Skal ha blitt redigert mørkere: – Vi er ikke dumme

Tirsdag 8. november går amerikanerne til urnene for å stemme over hvilke folkevalgte de vil ha i nasjonalforsamlingen: Kongressen.

Ifølge president Joe Biden står det amerikanske demokratiet på spill i valget.

Det er stor sannsynlighet for at Republikanerne kommer til å få flertall i det ene av Kongressens to kamre: Representantenes hus.

Hvordan fordelingen blir i det andre kammeret, Senatet, er det knyttet mest spenning til.

Det vurderes som ganske åpent av eksperter.

I dag er det 50-50 fordeling mellom Demokratene og Republikanerne i Senatet, men visepresident Kamala Harris har stemmerett hvis avstemninger ender uavgjort. Dermed har Demokratene et hårfint flertall.

– Kan bli nederlag

Historiker og USA-ekspert Hans Olav Lahlum tror at det er rundt 80 prosent sjanse for at Demokratene taper valget om å få flest representanter i Representantenes hus.

– Et tap blir i så fall et nederlag for Biden, men han har fortsatt mulighet for å stikke av med flest senatorer, sier han.

Det er 100 senatorer i Senatet: To fra hver delstat. De blir valgt i en periode på seks år. I år er 35 seter på valg.

For at Republikanerne skal vinne over Demokratene i kampen om senatsetene, må de vinne over delstater Demokratene har fra før - og motsatt.

Her vipper det

Lahlum peker ut delstater hvor det kan vippe - i den ene eller andre retningen.

De tre delstatene som han mener står i fare for at republikanerne kan miste, er Pennsylvania, North Carolina og Wisconsin.

Demokratene står i fare for å miste følgende delstater, ifølge Lahlum:

Georgia, Nevada, Arizona og New Hapshire.

– Florida, Ohio, Iowa og Indiana er tradisjonelt vippestater. Det vil ikke være en supersensasjon om det går i en ene eller andre retningen der heller, sier Lahlum.

Les også: Dette er mellomvalget i USA

Wisconsin – skitne triks

Det er kanskje særlig i vippestatene det også tas i bruk det man med norske øyne anses som skitne triks for å stjele velgere fra motparten.

I Wisconsin konkurrerer sittende senator republikaneren Ron Johnson og demokraten Mandela Barnes om setet i senatet.

Barnes' støttespillere anklager Republikanerne for å sende rasistiske TV-reklamer og eposter om demokraten.

Ifølge støttespillerne skal Barnes ha blitt mørkere i huden enn det han er i en kampanje-epost, skriver Milwaukee Journal Sentinel.

Valgkomiteen i det republikanske partiet har også i en videoreklame omtalt ham som «annerledes» og «farlig».

Johnsens team kaller anklagene om rasisme «absurde» og mener de kommer med denne kritikken fordi de ikke kan forsvare «katastrofale resultater av deres radikale venstrepolitikk».

Barnes kan bli den første svarte senatoren fra Wisconsin. Hans støttespillere ber Republikanerne stoppe reklamene.

– Vi er ikke dumme. Vi vet hva de holder på med, sier Calena Roberts i fagforeningen for helsearbeidere, SEIU.

Barnes' talsperson sier i en uttalelse at Johnson driver med desperate angrep og løgner, men nevnte disse konkrete rase-anklagene.

Barnes-leiren har også brukt tid i redigeringsprogram på bekostning av Johonson:

Lignende bilderedigeringsgrep skal også ha blitt gjort av den republikanske guvernørkandidaten i delstaten Georgia, Brian Kemp. Han skal ha gjort motstanderen, demokraten Stacey Abrams, betydelig mørkere, ifølge 11Alive.

Kemps team forklarer at det er vanlig å redigere bilder og legger på filter eller lignende. Abrams-leiren har også redigert bilder av Kemp, hvor han er fremstilt grå og kornete.

Kemp anklages blant annet for å ha gjort Abrams mørkere her:

Ifølge Hans Olav Lahlum har Demokratene en sjans til å vinne Wisconsin.

Ron Johnson er ifølge CNN «Kongressens største konspirasjonsteoretiker». For tredje gang kjemper han om setet i Senatet.

– Han er favoritt, og det vil dermed ikke være en kjempesensasjon om han vinner, men delstaten er vanskelig å forutse, sier Lahlum.

Han viser til usikre meningsmålinger og historisk: Trump vant delstaten under presidentvalget i 2016, mens Demokratene tok den i 2020.

