tilbake eller bli ødelagt, forklarer Palle Ydstebø.

Denne trusselen fikk russerne til å overføre styrker fra Kharkiv for å forsterke forsvaret i sør, fortsetter han.

– Tidlig i september angrep en ukrainsk mobil gruppe det svekkede russiske forsvaret i Kharkiv, og drev russerne ut av området i løpet av to uker, sier Ydstebø.

– Graver seg ned

Det at Ukraina har initiativet, gjør at de kan legge premissene for krigføringen gjennom vinteren, forklarer han.

– Mens Russland graver seg ned for å forsvare det de har okkupert, og driver terrorbombing av ukrainske byer, ventes Ukraina til å utnytte vinteren til videre offensiver før Russland får bygd seg opp til eventuelle nye offensiver våren 2023, sier Ydstebø.

Russiske styrker vil ifølge Tom Røseth trolig forsøke mindre offensiver i Donbas-området fremover, men trolig ikke makte å gjennomføre større offensiver før til våren eller sommeren.

I Russland skal antallet soldater økes kraftig, og det lokkes med økonomiske fordeler i vervevideoer.

Torsdag morgen gikk flyalarmen over store deler av Ukraina, etter at Russland gjennomførte det åttende storskala missilangrepet mot infrastruktur siden krigen startet.

I julen har russiske styrker brukt artilleri og bombekastere mot flere byer og tettsteder i det sørlige og østlige Ukraina, ifølge Reuters. Kampene har vært særlig intense rundt Bakhmut i øst og i Svatove lenger nord i Luhansk.

– Vinteren blir tøff

Røseth mener at Putin har flere mål når det gjelder angrepene på infrastruktur og sivile mål.

Han tror at Russland i vinter vil fortsette å slå ut ukrainsk strømnett og vannforsyning, for å ramme sivilbefolkning og presse frem krigstretthet.

– Vinteren blir derfor tøff i store deler av Ukraina og kan føre til flyktningstrømmer internt i, og ut av, Ukraina. Dette er del av russisk strategi for å overvelde Vesten og påvirke samholdet til krigen. Jeg tror det blir tøft, men samholdet i Ukraina og Europa synes sterkt i året som kommer, i alle fall frem til neste vinter, sier Røseth.

– Opplagte mål

For Ukraina er det viktigste militære spørsmålet om, og med hvilken kraft, de klarer å angripe i vinter, mener Palle Ydstebø.

– De ukrainske offensivene har til nå vært rettet mot de russiske forsyningslinjene, spesielt jernbaner, sier han og peker ut to slike linjer som opplagte mål:

• Jernbanen fra Russland sørover gjennom østre Luhansk ned til Luhansk by, som ligger knappe syv mil fra fronten.
• Kystveien fra Mariupol vestover til styrkene i Kherson, som forsvarer tilgangene til Krim.

– Denne veien er viktig fordi jernbanen lenger nord er innenfor rekkevidde til de ukrainske styrkene, og jernbanen over Kertsjstredet har redusert kapasitet etter sabotasjeaksjonen 8. oktober, sier Palle Ydstebø.

Han sier at russerne selvsagt er klar over disse svakhetene, og etablere sperringer og befestninger et par mil fra fronten for å ha forsvar i dybden.

– Om ukrainerne velger disse opplagte operasjonsretningene eller gjør noe helt annet får tiden vise, sier Ydstebø.

Han regner med at ukrainerne vil utnytte de momentet de har bygd opp og bruke det strategiske initiativet for det det er verdt.

– Men det avhenger av at de får så mye militær bistand fra vest at de kan bygge opp en tilstrekkelig styrkeoverlegenhet slik at de kan vinne taktiske seire som kan utvikles til operasjoner, som igjen kan bidra til å nå målet om et fritt Ukraina, sier Ydstebø.

Tidsvindu

Tom Røseth sier at selv om motoffensiver vil være utfordrende å gjennomføre for Ukraina, har de tidligere vist ekstra kapasitet ut over å holde frontlinjen.

