Realpolitikeren Henry Kissinger fyller 100 år

Som 15-åring flyktet Kissinger sammen med foreldrene og lillebroren fra jødeforfølgelsen i Tyskland, først til London, senere til New York.

Under andre verdenskrig ble han tilknyttet amerikansk etterretning og sendt til Tyskland, der han blant annet ledet jakten på Gestapo-offiserer i Hannover.

Etter krigen ble det studier, som endte med en av de lengste doktorgradsavhandlinger i statsvitenskap noensinne levert ved Harvard-universitetet.

Kissinger skapte tidlig debatt, blant annet i 1957, da han tok til orde for bruk av taktiske atomvåpen for å vinne kriger. Han høstet også kritikk ved å argumentere med at moral og opinionen holdning er uvesentlig i utenrikspolitikken, all den tid ledere blir enige seg imellom.

Nixon-rådgiver

Kissinger har aldri lagt skjul på sitt ønske om å påvirke amerikansk utenrikspolitikk og kastet seg tidlig inn i politikken på republikansk side, først som rådgiver for Nelson Rockefeller som gjorde tre mislykkede forsøk på å bli partiets presidentkandidat på 1960-tallet.

Det siste forsøket tapte Rockefeller til Richard Nixon, som vant presidentvalget i 1968. Han hentet inn Kissinger som sin nasjonale sikkerhetsrådgiver.

Da Nixons presidentperiode endte med skandale og avgang, utpekte etterfølgeren Gerald Ford i 1973 Kissingers til utenriksminister. Samme år ble han tildelt Nobels fredspris sammen med Nord-Vietnams forhandlingsleder Le Duc Tho.

Tildelingen utløste store protester, Nobelkomiteen ble anklaget for å belønne krigsforbrytere og krigen i Vietnam var ikke over.

Le Duc Tho takket nei til prisen, og Kissinger kom heller ikke til Oslo for å hente den. Da Nord-Vietnam halvannet år senere gikk seirende ut av krigen og USAs nederlag var et faktum, tilbød han seg å returnere prisen. Pengene donerte han til veldedige formål.

Realpolitiker

Kissinger har i alle år framstått som en eksponent for såkalt realpolitisk tenkning i internasjonal sammenheng. Han mener praktiske og realistiske betraktninger om maktforhold må ligge til grunn for forhandlinger og kompromisser, ikke moralske betraktninger om hva som er rett og galt.

Dette lå til grunn da han var med på å utforme avspenningspolitikken overfor Sovjetunionen, og det samme var tilfelle da han i 1972 ryddet vei for Nixons besøk hos formann Mao og etablering av diplomatiske forbindelser med det kommunistiske Kina.

Det historiske besøket i Beijing og det nye forholdet til USA ble helt avgjørende for utviklingen av i Kina, som på få tiår gikk fra å være et fattig jordbrukssamfunn til å konkurrere med amerikanerne om å være verdens største økonomi.

Innflytelsesrik

En rekke amerikanske presidenter har opp gjennom årene lyttet til Kissinger, og utenlandske statsledere har også ofte søkt råd hos den innflytelsesrike professoren.

Betraktningene hans har ikke alltid falt i god jord, som da han holdt en videotale til Verdens økonomiske forum i Davos tre måneder etter russernes invasjon av Ukraina i 2022. Da ba han ledelsen i Kyiv om å innse realitetene og åpne for å avgi territorium som et ledd i fredsforhandlingene med Moskva.

Kissingers forslag om å la Russland beholde områdene landet de facto kontrollerte før krigen, Krim-halvøya og de opprørskontrollerte delene av Donetsk og Luhansk, ble tvert avvist av president Volodymyr Zelenskyj.

Ukrainsk Nato-medlemskap

I forbindelse med Kissingers forestående 100-årsdag har The Economist gjennomført hele åtte timer med intervjuer med ham. Der omtaler han rett nok Zelenskyj som «en ekstraordinær leder», men sier også at den ukrainske presidenten gjør klokt i å ønske Kinas forsøk på fredsmekling velkommen.

Kissinger fastholder at en fredsløsning trolig vil måtte innebære at Russland får beholde områdene de kontrollerte før invasjonen, men har nå endret syn på et eventuelt ukrainsk Nato-medlemskap.

– Europas sikkerhet er bedre tjent med et Ukraina i Nato, der de ikke kan fatte nasjonale beslutninger om territorielle krav, sier han.

Hvordan i alle dager kan vestlige lands massive våpenstøtte til Ukraina bidra til å få slutt på krigen, spør Kissinger i intervjuet.

– Vi har nå rustet opp Ukraina til et punkt der de har blitt det best væpnede landet med det minst strategisk erfarne lederskapet i Europa, sier han.

Kina-bekymring

100-åringen synes likevel å være langt mer bekymret for det spente forholdet mellom USA og Kina og hvilke globale følger dette kan få.

– Begge sider har overbevist seg selv om at den andre utgjør en strategisk fare. Vi er på vei mot en stormaktskonfrontasjon, sier Kissinger, som sammenligner med tiden før første verdenskrig.

Kina ser på USA som en land i nedoverbakke og tror at de på sikt vil overta rollen som verdens ledende stormakt, mener Kissinger, som mener Washington bør inngå «en stilltiende avtale» med Beijing og dempe retorikken når det gjelder Taiwan.

– Det er en fare for at våre allierte vil begynne å bevege på seg, sier han.

Det er neppe mange av USAs allierte som «vil gå hele veien» og inngå allianse med Kina, men at flere vil bevege seg bort fra USA er Kissinger overbevist om.

Kina-Russland-allianse

En tett allianse mellom Kina og Russland har Kissinger derimot liten tro på.

– Jeg har aldri møtt en russisk leder som har noe godt å si om Kina. Og jeg har aldri møtt en kinesisk leder som har noe godt å si om Russland. De ser på hverandre med forakt, sier han.

Kissinger mener Russland er uløselig knyttet til Europa og advarer derfor Vesten mot å lukke døra for godt.

– Mye av Europas stolte historie har involvert Russland, og i Russland har det alltid vært en ambivalent følelse av å leve i fare fra Europa, samtidig med et ønske om å ha en kulturell tilknytning til Europa.

– Putin må ikke sees på som Hitler, men som en karakter fra Dostojevskij med all den ambivalens og tvil om eget folk som det innebærer, sier Kissinger.