Samarbeidet Ukraina frykter: – Lukasjenko er paranoid
Det pågår et farlig spill rundt grensene til Belarus med to diktatorer presset inn i et hjørne. – Angrep kan ikke utelukkes, sier ekspert.
Det farlige samarbeidet mellom Russlands president Vladimir Putin og presidenten i Belarus, Aleksandr Lukasjenko, ser ut til å fortsette.
– Dette er et høyt spill fra både Russland og Belarus. Det dreier seg ikke bare om krigen, men om landets og regimets overlevelse. Lukasjenko er paranoid akkurat nå, og han har grunn til det, sier professor i NTNU og ekspert i internasjonal politikk, Jo Jakobsen.
Det russiske forsvarsdepartementet friga lørdag flere kampbilder som viser soldater trene til krig, samtidig som Ukraina sier de har bygget opp en mur på deler av grensen mot landet.
Nøyaktig hva som foregår i hodene på Lukasjenko og Putin er det likevel få som vet, og dermed må Ukraina forberede seg på «alt».
Se alle de nye bildene i bildekarusellen under.
Derfor er Lukasjenko paranoid
Belarus er en tydelig brikke i Russlands krig mot Ukraina, og det store presset fra Russland kommer samtidig med et økt press fra opposisjonen i Belarus, forklarer Jakobsen til TV 2.
– I to år har Belarus levd på Putins nåde. De ble reddet i av han 2020, og etter det har Lukasjenko limt seg fast til Russland, og han lystrer Putin på det aller meste, for å redde seg selv og sitt eget regime.
Eksperten mener Lukasjenko er redd for at Ukraina kan angripe, redd for at Nato driver med provokasjoner langs grensene til Belarus, samt redd for den økende trusselen fra belarusisk opposisjon som opererer både utenfor og innad i landet.
– Han vet at det er en opposisjon som ønsker å ta makten i Belarus, noe som er en reell trussel, sier Jakobsen, og legger til:
– Den dimensjonen er veldig viktig.
Skjebnene avhenger av hverandre
Det tette samarbeidet mellom de to lederne har pågått over lengre tid, og dersom Lukasjenko mislykkes i Belarus, vil det kunne få konsekvenser for Putin - og omvendt.
– Det er to land, men grensene er utvisket. De siste årene har det blitt en tettere integrasjon, som vil si at de flettes sammen på en stadig sterkere måte, både politisk, militært og økonomisk, sier Jakobsen.
Eksperten får støtte fra Arve Hansen, rådgiver i Den norske Helsingforskomiteen og områdeekspert.
– Putin er garantisten for Lukasjenkos sikkerhet og for at han blir sittende ved makten, sier Hansen til TV 2.
Problemet er at Putin ikke har like mange ressurser nå som tidligere, grunnet store tap i Ukraina, noe som blir lagt merke til av begge parter.
– Skulle det bli et maktskifte i Belarus, så mister Putin sin eneste åpne allierte i denne krigen. Det vil være et stort politisk tap, og muligheten for en ny invasjon av Ukraina via belarusisk territorium vil bli så å si umulig. Det er et høyt sjansespill, sier Hansen.
– Øker muligheten for et angrep
Dersom Putin mislykkes, vil det også kunne bety slutten for den stillingen Lukasjenko har i dag, forklarer Belarus-kjenneren.
– Disse to diktatorene har skjebner som henger sammen, og begge er presset opp i et hjørne. Lukasjenko har alltid vært flink til å balansere ulike stormaktsinteresser, og ser at dette er et farlig spill uten sikre utveier, sier Hansen.
Et annet problem er den store misnøyen blant innbyggerne i Belarus.
– Det er mye motstand mot krigen, og de har lite til overs for den – nettopp fordi den russiske retorikken mot Ukraina ligner retorikken mot Belarus. Det at de «ikke har en egen historie og ikke er et eget land», er den samme imperialistiske holdningen, sier rådgiveren.
Misnøyen kan derfor hindre Lukasjenko i å sende soldater fra Belarus til frontlinjen.
Har bygget en tre kilometer lang mur
Den varslede utplasseringen av 9000 russiske soldater i Belarus kan derfor bare være for å skremme Ukraina til å flytte deler av styrkene sine nordover, eller rett og slett for å trene soldatene.
– Burde Ukraina være redde?
– Ja, for et angrep kan ikke utelukkes. Sannsynligheten er langt høyere enn null, men antagelig under 50 prosent, og da må de likevel forberede seg på det. De har ikke noe valg, sier Jakobsen.
Fredag varslet en talsmann hos det ukrainske presidentkontoret, Kyrylo Tymoshenko, at landet bygger en mur mot nabolandet Belarus for å beskytte seg, ifølge Reuters.
Tymoshenko sier det allerede er satt opp en tre kilometer lang piggtrådmur i Volyn-regionen på grensen til Belarus, med tilhørende sandsekker og skyttergraver.
– Det er naturlig at Ukraina ønsker å bygge et forsvarsverk mot Belarus, etter angrepene i februar. Om de planlegger et angrep eller ikke, så er det uansett viktig å forberede seg på en slik mulighet, sier Hansen, som også er aktuell med boken «Ukraina: Historien. Menneskene. Krigen.»
Russlands tap i Kherson
Russland har opplevd flere nederlag på kort tid, og fredag kom nyheten om at Ukraina hadde gjenvunnet Kherson-regionen.
– Vårt folk. Vårt Kherson, sa president Volodymyr Zelenskyj.
Jakobsen, som også er professor ved NTNU, mener man kan trekke paralleller mellom det russiske nederlaget og styrkeoppbyggingen.
– I denne krigen så blir veien til mens man går. Russland må snu om på grunn av den dramatiske endringen i Kherson og finne nye muligheter, sier eksperten, og legger til:
– Derfor blåser de opp denne oppbyggingen i Belarus og viser at: «Her er vi til stede med både soldater, militært utstyr og stridsvogner».
På ett av de ferske bildene ser vi en ung soldat som holder opp en granat, mens andre bilder viser store eksplosjoner og soldater som avfyrer ulike typer våpen.
ISW melder om dårlig utstyr
Tankesmien The Institute for the Study of War (ISW) har lenge overvåket den eskalerende situasjonen i Belarus, og i fredagens situasjonsrapport skriver de at de russiske styrkene sliter med utstyr.
– Den ukrainske generalstaben rapporterte at russiske styrker som gjennomgår trening i Baranovichi, Brest Oblast, i Belarus, mottar utdaterte hjelmer fra andre verdenskrig og kroppsbeskyttelse fra 1960- og 1970-tallet, sier ISW.
I tillegg skal en god del av leverte håndvåpen være ødelagt på grunn av dårlig lagring, og mobiliserte soldater skal ha bedt om penger til å utruste seg skikkelig.
Utplasseringen av nye kampfly utgjør likevel en trussel.
Satellittbilder avslører våpen
Britisk etterretning avdekket nylig utplasseringen av flere slagkraftige luftvåpen i Belarus, noe som ble bekreftet av Faktisk.no i starten av november.
– Kinzjal-missilet har en rekkevidde på 2000 kilometer og kan fly 10 ganger lydens hastighet, skriver nettstedet.
Satelittbilder innhentet fra Planet Labs viser utstasjonerte russiske MiG-31K-fly på bakken på Machulishchi-flybasen sør for Minsk.
Fly som Belarus ikke har i flåten.