– Dette er en delstat hvor det kan komme en smell, sier Hans Olav Lahlum.

Pennsylvania – en TV-lege og en slagrammet

Senatsvalget i Pennsylvania er jevnt på målingene og står der mellom demokraten John Fetterman og republikaneren Mehmet Oz, som beskrives som en utradisjonell kandidat for republikanerne.

Han er den første muslimen som stiller til valg i senatet. Han har også tyrkisk statsborgerskap og har bakgrunn som kirurg og har vært TV-lege.

Oz ble for alvor kjent da han deltok fast i programmet til talkshowdronningen Oprah Winfrey for snart 20 år siden. Etter fem år fikk han sitt eget program: «The Dr. Oz Show»

Nå letter Winfrey på sløret om hvem hun støtter, skriver CBS News. Av mange årsaker sier hun at dersom hun hadde bodd i Pennsylvania, hadde hun stemt på John Fetterman.

Oz' største utfordring er at han anses for å ha flyttet inn til Pennsylvania uten å ha noen koblinger til delstaten, kun for å stille til valg.

Fetterman er en mer erfaren delstatspolitiker og har fått mye oppmerksomhet i sitt standpunkt om å legalisere cannabis. Han ble rammet av slag for et halvt år siden og i den første og siste debatten med Oz slet han med å finne ordene, ifølge CNN.

Oz har fått entusiastisk støtte fra tidligere president Donald Trump, som driver valgkamp i delstaten lørdag. Samme dag skal president Joe Biden og tidligere president Barack Obama drive valgkamp for Fetterman.

– Demokratene vant Pennsylvania knepent i presidentvalget. Det har blitt en jevn delstat, og det er god sjanse for at demokratene kan vinne den, sier historiker Lahlum.

Georgia – anklager om å betale for abort

En annen vippestat hvor politikk ikke har vært hovedfokuset den siste tiden, er i Georgia.

Den sittende demokratiske senatoren i Georgia, Raphael Warnock, vant med knepent margin i suppleringsvalget for to år siden. Han søker nå gjenvalg.

Republikanerne stiller med Herschel Walker, tidligere NFL-stjerne og nåværende Trump-støttespiller.

To kvinner anklager ham for å presset dem og betalt dem for å ta abort, skriver CNBC. Walker sier han ønsker totalforbud mot abort og avslår anklagene fra kvinnene.

I løpet av valgkampen har det kommet fram at han har to flere barn det han tidligere har sagt. Han er også anklaget for vold og skal ha psykiske problemer.

Republikanerne har måttet skyte inn 60 millioner dollar (drøyt 620 millioner kroner) for å kjøpe inn TV-reklame til Walkers fordel.

Demokraten Warnock er tidligere pastor og hadde ikke noen politisk erfaring da han ble valgt til senator i suppleringsvalget i 2021.

Tradisjonelt har delstaten vært republikansk, men en del raseproblematikk har gjort at pendelen har svingt den andre veien, ifølge Lahlum. Nå er imidlertid begge kandidatene afroamerikanere.

– Det vil være en triumf for Donald Trump om Walker blir valgt, sier historiker Lahlum.

– Georgia er et angrepsmål for Republikanerne, fordi demokraten er ganske fersk, samtidig som Walker er en løs kanon på dekk. Dermed er det tilnærmet helt åpent, fortsetter Lahlum.

North Carolina – «Kongress-stjerne»

Nok en delstat hvor det er jevn mellom kandidatene, er North Carolina.

– Dette er en delstat som har glidd fra å være en trygg republikansk stat til å bli mer jevn mellom de to partiene, sier Lahlum.

Republikaneren Richard Burr stiller ikke til gjenvalg. I stedet er det republikanske Ted Budd og demokratiske Cheri Beasley som kjemper om setet til delstaten som ligger på østkysten i USA.

Beasley er afroamerikansk og er et kjent navn for mange som tidligere høyesterettsdommer i delstaten. Blir hun valgt, blir hun den første afroamerikanske senatoren fra delstaten som blir valgt.

Budd er opprinnelig forretningsmann og fikk tidlig støtte fra Trump i nominasjonsprosessen. Ekspresidenten har kalt ham «en konservativ, Amerika først-stjerne i Kongressen», ifølge AP.

I likhet med mange andre republikanske kongress-kandidater, stemte Budd imot å anerkjenne Trumps valgnederlag, skriver CNN.