– Ukraina har et tidsvindu i vinter til å utføre en eller flere motoffensiver, gitt fortsatt vestlig våpenstøtte. Russisk side er til dels fortsatt utmattet langs frontlinjen, med en pågående innfasing av mobiliserte som gradvis øker forsvarsevnen langs frontlinjen, sier Røseth.

Han tror fortsatt vestlig våpenstøtte og ukrainsk motstandsvilje i befolkningen og de væpnede styrkene vil være viktig i 2023.

– Begge synes sterke, tross utfordringer med vestlig våpen- og ammunisjonsproduksjon. Vi vil se fortsatte russiske overgrep og grusomheter mot sivilbefolkningen i Ukraina. Viktige momenter vil være større bevegelser langs frontlinjen, trolig i ukrainsk favør i årets første måneder, sier Røseth.

Droner fra Iran

Russland bruker iranskproduserte droner i angrep mot infrastruktur og sivile, for å terrorisere befolkningen og ødelegge strøm- og vannforsyninger slik at det blir større flyktningstrømmer internt i Ukraina.

Ukraina har bedt Vesten om hjelp til å skyte ned dronene, og blant annet fått det norskutviklede luftvernsystemet Nasams og andre systemer.

Før jul kunngjorde Biden-administrasjonen at USA vil forsyne Ukraina med det avanserte luftvernsystemet Patriot, som er i stand til å skyte ned russiske kryssermissiler, ballistiske missiler og fly i høy bane.

70 av de 250 dronene som Russland mottok fra Iran den siste måneden, er blitt skutt ned av ukrainsk luftvern, sier det ukrainske flyvåpenets talsmann Jurij Ignat på Telegram.

Russiske våpenlagre tømmes

Russlands taktikk med terrorbombing tærer på missillagrene. I begynnelsen av desember hevdet ukrainisk etterretning at disse lagrene hadde falt til et kritisk lavt nivå.

Sanksjonene gjør det vanskelig å produsere nye missiler, og Nord-Korea og Iran er blant de få landene som vil handle med Russland, skriver dansk TV 2.

I et intervju med ukrainske Liga sier den militære etterretningssjefen Kyrylo Budanov at Iran så langt ikke har villet selge ballistiske missiler til Russland.

I november leverte Nord-Korea artillerigranater og rakettvåpen av ulike slag til det russiske leiesoldatselskapet Wagner, ifølge USA.

– Våpenstøtte fra Iran og Nord-Korea vil kunne styrke russisk missil- og artillerikapasitet. Hva Kina vil foreta seg, er interessant. Kina har fordømt trusler om bruk av atomvåpen, men vil neppe fordømme Russland direkte, sier Tom Røseth.

Langt unna våpenhvile

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sier ifølge NTB at myndighetene i Ukraina må godta Russlands krav for å få slutt på krigføringen eller innstille seg på tap på slagmarken.

Blant disse kravene er at Ukraina skal akseptere russisk kontroll over om lag en femdel av landet. Regjeringen i Kyiv, med støtte av USA og Nato, krever full kontroll av eget territorium som en forutsetning for fredsforhandlinger.

FN regner ikke med noen fredssamtaler i nær fremtid. Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba sier at de ønsker seg et fredstoppmøte i FN-regi innen utgangen av februar, men uten at Russland får være med.

Røseth tror det vil bli økt press om våpenhvile og fredssamtaler neste år, men ser ikke for seg våpenhvile før tidligst neste høst.

– Russland prøver å fremstå som konstruktiv, men i realiteten er det uakseptable territorielle krav og en fortsatt hensikt om regimeendring i Kyiv som står fast. Ukraina kan styrke sin forhandlingsposisjon med å ta tilbake territorium i 2023. En våpenhvile med dagens situasjon ser jeg ikke for meg før til høsten og neste vinter, sier Tom Røseth til TV 2.