– Russland kommer til å bli et tomt land

Hver dag Nika Nikulsjina kommer hjem til leiligheten sin i sentrum av Tbilisi i Georgia, tørker hun av skoene sine på ansiktet til Russlands president Vladimir Putin.

– Det føles godt. Men det hadde vært enda bedre om det faktisk var det ekte ansiktet hans, sier hun og kikker ned på det spesialbestilte gulvteppet.

Nika Nikulsjina reiste rett fra varetekt til eksil i Georgia.

25-åringen er et av medlemmene i den verdenskjente russiske aktivistgruppen Pussy Riot, og var blant annet med på å storme banen under finalen i fotball-VM i Moskva i 2018 - der Putin også var tilstede.

Stormingen var en protestaksjon mot det politiske styret i Russland.

Gruppen fikk oppmerksomhet rundt kravene om at politiske fanger skal bli løslatt og at ulovlige arrestasjoner under demonstrasjoner skal opphøre.

For dette ble Nikulsjina dømt til å sone 15 dager i fengsel.

Hun har vært politisk aktiv siden hun var 16 år gammel, og har blitt arrestert så mange ganger at hun har mistet tellingen.

Men i fjor sommer toppet det seg.

– Jeg ble pågrepet , nokså hardhendt, flere ganger, og ble sittende i varetekt i over en måned. Det var et mareritt, forteller hun.

Politiet fryktet at hun skulle gjøre et proteststunt under en EM-kamp i St.Petersburg.

– De arresterte meg bare fordi jeg er meg, sier hun.

Nikulsjina fikk grunn til å frykte at hun kunne ende opp med en lang fengselsstraff, så mens hun satt i varetekt, kjøpte vennene hennes flybilletter til Tbilisi i Georgia til henne.

I det hun slapp ut fra varetekt, dro hun rett til flyplassen og til et liv i eksil.

Mange regimekritiske russere har kommet hit til Tbilisi.

Slik hun så det, hadde hun bare to valg. Reise fra hjemlandet sitt, eller havne i fengsel.

– Jeg valgte å dra. Se på Navalnyj. Han er en helt, virkelig, men vi kan ikke gjøre så mye for endring i Russland om vi alle sitter i fengsel, sier Nikulsjina.

Russisk skam

Nå for tiden jobber hun blant annet med å samle inn penger til ukrainske krigsofre, og hun lager en dokumentarfilm om holdninger blant russere.

Om de som støtter krigen i Ukraina, og de som er mot den.

– Skillelinjen ser ut til å være følelsen av skam, sier hun, og viser oss noen klipp.

Det er viktig for henne at verden ikke ser russere som én gruppe mennesker som tenker og handler helt likt.

– Man kan ikke tenke svart-hvitt om russere. Det er litt grått, lilla og grønt innimellom der også.

Men i statistikken får man oppgitt hvor mange som er for og hvor mange som er mot, og der er tallenes tale klar.

Et stort flertall av den russiske befolkningen sier de støtter Vladimir Putin og det han kaller en «militær spesialoperasjon».

Men Nikulsjina mener statistikken ikke viser hva folk egentlig mener.

– Så klart, det finnes mange dumme monstre i Russland som faktisk støtter presidenten. Men samtidig, det blir litt sånn: «Støtter du Putin eller vil du havne i fengsel?». Da sier folk at de støtter Putin, selv om de ikke gjør det.

– Så folk i Russland er redde?

– Så absolutt. De er veldig redde.

Etter invasjonen av Ukraina, trosset mange frykt og fare for fengsel og tok til gatene for å protestere.

Det ble slått knallhardt ned på, og det siste halve året har man ikke sett demonstrasjoner i Russland.

Men da Putin kunngjorde mobiliseringsordren 21. september, utløste det nye protester.

Mistet håpet

Nikulsjina følger utviklingen fra nabolandet Georgia.

Hun vet at alle som demonstrerer løper en stor risiko og at det krever mot, men hun tror ikke omfanget av demonstrasjonene er nok til at det vil kunne føre til noe.

– Det jeg ser er at politiet, de som har våpen, igjen og igjen er sterkere enn menneskene i gatene.

– Det er ikke noe som kan føre til at Putin må gi seg?

– Hvis noe skal skje med ham, må det komme fra toppen. Men fra folket, på grunn av demonstrasjoner, der klarer jeg ikke nå å se at det skal forandre noe.

Nikulsjina understreker at hun syns det er vanskelig å kommentere dette mens hun sitter i et annet land, langt unna det som skjer i gatene i hjembyen Moskva og andre steder i Russland.

Men hun forklarer at hun har gått gjennom en smertefull prosess løpet av dette året i eksil, og stiller spørsmål ved betydningen av alt hun gjort av protestaksjoner opp gjennom årene.

I en periode var hun dypt deprimert.

– Det er et veldig vanskelig øyeblikk i det du innser at du har mistet håpet.

Samtidig klarer hun ikke å gi helt slipp.

– Altså, rent rasjonelt har jeg ikke noe håp. Men hjertet mitt vil fortsatt håpe.

Russere rømmer landet

Nikulsjina mener, som mange andre russere TV 2 har snakket med, at mobiliseringen kanskje kan bli et slags vendepunkt.

– Det er virkelig en superupopulær beslutning, sier hun.

I tillegg til demonstrasjoner, har mobiliseringen også ført til en ny bølge av russere som forlater hjemlandet sitt.

Under intervjuet med TV 2 må Nikulsjina avbryte, fordi hun blir kontaktet av en venn i Russland som prøver å komme seg ut og trenger hjelp.

– Russland kommer til å bli et tomt land, sier hun.

Mange av de som drar, kommer til Tbilisi, ettersom russere ikke trenger visum til Georgia.

– Jeg er så takknemlig for den georgiske gjestfriheten, sier hun, vel vitende om at 20 prosent av landet mange russere nå søker tilflukt i, er okkupert av nettopp Russland etter krigen i 2008.

Men selv om hun har mange russiske venner her, kjæresten sin og katten Kasjtan, innrømmer hun at det er tøft å være tvunget til å bo i et annet land.

– Jeg er en kunstner, og Russland er min inspirasjon, sier hun.

Men nå prøver hun å finne seg selv på nytt.

Og mens hun nesten har gitt opp troen på russernes kamp mot Putin, er hun sterk i troen på at Ukraina kan vinne krigen mot Russland.

– Altså, kom igjen. Se så hysterisk Putin er nå. Og jeg tror ikke et land som har umotiverte soldater kan vinne en krig.