Slik ble politikeren søkkrik

I et bilde som AFP-fotografen Drew Angerer tok i Det ovale kontor tirsdag 16. august, ser vi USAs president Joe Biden ta senator Joe Manchin i hånden.

Manchin smiler. Biden ser noe mer avmålt ut, selv om dette er et av hans viktigste øyeblikk som president.

Biden har nettopp signert «The Inflation Reduction Act», som eksperter mener vil gjøre mye for å hjelpe småbedrifter og vanlige familier. Loven omtales også som det viktigste klimaskrittet USA har tatt.

Loven ble innført fordi Manchin omsider sa ja.

Helt siden valgkampen i 2020 har Biden lovet å gjøre noe overfor klimakrisen, men ettersom Demokratene og Republikanerne har 50 representanter hver i Senatet, har Biden ikke klart å gjøre noe uten at Joe Manchin har spilt på lag.

Hvorfor sa Joe Manchin endelig ja nå?

Det er når vi leter etter svaret på dette spørsmålet, at denne saken blir interessant.

– Jeg vet ikke alt senatoren har gjort, men min kvalifiserte gjetning er at han ikke har gjort noe ulovlig ifølge nåværende lovverk, sier korrupsjonekspert Gary Kalman til TV 2.

Kalman er daglig leder hos Transparency, en global organisasjon som jobber mot korrupsjon.

Dyrere og farligere

En overskyet aprildag i år blokkerer et titalls demonstranter veien inn til kullkraftverket i lille Grant Town.

«Nesten himmelriket, West Virginia, men Manchin gjør det til et helvete», står det på plakatene til flere av demonstrantene.

16 av dem blir arrestert.

Joe Manchins bånd til dette kullkraftverket går helt tilbake til 1987, da teppeforretningen til Manchin-familien slet økonomisk og han var nyvalgt i delstatssenatet. To utviklere trengte tillatelser for å etablere kraftverket Grant Town Power Plant og den ferske senatoren hjalp dem.

Så opprettet Manchin og broren selskapet Enersystems, Inc. og begynte å selge kullavfall til Grant Town Power Plant selv.

Grant Town hadde en gang en av verdens største kullgruver, men den stengte i 1985. Det som er igjen nå, er kullavfall. Enorme mengder med kullavfall. Dette er mer miljøskadelig enn vanlig kull og i tillegg dyrere, fordi det produserer mindre energi.

Manchins selskap eier i dag verken kullavfallet eller kraftverkene, men tjener penger på å sørge for transaksjonene mellom selger og kjøper.

I sum fører alt dette til at innbyggerne i West Virginia har høyere strømutgifter enn 37 andre delstater.

Mangemillionær

Tre tiår senere konstaterer New York Times at avtalen med kullkraftverket i Grant Town har gjort Joe Manchin til en svært rik mann.

– I hver eneste sving har han valgt pengene og grådighet og en slags politisk ondskap. Når du blokkerer for helsetilbud, dør mennesker. Når du ødelegger klimaet, dør mennesker, sier en av demonstrantene, pastor William Barber, til AP.

I årenes løp hjalp Manchin Grant Town Power Plant både med å få forurensningstillatelse og skattefordeler, samtidig som han etter hvert ble guvernør og så valgt inn i Kongressen.

Siden han ble senator i den amerikanske kongressen i 2010, han har blokkert en rekke lovforslag som ville ha påvirket klimaet positivt og kullkraftverkenes økonomi negativt.

Det har vært lønnsomt.

Bare de siste fem årene har olje- og energiselskaper gitt Joe Manchin 8,6 millioner kroner i politisk støtte, viser tall OpenSecrets har hentet inn.

Enersystems, Inc. utbetalte 55 millioner i lønn til Joe Manchin fra 2010 til 2020. Hans lønn derfra var på 4,8 millioner i 2020, omtrent det tredobbelte av hva han tjener som senator.

Selskapet, som drives av hans sønn, har ingen nettside. Det har kun to ansatte. Deres eneste kunde? Kullkraftverket i Grant Town.

Joe Manchin og kona er gode for mellom 45 og 130 millioner kroner, ifølge Senatets oversikt, som ikke gir mer presis informasjon.

Samtidig har klimapolitikken i USA blitt lidende.

Barack Obama forsøkte å innføre klimavennlige lover, men lyktes ikke og måtte nøye seg med å utstede klimavennlige presidentordrer. Disse presidentordrene ble omgjort av etterfølgeren Donald Trump.

