HJEMMEKONTOR: Det er fordeler og ulemper ved hjemmekontor – økt strømregning er på listen over ulempene. Foto: Gorm Kallestad/NTB
HJEMMEKONTOR: Det er fordeler og ulemper ved hjemmekontor – økt strømregning er på listen over ulempene. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Så mye koster hjemmekontor med dagens strømpriser

Nordmenn blir sendt på hjemmekontor, men de ekstra strømutgiftene må man ta selv.

Påbud eller anbefaling – mange nordmenn er allerede i en ny runde med hjemmekontor. Noen fordeler er det. Mange erfarer at de er mer produktive hjemme, mange har investert i praktiske kontorløsninger, og mange har nok regnet på hva det sparer dem i tid og penger til transport og lunsj.

Men har vi regnet på hvor mye det koster oss i ekstra strømutgifter?

– Smellen er foran oss

Aldri før har vi hatt høyere strømpriser enn i november. Og med kulden i november skjøt energiforbruket fart.

– Den store økonomiske smellen er fremdeles foran oss, sier sjefanalytiker, Tor Reier Lilleholt i Volue Insight, til TV 2.

Kostnaden av en dag på hjemmekontoret, avhenger selvsagt av størrelse på bolig/kontor, strømprisen og hvor kaldt det er ute. Det avhenger også hvor flink man vanligvis er til å skru ned varmen mens man er på arbeid.

Under en hundrelapp

Men hvis vi regner på at man varmer opp et ekstra rom med en panelovn på 1500 watt vil det koste anslagsvis 30 kroner hvis ovnen står på i ti timer med dagens strømpris i Sør-Norge på 2,15 øre per kilowattime.

Lys, laptop, PC-skjermer og kaffekoking gir samlet små utslag på strømregningen. Hvis man lager seg en varm lunsj, går det plutselig en tikrone til, og holder man høyere innetemperatur i resten av boligen fordi man er hjemme, vil det balle på seg.

– Alt i alt vil jeg anslå at prisen for hjemmekontoret vil ligge på under 100 kroner dagen selv på de dagene med høyest strømpris, sier Lilleholt.

Med et forsiktig estimat på 50 kroner dagen, vil det likevel bidra til 1000 kroner på strømregningen i løpet av en måned.

– Kulden har mye å si. Jeg så på mitt eget forbruk at det steg med 50 prosent de siste to ukene, sier Lilleholt.

Vil ha kompensasjon

Ifølge Energi Norges beregninger vil en husholdning i Norge med gjennomsnittlig forbruk på 16.000 kilowattimer årlig, betale rundt 12.000 kroner mer for strømmen i år sammenlignet med det rekordbillige året 2020, og 6000 kroner mer enn i et normalår.

Flere fagforeningen uttalte i helgen til NRK at det kan bli aktuelt å stille krav om kompensasjon for bruk av strøm på hjemmekontor. Blant dem er Fellesorganisasjonen (FO), Forbundet for Ledelse og Teknikk og Handel og kontor for Rogaland og Agder.

Mange bedrifter har avtaler der arbeidsgiver er pliktig til å legge til rette for hjemmekontor, og fagforeningene ønsker at utgifter til strøm tas med i vurderingen.

Svekket kjøpekraft

Ekstrautgiften betyr at nordmenns kjøpekraft vil svekkes, og dette kan komme til å nå lønnsforhandlingene til våren.

– Hvis prisene fortsetter på dette nivået gjennom vinteren, vil den samlede prisveksten bli langt høyere enn forventet. Det vil naturlig nok påvirke grunnlaget vi går inn i lønnsoppgjøret til våren med, advarer YS-leder Erik Kollerud.

– Vi kan derfor komme i en svært vanskelig situasjon til våren der sjansen for et høyt konfliktnivå er stor, sier han.

Krever strakstiltak og makspris

YS krever, som mange andre organisasjoner, strakstiltak som bremser veksten i strømprisene og reduserer utgiftene til husholdningene.

Flere aktører i strømbransjen mener regjeringen bør innføre makspris på strøm, der «overprisen» utbetales direkte eller som minstefradrag i skattesystemet.

– Vårt demokratiske system forutsetter at folket har tillit til myndighetene. Dagens høye og ustabile strømpriser undergraver tilliten til hele energisystemet vårt og skaper usikkerhet og angst hos mange, sier direktør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene Energi til TV 2.