Russiske våpenlagre tømmes: – I ferd med å ta slutt

Direktør Jeremy Fleming i den britiske etterretningstjenesten Government Communications Headquarters (GCHQ) beskriver en «desperat situasjon» for de russiske styrkene i Ukraina. De sier Russlands president Vladimir Putin tar dårlige valg og i liten grad blir utfordret av sine egne, mener han.

– Vi vet, og russiske offiserer på bakken vet, at forsyningene og ammunisjonen deres er i ferd med å ta slutt, sier han i en tale tirsdag.

Ammunisjon, drivstoff og mat er blant det russiske styrker mangler flere steder langs fronten i Ukraina. Det påvirker kampstyrken.

Mandag angrep Russland en rekke sivile nabolag i ukrainske byer midt i rushtiden. Angrepene krevde minst 19 liv, og skadet nærmere hundre.

Til tross for at Russland ifølge Ukrainas opptelling mandag fyrte av 84 kryssermissiler og 24 droner, mener altså den britiske etterretningstoppen at Russlands lagre lar seg tømme. Det samme mener Norges tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen:

– Putin har en gryende opposisjon i egne rekker, og et åpenbart behov for å vise en slags handlekraft. Det som var overraskende, var at han valgte å bruke såpass mange av disse presisjonsstyrte missilene, som vi vet at russerne nå begynner å få svært få av, sier Diesen til TV 2.

Oberstløytnant Palle Ydstebø, sjef for seksjon for landmakt ved krigsskolen, nyanserer bildet:

– Antallet missiler russerne har igjen har vært diskutert lenge, og det er heftet en del usikkerhet til spørsmålet. Man har en del indikatorer på at de begynner på gå tomme. Det er krevende å vurdere, og noe etterretningstjenester kan si noe om, sier han.

– Begynner nok å være på felgen

Oberstløytnant Ydstebø forklarer at det i dag er sør i Ukraina, i Kherson-området, at Russland sannsynligvis har størst forsyningsmangel. Der er de russiske styrkene avskåret fra forsyningslinjene fra den russiskokkuperte Krimhalvøya, etter at Ukraina har ødelagt broene inntil byen Kherson.

– Russland har hatt forsyningsproblemer hele krigen: Vi husker jo disse svære kolonnene ut forbi Kyiv, som sto og stampet i front. Dette har ridd dem hele krigen, sier Ydstebø.

Han forklarer at de russiske styrkene i stor grad bruker tog for å frakte forsyninger, og har for få lastebiler til å frakte nok forsyninger. Etter hvert som ukrainerne har fått tilsendt mer presise missiler – og brukt disse til å angripe russiskkontrollerte toglinjer – har det stukket kjepper i hjulene på det russiske krigsmaskineriet.

– Det har vært avgjørende for å strupe forsyningene inn til eksempelvis Kherson, hvor russerne har 15-30.000 mann, sier Ydstebø.

Nå må alt fraktes inn på improviserte ferger over fra Krim. Det vil de russiske styrkene merke, mener Ydstebø:

– Nordre del av Kherson er avskåret, og begynner nok å være på felgen.

Oberstløytnanten lister opp hva forsyningene kan bestå av:

– Ammunisjon, drivstoff, mat, reservedeler. Alt du trenger for å holde en militær styrke gående. De har nok bygd opp lagre, men det er begrenset hvor lenge det vil vare når de kontinuerlig er i kamper langs den ukrainske fronten, forklarer Ydstebø

– Regelrett terrorbombing

Den ukrainske sabotasjeaksjonen som før helgen gjorde stor skade på Kertsjbroen som binder det okkuperte Krim til Russland, har ifølge Ydstebø en strategisk verdi i å skulle avskjære russiske styrker på Krim fra Russland.

– Også er det den psykologiske verdien. Angrepet viser hvor sårbare styrkene på Krim er, sier Ydstebø.

Russland sier det går begrenset trafikk over broen igjen. På denne måten kan de fremdeles få forsyninger over til Krim.

Men for å hindre forsyningene i å komme frem, sier han det for Ukraina holder å kutte jernbanen på Krim jevnt. Det sier han de kan få til med lokale partisaner eller spesialstyrker.

– Det tror jeg vi kan regne med at de har, mener Ydstebø.

Russlands president Vladimir Putin har lovet flere «harde svar» mot det han beskriver som «ukrainske terrorangrep». Det sa han i en tale mandag, etter de brutale rakettangrepene. Han var tydelig på at angrepet var et svar på eksplosjonen på Kertsjbroen.

– Det viser russisk desperasjon. Det eneste de får til er å angripe sivile mål, i og med at de er fullstendig defensive på bakken. De angriper byene fordi det er det eneste de kan. Det er regelrett terrorbombing, sier Ydstebø om det russiske angrepet.

Og terrorbombing, påpeker han, virker aldri etter hensikten:

– Angrepet vil bare styrke den ukrainske motstandsviljen, og gjøre de enda mer trassige. Fast bestemte.

Putins verktøykasse

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Vladimir Putins behov for å vise handlekraft er kilde til mye av Vestens bekymring for hva han vil være i stand til å gjøre.

– Problemet er at behovet hans er større enn den verktøykassen han har til rådighet. Det skaper bekymringen for om han faktisk kan tenkes å gripe til kjernevåpen.

Men det tror Diesen fremdeles er lite sannsynlig.

– Putin er klar over at han ikke kan forbedre Russlands stilling ved å gjøre det. Han kan egentlig bare forverre den ytterligere, sier han. Om det skal være aktuelt for Putin, må han ha inntrykk av at det er dette som skal klare å skremme Vesten nok til å slutte å støtte Ukraina.

– Men jeg vil tro amerikanerne har fortalt ham diplomatisk og i det skjulte hvordan de vil svare, sier Diesen, som tror det gjør et slikt angrep mindre fristende for Russland.

Han tror USA i første omgang vil gjengjelde et kjernefysisk angrep med normale våpen, og kun i ukrainsk territorium. Det vil stigmatisere Russlands bruk av slike våpen enda mer, og unngå faren for kjernefysisk eskalering, mener han.

– Da kan de true med en gjengjeldelse som vil ødelegge den russiske hæren i Ukraina, sier Diesen.