En ukrainsk soldat ved frontlinjen i Kupiansk i Kharkiv kan snart måtte kjempe mot soldater russerne rekrutterer blant ukrainerne i Kharkiv og blant krigsfangene. Foto: YASUYOSHI CHIBA / AFP
En ukrainsk soldat ved frontlinjen i Kupiansk i Kharkiv kan snart måtte kjempe mot soldater russerne rekrutterer blant ukrainerne i Kharkiv og blant krigsfangene. Foto: YASUYOSHI CHIBA / AFP

Russland vil rekruttere soldater i ukrainske områder

Flere medier varsler om at fire russisk-okkuperte regioner i Ukraina kan bli innlemmet i Russland allerede fredag. Da vil Russland rekruttere soldater i området, skriver ISW og Bloomberg.

I fire russisk-okkuperte regioner i Ukraina pågår folkeavstemninger der spørsmålet er om de ønsker å slutte seg til Russland. De fire områdene Dontesk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja er helt eller delvis okkupert av Russland. Avstemningene skal være avsluttet i alle regionene torsdag, skriver Bloomberg.

Mobilisering mot russisk pass

Få dager etter at avstemningene er fullført, skal Russlands president Vladimir Putin holde sin årlige tale til det russiske parlamentet, skriver Bloomberg. Det er ventet at han innlemmer områdene i Russland allerede da. Det russiske nyhetsbyrået Tass melder også om at de fire områdene vil bli annektert allerede den 30. september – altså førstkommende fredag.

Dersom områdene erklæres som en del av Russland har det flere konsekvenser. En av dem er at Russland kan rekruttere soldater blant sivilbefolkningen i regionen. En talsmann for Ukrainske myndigheter sier til Bloomberg at dette allerede er iverksatt.

Sivile i okkuperte områder blir belønnet med et russisk pass, og deretter øyeblikkelig rekruttert til militærtjeneste, melder ukrainske myndigheter.

Mobiliserer ukrainske krigsfanger

I tillegg til en slik mobilisering av sivile i de okkuperte områdene, melder tenketanken ISW (Institute for the Study of War) at ukrainske krigsfanger kan bli tvangsmobilisert til å kjempe på russisk side. De som sitter fengslet i Olenivka fangeleir i Donetsk skal ha «bedt om» lov til å kjempe i den frivillige Bohdan Khmelnitsky kossakbataljonen. Dette vil ifølge ISW være et brudd på Geneve-konvensjonen om behandling av krigsfanger: De skal ikke utsettes for ild i kampområder, og skal ikke settes til å utføre farlig arbeid.

En gutt med en Z på T-skjorta som er symbolet til det russiske militæret, og et flagg for den selverklærte folkerepublikken Donetsk står utenfor Donetsks ambassade i Moskva den 23. september. Sivile i Donetsk kan rekrutteres til militærtjeneste dersom de blir en del av Russland. Foto: ALEXANDER NEMENOV / AFP
En gutt med en Z på T-skjorta som er symbolet til det russiske militæret, og et flagg for den selverklærte folkerepublikken Donetsk står utenfor Donetsks ambassade i Moskva den 23. september. Sivile i Donetsk kan rekrutteres til militærtjeneste dersom de blir en del av Russland. Foto: ALEXANDER NEMENOV / AFP

Forvirring om mobilisering i Kreml

Russlands forsvarsminister Sergej Shoigu har tidligere gått ut med flere unntak fra mobiliseringen. Ifølge ISW er ikke grepet i samsvar med Putins ordre og hensikter. En kilde sier til ISW at forsvarsdepartementet har refset rekrutteringsansvarlige for å ha mobilisert personer som ikke er stridsdyktige på grunn av alder, handicap eller andre begrensende faktorer.

Militære utsendinger oppfører seg ifølge ISW som om de har fått ordre om å hente inn en viss mengde rekrutter til opplæringssentre. De tar ikke hensyn til Shoigus begrensninger.

– Stadige rapporter om militære utsendingers kaotiske mobilisering og innkallinger tyder på at de arbeider under et betydelig tidspress, skriver ISW.

De militære utsendingene har mobilisert på en måte som ikke samsvarer med det forsvarsministeren sier. De ser ut til å arbeide under press, mener tenketanken ISW: Foto: ALEXANDER NEMENOV / AFP
De militære utsendingene har mobilisert på en måte som ikke samsvarer med det forsvarsministeren sier. De ser ut til å arbeide under press, mener tenketanken ISW: Foto: ALEXANDER NEMENOV / AFP

Mer rot i Russisk ledelse

Mens forsvarsdepartementet og militære utsendinger viser utakt og hastverk i mobiliseringen fortsetter Putin sine utskiftninger i den øverste militære ledelsen:

Lørdag ble det rapportert at oberstgeneral Mikhail Mizintsev har blitt oppnevnt til viseforsvarsminister. Han tar over ansvaret for logistikken til de russiske væpnede styrkene etter general Dmitry Bulgakov. Mizintsev har tidligere hatt taktisk ansvar for operasjonen i Mariupol. Ifølge ISW tyder dette på at Putin tror problemene hans oppstår på grunn av enkeltpersoners kompetanse, og ikke på grunn av systemfeil.

UPOPULÆR I FN: En diplomat sier til Politico at flere land avslo å ha samtaler med Russland i kulissene på FNs hovedforsamling. Dansekortet deres var ganske tomt, ifølge diplomaten. Foto: BRYAN R. SMITH / AFP / Scanpix
UPOPULÆR I FN: En diplomat sier til Politico at flere land avslo å ha samtaler med Russland i kulissene på FNs hovedforsamling. Dansekortet deres var ganske tomt, ifølge diplomaten. Foto: BRYAN R. SMITH / AFP / Scanpix

Allierte viser skepsis

Dersom Russlands allierte anerkjenner folkeavstemningene, kan Putin også forsøke å hente militær støtte fra utlandet. Den ukrainske hæren angriper den russiske fronten på det som etter all sannsynlighet blir erklært russisk territorium. Russland har forsvarsavtaler med en rekke land, der landene har varierende grad av forpliktelser til å bistå militært dersom suverent russisk territorium blir angrepet.

Men under FNs hovedforsamling i New York har Russland stått alene i sitt forsvar av krigshandlingene.

– Verdenslederne har en etter en gått på talerstolen og uttrykt alt fra dyp uro til klar fordømmelse, skriver avisen Politico.

Kina og India, som begge er nære allierte av Russland, klart uttrykk for skepsis i direkte møter med Putin, som ikke var til stede på FN-samlingen.

– Vår tid er ikke en tid for krig, sa den indiske statsministeren Narendra Modi i samtaler med Putin tidligere i uken.

ISW har tidligere skrevet at Putin vil bruke folkeavstemningene til å kunne mobilisere i Russland, noe loven hindret ham i å gjøre da krigen var en «spesialoperasjon». Det er mulig at han også forsøker å definere krigen som et angrep på russisk territorium for å søke bistand hos sine allierte, men tenketanken tror ikke det ligger i kortene med det aller første.

I den kommende uken blir det klart hvem som anerkjenner resultatet av folkeavstemningene, og med det går med på at Russland utsettes for angrep fra Ukraina.