KLARE: Situasjonen i verden gjør at klimatoppmøtet kan bli ekstra vanskelig for Støre og Barth Eide i år. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
KLARE: Situasjonen i verden gjør at klimatoppmøtet kan bli ekstra vanskelig for Støre og Barth Eide i år. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Særlig én grunn gjør at han gruer seg til toppmøtet

En mer splittet verden kan by på ekstra problemer som får alvorlige konsekvenser.

Søndag samles verdens toppledere i Egypt til FNs klimatoppmøte.

Norge stiller topptungt med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Målet med møtet er å finne løsninger på klimakrisen. Årets møte blir spesielt, erkjenner Barth Eide til TV 2.

– Mer splittet

Den norske delegasjonen skal ta rutefly ned til Egypt. Én grunn gjør at klimaministeren er spent.

– Jeg gruer meg litt til det faktum at dette møtet skjer i en vanskelig tid med krig og uroligheter, sier Barth Eide.

Krigen i Ukraina kan få konsekvenser for utfallet.

– Det er mer spent stemning mellom landene, og det er ingen tvil om at dette vil prege forhandlingene. Det sier seg selv at det er vanskeligere å komme til enighet om tekster og vedtak i en verden som er mer splittet enn harmonisk, forteller han.

ENDRING: Krigen i Ukraina kan endre spillereglene for klimatoppmøtet Foto: Gleb Garanich / Reuters
ENDRING: Krigen i Ukraina kan endre spillereglene for klimatoppmøtet Foto: Gleb Garanich / Reuters

Dette er klimatoppmøtet:

  • 190 medlemsland i FN deltar i møtet. I år samles de i turistbyen Sharm El-Sheikh i Egypt.

  • Forhandlingene dreier seg i stor grad om gjennomføringen av klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015.

  • Det er ikke lagt opp til at landene skal ta veldig store beslutninger under årets forhandlingsrunde i Egypt. Men fattige land har varslet at de vil løfte kravene om en ny ordning for kompensasjon for stadig hyppigere naturkatastrofer.

  • Møtet omtales som COP27. Forkortelsen står for Conference of the Parties. «Partene» er i denne sammenhengen landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.

  • Tilsvarende møter er blitt holdt nesten hvert år siden 1995.

    Kilde: NTB / TV 2

Vil ikke ta olje-standpunkt

Norge får kritikk for olje- og gassutvinning av mange klimaorganisasjoner.

– Hva vil du svare dersom andre land lurer på om Norge vil åpne for mer olje og gass?

– For det første tror jeg mange land er glade for at vi produserer gass her og nå, for å erstatte russisk gass. Om noen lurer på om vi skal åpne nye oljefelt, kommer jeg til å si at det er noe vi ikke har tatt stilling til, svarer klimaministeren.

– Dere har altså ikke gjort dere opp noen tanker om å si ja til nye oljefelt, som for eksempel Wisting?

– Det kan jeg ikke svare på før vi har fått en søknad. Om den kommer, så skal den behandles ordentlig og grundig, og alle nye prosjekter skal innom en streng miljøvurdering, svarer han videre.

KLAR: Espen Barth Eide sier han er optimist i før møtet i Egypt. Foto: Annika Byrde / NTB
KLAR: Espen Barth Eide sier han er optimist i før møtet i Egypt. Foto: Annika Byrde / NTB

Håpefull

Klimaministeren trekker frem fire punkter som blir viktig for ham:

  • Jeg håper vi får en tydelig bekreftelse av målet om å holde oppvarmingen under 1,5 grader og mer konkrete svar på hvordan vi skal klare dette.
  • Jeg håper på fremgang på diskusjonen om klimatilpasning. Selv om vi skal kutte utslipp, så er klimakrisen så alvorlig at vi må styrke arbeidet om hvordan vi skal hjelpe hverandre, og ikke minst om hvordan vi skal redusere skaden for landene som blir rammet i størst grad.
  • Jeg håper på gode diskusjoner og forhandlinger om tap og skade og hvordan man skal ta en felles ansvar og hjelpe landene som blir rammet, men selv ikke har de største klimautslippene.
  • Jeg har store forventninger til det vi kaller naturbaserte løsninger. Det billigste og mest effektive i kampen mot klimakrisen er å ta vare på mer natur.

Endrer klimamålene

Få dager før klimatoppmøtet i Egypt sa regjering at de endrer Norges offisielle mål for kutt i utslipp av klimagasser.

– Klimaendringene tar ingen pause. Det har vi blitt påminnet de siste månedene, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse torsdag der det nye målet ble presentert.

Norges nye, skjerpede offisielle klimamål er et utslippskutt på 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990. Det meldes inn til FN i tråd med Parisavtalen.

Inntil nå har målet vært å sørge for et utslippskutt på minst 50 og opp mot 55 prosent. Nå tydeliggjøres det altså at det er det høyeste tallet som gjelder.