– Det vil ikke være en sensasjon om Demokratene klarer å ta North Carolina, sier Lahlum.

Nevada

Demokratene vant denne delstaten i presidentvalget, men ved mellomvalget er det åpent, ifølge historikeren.

Adam Laxalt stiller for Republikanerne. Han er 44 år og forsøkte å 2018 å bli guvernør, men tapte. Han har tidligere jobbet for Trumps presidentkampanje. Laxalt var blant dem som fikk rask støtte av Trump i senatsvalget.

Han kniver om setet i Senatet mot demokraten Catherine Cortez Masto, som i dag innehar setet.

Laxalt mener i likhet med mange andre republikanere at Trump ble fratatt valgseieren. Masto råder folk i sin valgkampanje til å stemme på henne, for å irettesette motstanderen som sprer usannheter, skriver NBC News. Hun påpeker også at Laxalt vil gjøre abort ulovlig i Nevada.

Arizona – fjernet Trump-påstand

Demokraten Mark Kelly er i dag senator fra Arizona og stiller til gjenvalg. Han er tidligere astronaut og vant setet i Senatet med knapp margin.

Forretningsmannen og republikaneren Blake Masters vil ta fra ham setet. Også han har fått Trump-støtte.

Masters har tidligere hevdet at Trump ble fratatt seieren i 2020, men i august i år meldte CNN at han har fjernet den ytringen på sine nettsider.

Masters har styrket sin posisjon blant innbyggerne i Arizona de siste månedene etter finansiell støtte fra sin tidligere sjef, milliardæren Peter Thiel, og Trump.

– Republikanerne kan håpe på en overraskelse i Arizona. Kelly vant med et par prosentpoeng sist, og han møter en ytterliggående Trump-kandidat, sier historiker Lahlum.

Tradisjonelt har Arizona vært en republikansk stat.

Demokraten spiller også på den demokratiske konsekvensen av at radikale Trump-tilhengere får makt.

New Hampshire – vil skrote valglov

Demokraten Maggie Hassan stiller til gjenvalg etter seks år i Senatet. Hun møter republikaneren Don Bolduc, som er en pensjonert general som har tidligere tjenestegjort i Afghanistan.

Bolduc beskrives om en ytre høyre-politiker. Han har lenge støttet konspirasjonsteorien om at Trump ble fratatt seieren, men han har moderert seg etter nominasjonen, ifølge New York Times.

Bolduc beskrives som en ytre høyre-politiker og mener blant annet at loven som at senatorer skal velges av folket, bør skrotes. Han mener partiene selv burde bestemme det.

– Demokraten er veldig politisk erfaren. Det står i motsetning til republikaneren som stiller. Jeg tror Maggie Hassan har bedre kontroll enn Kelly og at hun blir gjenvalgt, men marginene kan bli små igjen, sier Lahlum.

Han viser til senatsvalget i 2016. Da vant Hassan med litt over 1000 stemmer - 0,14 prosent.

Ohio

En rekke amerikanske og internasjonale medier peker også på Ohio som en vippestat.

Den nåværende senatoren, republikaneren Rob Portman, skal gi seg. Meningsmålingene viser at det er tett mellom kandidatene: republikaneren J.D. Vance og demokraten Tim Ryan.

Tradisjonelt er delstaten republikansk, så det er uventet at det er jevnt mellom kandidatene, ifølge BBC.

J.D. Vance er forretningsmann og er mest kjent for å ha skrevet boken som Netflix-filmen "Hillbilly Elegy" baserer seg på.

Vance har gått ut mot Trump tidligere, men nå har pipa fått en annen lyd. Ifølge BBC skal Trump ha sagt følgende: «J.D. kysser rompa mi, fordi han ønsker støtten min så inderlig».

Stor seier

Kontrollen i Senatet er «up for grabs», slik amerikanske og andre internasjonale medier beskriver det.

– Det vil være en stor seier for Biden hvis Demokratene klarer å få én mer senator enn de har i dag, historiker Hans Olav Lahlum.

– Den konservative demokraten Joe Manchin fra West Virginia har stoppet flere saker for partiet. Det vil både være moralsk og politisk betydning - og stor lettelse for Biden - om han får flere demokrater til Washington D.C.

Polariseringen i den amerikanske politikken gjør at det er krevende å enes om noe politisk.

– Får Demokratene mindretallet i både Representantenes hus og i Senatet, vil det bli veldig krevende for president Biden de neste to årene, sier Lahlum.