Satellittbilder kan avsløre økende koronadødstall i Kina
Ferske bilder fra luften viser økt pågang ved krematorer i Kina. Familier får to minutter til å ta farvel med sine kjære, ifølge Washington Post.
Det er tøffe tider for kinesiske begravelsesbyråer og krematorier.
I en rekke store byer har aktiviteten i disse byråene økt kraftig, ifølge undersøkelser gjort av Washington Post.
Et overfylt begravelsesbyrå i byen Chengdu har stoppet å tilby minnestunder. Familier får isteden kun to minutter på å si farvel til sine kjære før de kremeres.
I utkanten av Beijing har et krematorium ryddet plass for flere parkeringsplasser, viser ferske satellittbilder fra anerkjente Maxar Technologies.
TV 2 har også fått tilgang til disse bildene.
I Shanghai har sleipe kremmere utnyttet familier som ønsker å kremere sine døde. De kjøper opp og selger plasser i begravelsesbyråenes lange køer, for opp til 3000 kroner stykke.
Satellittbildene viser også at folk står i kø hele natten for å få gjennomført en kremering.
– Jeg har jobbet her i seks år og det har aldri vært så travelt, sier en ansatt ved et begravelsesbyrå i Chongqing, sørvest i Kina på telefon til Washington Post.
Hun fortalte at fryserne deres har vært fylt til randen med lik, og at kremeringsovnene deres har stått på døgnet rundt de siste ukene.
– Telefonen har ikke stoppet å ringe, sa hun før hun la på røret.
Hevder kun 40 har dødd
Den amerikanske avisen har undersøkt satellittbildene i sammenheng med videoer i sosiale medier og andre vitnesbyrd.
De slår fast at det er store mørketall i antall koronarelaterte dødsfall.
Det er ikke uvanlig at det er travlere tider for kinesiske begravelsesbyråer om vinteren. Den vanligste måten å ta hånd om sine døde i kinesiske storbyer på, er å bestille kremering ved slike byråer, forklarer Washington Post.
Men trafikken de siste månedene har vært uten sidestykke.
Likevel hevder kinesiske myndigheter at korona-dødstallene i landet er lave.
De påstår at færre enn 40 mennesker har dødd med covid-19 siden de avviklet koronatiltakene 7. desember i fjor, ifølge Washington Post.
Det offisielle dødstallet i hele Kina siden starten av pandemien er 5272 per 8. januar.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) reflekterer ikke disse tallene virkeligheten.
Internasjonale helseeksperter anslår at det heller er snakk om 5000 koronadødsfall hver dag.
De mener én million mennesker kan komme til å dø av covid-19 i Kina i dette året, skriver Reuters.
Ni av ti smittet i provins
Kina kjemper nå mot en voldsom koronabølge, som har oppstått etter at de fleste smitteverntiltakene ble opphevet i desember.
Før dette førte Kina en såkalt «nullsmittestrategi». Den innebar harde nedstenginger og svært begrenset bevegelsesfrihet i nesten tre år.
I den folkerike provinsen Henan har ni av ti innbyggere blitt smittet med korona. Det opplyser provinsens folkehelsesjef.
Provinsen ligger sentralt i Kina og har rundt 100 millioner innbyggere. Hvis tallet stemmer, innebærer det at rundt 88,5 millioner mennesker har fått covid-19.
Kina har slitt med å kontrollere smitten gjennom pandemien, etter hvert som koronaviruset muterte til mer smittsomme varianter.
Dette skjedde samtidig som folk begynte å demonstrere mot de strenge tiltakene i en rekke byer.
WHO ikke bekymret
Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at smittebølgen i Kina ikke kommer til å ha noen stor effekt på Europa.
– Den pågående økningen i Kina er denne gangen ikke ventet å ha en vesentlig innvirking på den epidemiologiske covid-19-situasjonen i WHOs europeiske region, sier WHOs Europa-sjef Hans Kluge.
Flere land i både Europa og Asia samt USA har innført krav om at personer som kommer med fly fra Kina, må vise fram en negativ koronatest.
En viktig begrunnelse for testkravet har vært frykten for at det skal komme nye muterte virus fra Kina og behovet for å få oversikt over disse.
Det aktuelle testkravet ble innført av blant annet Italia, Frankrike, Spania og Sverige i desember.
Flere eksperter har imidlertid ment at det ikke er noen faglig begrunnelse for å innføre et slikt testkrav for personer fra Kina.
WHOs Europa-sjef Hans Kluge ba tirsdag om at forebyggende reiserestriksjoner må være «vitenskapsbasert, forholdsmessige og ikke-diskriminerende».