Så mye skal Norge betale til EU for EØS-avtalen

BRUSSEL (TV 2): Norge og EU er enige om EØS-kontigenten for en ny sju-års-periode. En del av pengene skal gå til å hjelpe EU-land, som er spesielt utsatt for Russlands krig i Ukraina.

EKSEMPEL: Dette slottet i Wilanow utenfor den polske hovedstaden er et av prosjektene som har fått EØS-penger til oppussing. Penger Norge betaler for å være en del av det indre markedet gjennom EØS-avtalen. Foto: Santiago Vergara/TV 2
EKSEMPEL: Dette slottet i Wilanow utenfor den polske hovedstaden er et av prosjektene som har fått EØS-penger til oppussing. Penger Norge betaler for å være en del av det indre markedet gjennom EØS-avtalen. Foto: Santiago Vergara/TV 2

Norge betaler for å være en del av EUs indre marked. I flere måneder har det pågått forhandlinger mellom EU og Norge om regningen for de neste årene.

I går kveld ble partene enige. Norge har ønsket bedre markedsadgang for fisk, som en del av forhandlingene.

I sju-årsperioden fram til 2021 har Norge betalt mesteparten av EØS-midlene, som det formelt heter. Lichtenstein og Island har betalte den siste delen. Tilsammen 2,8 milliarder euro har gått til 15 EU-land. Pengene har gjennom årene gått til alt i fra slottsoppussing til materiell og våpen for politistyrker. Polen mottar den største delen av EØS-kontigenten.

HALTE I LAND: Utenriksminister Espen Barth Eide har hatt flere møter i Brussel om EØS-kontigenten. Nå er Norge og EU enige. Foto: Terje Bendiksby/NTB
HALTE I LAND: Utenriksminister Espen Barth Eide har hatt flere møter i Brussel om EØS-kontigenten. Nå er Norge og EU enige. Foto: Terje Bendiksby/NTB

– Vårt samarbeid med EU har aldri vært tettere, bredere eller mer nødvendig. Forhandlingene har vært krevende, og partene har måttet redusere sine ambisjoner underveis, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding.

Ukraina-hjelp prioriteres

Han er glad for at Norge nå er enige om en ny periode med EØS-midler og en ny avtale om eksport av norsk sjømat til EU.

I den neste perioden skal Norge betale mesteparten av 3,2 milliarder euro i EØS-midler. I norske kroner blir det rundt 38 milliarder kroner. Den nye perioden for EØS-midler gjelder fra 2021 til 2028. Norges andel er rundt 97 prosent, mens Island og Liechtenstein bidrar med resten. I realiteten er dagens EØS-kontigent inflasjons-justert for den neste perioden. I utgangspunktet ønsket EU et langt høyere pengebeløp, etter det TV2 erfarer.

Nytt er at en del av pengene som gis til EU-land må brukes til prosjekter, som handler om krigsherjede Ukraina.

De 15 landene som får EØS-midler er landene i Øst-Europa, samt Hellas og Portugal.

Det vil øremerkes midler til å bistå mottakerland som har særskilte utfordringer, som følge av Russlands angrep på Ukraina. Et eksempel kan være land, som har mottatt mange flyktninger fra Ukraina.

– Vårt mål har vært at EØS-midlene fortsatt skal beskytte felles verdier som rettsstat og demokrati. Men vi skal også samarbeide om den grønne omstillingen og bidra til sosial inkludering, beredskap og motstandsdyktige samfunn, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

EØS-midlene går blant annet til:

Innovasjon, forskning, utdanning og konkurranseevne.

Sosial inkludering, fattigdomsbekjempelse og sysselsetting for ungdom

Miljø, energi, klima og lav-karbonsamfunnet.

Kultur, sivilt samfunn, godt styresett og grunnleggende rettigheter

Justis og innenrikssaker

Ingen stor ny markedsadgang for fisk

Norge og EU har også blitt enige om en ny 7-årig avtale om eksport av norsk sjømat til EU.

FISK TIL EU: Norge har også forhandlet fram en ny avtale om sjømat-eksport. Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth understreker at EU er det viktigste markedet for norsk sjømat. Foto: Per Haugen / TV  2
FISK TIL EU: Norge har også forhandlet fram en ny avtale om sjømat-eksport. Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth understreker at EU er det viktigste markedet for norsk sjømat. Foto: Per Haugen / TV 2

Avtalen innebærer blant annet tollfrie kvoter for viktige sjømatprodukter.

– EU er det viktigste markedet for norsk sjømat, og flere tollfrie kvoter gir økte eksportmuligheter for både fiskeri- og havbruksnæringen. Sjømat er en av våre viktigste eksportnæringer, og med denne avtalen har vi fått til forbedringer i handelsvilkårene for viktige sjømatprodukter som bearbeides i Norge, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap).

Norge ønsket en langt bedre markedsadgang for sjømat, enn det som ble resultatet til slutt, ifølge en kilde tett på forhandlingene.