Slår et slag for egg, kjøtt og melk

Kjøtt, egg og melkeprodukter inneholder essensielle næringsstoffer som er vanskelig å erstatte med et rent plantebasert kosthold.

Slik lyder et av hovedbudskapene til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i en stor ny rapport.

En professor TV 2 har snakket med mener FN-rapporten er lite tillitsvekkende. En annen professor sier timingen ikke kunne vært bedre.

Rapporten kommer samtidig som nye kostholdsråd er ute på høring i Norge.

Debatten koker

Akkurat nå pågår nemlig en skarp debatt om disse kostholdsrådene.

Helsedirektoratet har sendt nye oppdaterte nordiske ernæringsanbefalingene ut på høring, med frist denne måneden.

Rundt 400 forskere fra hele Norden har sammen konkludert med at vi bør spise mer planter og mye mindre rødt kjøtt, både for helsa vår, og klimaet.

Dette deler norske forskere, politikere og andre meningsbærere.

Flere mener rådene har et svakt faglig grunnlag.

Landbruksminister Sandra Borch er blant de tydeligste stemmene, og i mars vekket hun oppsikt med utsagnet «kjøttfri middag er ikke middag»

Nylig fikk hun refs av Helsedirektoratets sjef for de norske kostrådene, som mente hun sår tvil om forskningen, skriver Aftenposten.

Professor emeritus innen ernæring og kjøttkvalitet ved NMBU, Bjørg Egelandsdal, er en av de som mener kostholdsrådene som er på høring har gitt animalsk mat et for negativt fokus.

Hun mener FAO-rapporten er god og kommer på et perfekt tidspunkt, med tanke på debatten i Norge.

– Rapporten peker på noe jeg mener er svært viktig, og det er at animalsk mat har en plass i et sunt kosthold, sier Egedalsland.

Hun mener rapporten er godt skrevet, og veier fordeler og ulemper ved mat fra dyr opp mot hverandre.

Nødvendig for barn og gravide

FAO påstår at de har gjennomført det de kaller sin største studie på animalsk mat noensinne.

I rapporten skriver de at protein, fettsyrer, jern, kalsium, sink, samt en rekke vitaminer og syrer som vitamin A og B12, kreatin og taurin er viktig for helse og utvikling.

Disse stoffene har vi aller best tilgang til gjennom kjøtt, egg og melkeprodukter, konkluderer FAO.

De hevder å ha god dokumentasjon for at særlig melk og egg er bra for helsen.

Mat fra dyr er spesielt nødvendig for barn, ungdommer og eldre, og gravide og ammende rundt i verden, ifølge rapporten.

For eksempel vil et godt inntak av melkeprodukter gjennom graviditeten bidrar til å øke barnets vekt, slår den fast.

De ferskeste tallene viser at 14,6 prosent av alle barn som blir født i verden er undervektige, ifølge Unicef.

For barn og unge øker inntak av melkeprodukter høyde og minsker sjansen for fedme, skriver FAO.

For voksne kan melkeprodukter senke risikoen for høyt blodtrykk, slag, diabetes type 2, tarm- og brystkreft, fedme, benskjørhet og brudd, heter det i rapporten.

Lite forskning på kjøtt

Egg er heller ingen grunn til å holde tilbake på. Ifølge rapporten har ekspertene funnet «relativt robuste bevis» på at eggspising ikke øker risikoen for slag og hjerteinfarkt.

Storfekjøtt i moderate mengder viser seg å være bra for kognitiv utvikling og kan beskytte mot jernmangel, skriver FAO.

Men de erkjenner at de ikke har like god forskning på kjøtt, som på egg og melk.

Prosessert kjøtt er uansett ikke ideelt, og de oppfordrer til å spise lite av dette.

Egelandsdal understreker at rapporten er rettet mot hele verdens befolkning, og at kostholdet til ulike befolkninger varierer mye.

I mange deler av verden er kjøttforbruket svært lavt. Der kan næringsstoffene i mat fra dyr ha god effekt, mener hun.

– De trenger ikke å få noe inntrykk av at rødt kjøtt eller annen animalsk mat er svært ugunstig for helsen.

Andre land kan ha et unødvendig høyt inntak av kjøtt. Det kan bli en næringsmessig utfordring om man ikke passer på balansen i kostholdet, fortsetter professoren.

– Interessekonflikt

Lars T. Fadnes er professor ved Universitetet i Bergen og sitter Nasjonalt råd om ernæring.

Han er, i motsetning til Egelandsdal, svært skeptisk til rapporten fra FAO.

– Alt i alt virker rapporten lite tillitsvekkende, slik jeg leser den, skriver han i en e-post til TV 2.

Han mener rapporten er vektet til fordel for blant andre kjøttindustrien.

– Gruppen bak rapporten ser ut til å inkludere få helse- og ernæringsforskere, men samtidig har de involvert en rekke aktører som jobber med animalske produkter, skriver Fadnes.

Dette inntrykket har også Egelandsdal ved NMBU.

– En svakhet kan muligens være at det er begrenset med deltakere fra plantesektoren som har utarbeidet FAO-rapporten, men det er god representasjon innen ernæring, sier hun.

Fadnes kritiserer forfatterne av rapporten for ikke å være åpne om interessekonfliktene i denne tematikken.

– Det er vanskelig å se for seg at dette ikke skulle være en åpenbar og stor interessekonflikt. Til tross for at det er nå vitenskapelig standard å rapportere interessekonflikter har altså ikke rapporten valgt å kommentere på dette (så vidt jeg kan se), skriver Fadnes.

Han mener ernæringsanbefalingene som er ute på høring nå, gir et mye mer nyansert bilde av hva slags kosthold som gir god helse.

Disse slår altså fast at kjøttforbruket må kraftig ned.

Egelandsdal mener rapporten fra FAO antyder at vi ikke har tilstrekkelig forskning for å gi råd om hvor mye eller lite kjøtt vi skal spise for å ha god helse.

Krever fokus på bærekraft

FAO oppfordrer verdens myndigheter, lokalt og nasjonalt, til å framheve fordelene ved animalsk mat, heter det i en pressemelding.

– Husdyr er tilpasset en lang rekke miljøer. De bidrar til er sunt kosthold, spesielt i områder som er mindre egnet til å dyrke avlinger, sier FAO-sjef Maria Helena Semedo i et forord.

Brukt på riktig måte kan dyrebasert mat bidra til at verden møter globale ernæringsmål, ifølge rapporten.

De understreker at dette likevel må skje i samspill med både dyrehensyn og bærekraftshensyn.

Det er fortsatt en lang rekke utfordringer knyttet til jordbruk og dyrehold, ifølge FAO-sjef Semedo.

– Disse inkluderer miljøutfordringer (som avskoging, drivhusgasser, lite bærekraftig bruk av vann og matjord, forurensning), dårlig dyrehold og -velferd (som sykdommer, antimikrobiell resistens, overbeiting) og sosiale utfordringer, sier hun i forordet.