RTL: Kina har ulovlige politistasjoner i Nederland

To kinesiske politistasjoner i Amsterdam og Rotterdam skal ha operert uten at nederlandske myndigheter var informert.

– Den nederlandske regjeringen er ikke blitt gjort klar over disse operasjonene gjennom diplomatiske forbindelser med Kinas myndigheter. Det er ulovlig, sier Maxime Hovenkamp i det nederlandske utenriksdepartementet til BBC.

Utenriksdepartementet i Nederland vil undersøke saken og «deretter iverksette passende tiltak».

På politistasjonene kan kinesiske nederlendere få fornyet førerkort eller rapportere endringer i sivil status. Kina kaller disse stasjonene for «utenlands servicestasjoner».

RTL Nieuws melder imidlertid at disse stasjonene blir brukt for å kneble kritiske kinesiske borgere i utlandet. Det nekter Kina for. De hevder stasjonene kun blir brukt til diplomatiske tjenester.

Mer enn 50 stasjoner i 30 land

Kinesiske myndigheter er anklaget for å ha åpnet flere enn 50 politistasjoner i minst 30 land, inkludert én i Stockholm.

Det er ikke rapportert om en slik stasjon på norsk jord.

– Denne problemstillingen er ukjent for Utenriksdepartementet, sier kommunikasjonsrådgiver Ragnhild Simenstad til TV 2.

Anklagene kommer frem i en rapport fra september, satt sammen den uavhengige organisasjonen Safeguard Defenders.

Rapporten hevder følgende:

• To kinesiske provinser har siden 2018 opprettet 54 utenlandsstasjoner.
• Organisasjonen hevder stasjonene opprinnelig ble opprettet for å motkjempe kinesiske borgeres forsøk på svindel i utlandet. Siden har skal de ha utviklet seg til en forlengelse av den kinesiske lovens allerede lange arm.
• Stasjonene befinner seg på 5 ulike kontinenter, og i 21 ulike land.
• Over halvparten av dem er i Europa, og aller flest befinner seg i Spania, som har ni stasjoner. I Skandinavia finnes det etter oversikten å dømme én stasjon, i Stockholm.
• Kinesisk politi skal ha «overtalt» 230.000 flyktninger til å returnere til Kina. Kina hevder de har sendt hjem 230.000 personer mistenkt for svindel i utlandet.

Drapstrusler

Wang Jingyu, en kinesisk dissident, hevder at at politistasjonene også brukes til andre formål. Han sier til RTL Nieuws at han tidlig i 2022 ble oppring av en som hevdet å være fra den kinesiske politistasjonen i Rotterdam.

Wang skal være etterlyst i Kina etter å ha skrevet i sosiale medier om en dødelig konfrontasjon mellom kinesiske og indiske militærstyrker i 2000.

– Han ba meg reise tilbake til Kina for å løse problemene mine. Han ba meg også tenke på foreldrene mine, sier Wang.

Wang kom til Nederland sommeren 2021, som asylsøker, etter at han i en periode lå i dekning i Ukraina.

Wang mener også at han har provosert Kina ved å demonstrere for demokrati i Hongkong og anklage kinesiske myndigheter for å spre falske nyheter.

Etter at han demonstrerte foran Kinas ambassade i sommer, hevder Wang at han fikk truende oppringninger og meldinger fra ukjente numre. Han ble også drapstruet.

– Jeg er redd for at kinesiske myndigheter vil sende en agent for å drepe meg, sier Wang.

Det ble i tillegg fremsatt flere bombetrusler i hans navn, noe som førte til at Wang fikk nederlandsk politi på døren. Politiet konstaterte etter hvert at Wang ikke hadde noe med bombetruslene å gjøre.

Wang har bedt nederlandsk politi om beskyttelse, fordi han er bekymret for sin egen sikkerhet. Svaret fra nederlandsk politi er at de ikke kan gjøre noe.

– Foregår i Norge

Forfatter og Kina-kjenner Torbjørn Færøvik sier det er mange historier som Wangs. Det gjør dem mer troverdig, mener han.

– Når veldig mange i ulike land forteller de samme historiene, uavhengig av hverandre, da begynner man å se en sammenheng og et mønster.

Selv om det ikke er rapportert om kinesiske «politistasjoner» i Norge, er Færøvik ikke i tvil om at omfattende overvåkning av kinesere også foregår i Norge.

– Det finnes overvåkere i både studentmiljøene og i eksilmiljøene i Norge, og blant de etniske minoritetene, sier Færøvik.

Etniske minoriteter, som uigurer og tibetanere, er særlig utsatt for aktivitet fra kinesiske myndigheter, sier Færøvik.

Nylig hadde Stortinget høring om kinesiske fangeleirer for uigurer. I forkant av høringen fikk uigurer mystiske anrop fra nummeret til den kinesiske ambassaden i Norge, noe VG omtalte.

Ambassaden mente dette var svindelforsøk og nektet for befatning med anropene.

– Disse stakkars uigurene og tibetanerne i Norge og andre land føler seg ekstremt utsatt. De trues med at deres familier i hjemlandet vil bli utsatt for represalier om de ikke oppfører seg, sier Færøvik.

Hva har Kina å tjene på denne virksomheten? Ingenting, mener Færøvik – som tror Kina kun skader sitt eget rykte med virksomheten.

– Men de lever i sin egen verden. De mener alle kinesere plikter å være trofaste mot fedrelandet, respekterer myndighetene i Kina og står til tjeneste for dem om nødvendig.