– USA og Kina er de to viktigste aktørene på alt som har med klima å gjøre. Obama pushet og pushet, men var sjanseløs på å få gjennomført noe på hjemmebane, sier professor Espen Moe ved NTNU, som forsker på energi, klima og politikk.

Selv har Manchin, helt tilbake i 1996, forklart at samarbeidet med kullkraftverket er «for å sikre innbyggerne i West Virginia jobber». Han ønsker ifølge New York Times og Rolling Stone ikke å kommentere dette i dag.

Torpederte Bidens plan

Joe Bidens ambisiøse plan som president var å sette i gang landets største investering i infrastruktur, klima og sosiale reformer noensinne. Lovforslaget ble kalt «Build Back Better» og hadde en ramme på 35.000 milliarder norske kroner.

Det var denne planen han gikk til valg på og det var denne planen han vant på.

Men Joe Manchin satte ned foten. Dermed ble den ikke noe av.

– Det skyldes at Manchin er fiskalt konservativ, og mener den type pengebruk vil være uansvarlig. Særlig i en situasjon med økende inflasjon, forklarer Eirik Løkke i Civita, som følger amerikansk politikk svært tett.

– Manchin har også argumentert for at demokratiske partiet ikke bør presse gjennom en «ytre venstre agenda» i et land hvor flertallet tilhører «sentrum-høyre», legger Løkke til.

Når partiene sitter med 50 senatorer hver, og alle unntatt Manchin stemmer partilojalt, blir 74-åringen i praksis en av USAs mektigste personer.

– Noen kommentatorer har også kalt ham mektigere enn Joe Biden, ettersom har kunnet stoppet demokratenes agenda i Kongressen, forteller Løkke.

Noen vil kanskje tenke at enhver demokrat kan ta rollen som «den viktigste» ved å stemme imot partilinjen. Bernie Sanders, for eksempel.

Løkke forklarer godt hvorfor det ikke er fullt så enkelt:

– Årsaken til at det nettopp er Manchin som blir den viktige personen, er at han har minst å tape på at agendaen ikke beveges fremover. Han representerer en konservativ stat, og lever bedre enn de andre demokratiske senatorene med at Bidens progressive agenda ikke beveger seg fremover.

Derfor sa han ja

Biden tilbød seg å kutte ned «Build Back Better», men det hjalp ikke. I stedet tok han ut deler av planen og bygde et helt nytt lovforslag, kalt «The Inflation Reduction Act», som har en kostnadsramme på 7370 milliarder kroner.

Etter nye forhandlinger, sa Manchin til slutt ja.

Og da er vi tilbake til spørsmålet:

Hvorfor?

Joe Manchin skriver på sin offisielle nettside utførlig om årsakene til at han støtter planen, deriblant at han tror at planen vil redusere inflasjonen i USA.

– Jeg støtter en plan som fremmer en realistisk energi- og klimapolitikk, som senker prisene og investerer strategisk og langsiktig, sier han i tillegg.

Det Manchin ikke nevner, er at denne loven, som setter av 3500 milliarder kroner i klimasatsinger, også inkluderer støtte til fossil energi i Manchin hjemstat. Og at han tjener grovt på det.

Blant annet vil Mountain Valley Pipeline nå trolig få lov til å bygge ferdig naturgassledninger på nesten 500 kilometer gjennom Virginia og West Virginia, etter at Manchin ifølge New York Times stilte dette som et krav for å stemme ja.

Avisen skriver at Manchin har fått 3,3 millioner kroner i støtte fra dette og andre selskaper innen fossil energi bare i løpet av siste valgsyklus.

– Disse sakene viser de alvorlige problemene vi har med valgkampfinansiering i USA, sier Transparency-sjefen Gary Kalman.

Han mener at det nåværende etikkreglementet for politikere i USA åpner for tvilsom oppførsel.

– Hvis vi noensinne skal gjenvinne folkets tro på at våre folkevalgte handler i deres beste interesse, må vi tenke nytt om hvordan vi finansierer valgkamper og redefinere hva en interessekonflikt er, konstaterer Kalman.

Professor Espen Moe er glad for at Joe Biden valgte å gi etter for Manchins krav.

– Det er sånn politikken er. Det handler om å finne vinnende koalisjoner og enighet blant senatorer med høyst ulike agendaer, sier Moe.

– Den lovgivningen Biden har fått igjennom her, er det viktigste som har skjedd i USA på mange, mange år, konstaterer han.