Skapte mus med to fedre

Den anerkjente japanske forskeren og professoren Katsuhiko Hayashi vekker oppsikt med sin nye studie.

Han har nemlig ledet arbeidet med å skape levende mus ut av DNA fra to biologiske fedre, ved Universitetet i Kyushu.

– Dette er det første tilfellet hvor man har laget robuste pattedyr-eggceller fra mannlige celler, sa Hayashi da han presenterte funnene på en konferanse i London nylig.

Studien er omtalt av blant annet BBC og The Guardian.

Bruker surrogatmus

Enkelt forklart gikk metoden til forskerne ut på å omprogrammere hudceller fra mannlige mus til stamceller.

Y-kromosomet til disse cellene ble deretter slettet og erstattet av et X-kromosom «lånt» fra en annen celle, for å videre produsere celler med to identiske X-kromosomer.

– Trikset med dette, det største trikset, er dupliseringen av X-kromosomet, sier Hayashi.

Til slutt ble cellene dyrket og befruktet med vanlige sædceller. Embryoene ble implantert i surrogatmus, som fødte syv levedyktige museunger.

Disse har da kun biologisk materiale fra to fedre.

– De ser helt fine ut, de ser ut til å vokse normalt, og de blir selv foreldre, sier Hayashi om museungene.

Håp for mennesker?

Fremskrittet kan gi håp for tilsvarende muligheter hos mennesker, for eksempel for likekjønnede par eller personer med fertilitetsproblemer.

– Rent teknologisk vil det være mulig (hos mennesker) allerede om ti år, mener Hayashi.

Han legger til at han personlig vil være for at teknologien kan brukes for å la to menn få en baby, dersom den blir bevist å være trygg.

Likevel mener flere at veien dit fremdeles er lang, og tiårsmålet muligens er optimistisk.

Hos mennesker har man enda ikke laget laboratoriedyrkede menneskelige egg fra kvinnelige celler, og dermed slettes ikke fra mannlige celler.

– Fascinerende arbeid

Professor Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin på NTNU roser studien.

– Det er et fascinerende arbeid. Det er første gang man viser dette i laboratoriet, sier Bjørås til TV 2.

Han sier metoden brukt for å gjøre om hudceller til stamceller er kjent.

Det spesielle er at forskerne nå har lyktes med å gjøre denne til en eggcelle, som har blitt befruktet.

Bjørås ser ingen grunn til at det ikke skal være biologisk mulig å gjøre det samme med mennesker, men fastholder at det er vanskeligere.

– Hos mus tar det veldig kort tid å lage en eggcelle. Hos mennesker tar det lenger tid. Men i prinsippet er de biologiske prosessene like på mange måter, sier han.

– Kontroversielt

Professor George Daley ved Harvard-universitetet sier ifølge BBC at det vil ta lang tid før slik genteknologi vil være praktisk mulig med mennesker.

– Hayashis arbeid er upublisert, men fascinerende, sier Daley.

– Vi forstår fortsatt ikke nok av den unike biologien til menneskelig gametogenese (dannelsen av reproduktive celler) til å reprodusere Hayashis arbeid på mus, legger han til.

Dessuten er ikke genteknologi kun et biologisk spørsmål om hva som er mulig. Metodene er omstridt, og utløser store etiske og politiske spørsmål.

Professor Bjørås trekker også frem at man ikke vet hvor krevende og kostbart dette vil bli å gjøre på mennesker.

– Jeg ser at dette kan være kontroversielt, og at det kan skape debatt rundt de etiske problemstillingene, sier han.