Rapport: Grov vold og fengsling av barn

Et halvt år har gått siden 22 år gamle Jina (Mahsa) Amini døde i moralpolitiets varetekt i Iran.

Hun ble arrestert for å ikke være tilstrekkelig tildekket.

Bildet av en mørbanket Amini gikk verden rundt, og utløste demonstrasjoner nasjonalt og internasjonalt.

Irans yngre generasjon har utgjort frontlinjen i demonstrasjonene.

Det er også barn og unge som har betalt den høyeste prisen fra et regime som har svart med systematisk vold og trusler.

– Barn har blitt drept av politistyrker under protestene. Foreldre tvinges så til å gå ut på TV og fortelle at deres barn tok sitt eget liv. De må også stille på arrangementer i regi av og til støtte for regimet, sier Gerald Folkvord.

Folkvord er politisk rådgiver i Amnesty og beskriver en forakt for liv som han, gjennom sine 30 år i menneskerettighetsorganisasjonen, har vanskeligheter med å sammenligne.

– Iranske myndigheter får foreldre til å gjøre dette ved trusler som at: «Husk at du har flere barn». De fratar dem retten til å sørge. Jeg er selv far, og kan ikke forestille meg den smerten.

– Torturerer frem tilståelser

I rapporten forteller Amnesty hvordan det iranske regimet bortfører, pågriper, fengsler og torturerer frem tilståelser fra barn så unge som tolv år.

Dette blant annet ved pisking, elektrosjokk, voldtekt, tvang av uidentifiserbare piller og ved å holde barns hoder under vann.

Vitnesbyrdene Amnesty har innhentet, er brutal lesing.

En mor forteller:

– Min sønn fortalte meg: De hang meg opp så lenge at jeg følte armene mine skulle rives av. Jeg ble tvunget til å si hva de ville fordi vaktene voldtok meg med en hageslange. De tok hånden min og tvang meg til å signere papirene.

I ett tillfelle ble flere skolebarn bortført av sivilkledde betjenter, etter at guttene hadde skrevet følgende slagord på en vegg:

«Kvinner, liv, frihet».

En av guttene forteller at de i flere timer ble torturtert og truet med voldtekt og døden. De ble senere dumpet på et avidesliggende sted.

Da var de så vidt ved bevissthet:

– De ga meg elektriske støt mot ryggen, slo meg med batong på føttene, ryggen og hendene. De sa at om vi fortalte det til noen ville de være enda mer brutale neste gang, forteller gutten og legger til:

– Da skulle våre familier få levert likene av oss.

– Vil ydmyke og fornedre

Mindreårige blir også plassert i celler med voksne personer, ifølge Amnestys rapport.

En tidligere voksen innsatt forteller til Amnesty hvordan fengselsvakter tvang flere mindreårige gutter til å stå på rekke sammen med eldre innsatte.

De ble deretter bedt om å stå bredbent, før elektrosjokkvåpen ble brukt mot deres genitalier.

Flere ofre og familier forteller også om hvordan statlig politi tok kvelertak på barn, og tvang dem til å utføre fornedrende handlinger.

En gutt forteller:

– De fortalte oss, over et dusin mennesker, at vi skulle klukke som en høne i en halvtime. Helt til vi «la egg». De tvang oss til å ta armhevinger i en time. Jeg var det eneste barnet der. De plasserte 30 av oss i en celle som var ment for fem personer.

Kringkaster «tilståelser»

Statlig politi bruker også psykologisk tortur for å tvinge frem tilståelser, blant annet ved å true med dødsstraff.

Iran har underskrevet FNs barnekonvensjon som forbyr dødsstraff for barn, men er likevel det landet i verden som henretter flest mindreårige.

Amnesty melder om en dokumentert økning i bruk av dødsstraff, samt rekordmange henrettelser i 2023.

– Minst 94 personer har blitt henrettet i Iran i 2023. Mens fokuset er på protestene, har den generelle og daglige undertrykkelsen økt. Særlig mot minioriteter som kurdere og balutsjere. Mange ble henrettet tiltalt for narkotikaforbrytelser, forteller Gerald Folkvord.

Statlige iranske TV-kanaler har kringkastet minst to barns tilståelser, som skal ha vært tvunget frem.

En mor forteller om regimets beskyldninger mot datteren, som følte seg presset til å tilstå:

– De anklaget min datter for å brenne hodeplagg, fornærme Irans øverste leder og for å ville styrte regjeringen. De sa hun ville dømmes til døden. De tvang henne til å tilstå og underskrive papirer. De slapp henne fri, men nå våger hun ikke å gå noe sted.

Les mer

Les mer

Les mer

Lekkede dokumenter: – Dør folk, så dør de

Ifølge Amnesty har de fleste av barna som har blitt arrestert i løpet av de siste seks månedene, blitt løslatt.

Noen ganger ved kausjon i påvente av en rettssak. Flere etter å ha signert ulike tilståelser og løfter om å avstå fra aktivisme.

Gerald Folkvord er tydelig på hva motivet er:

– Det iranske regimet vil få slutt på opprøret som med Jina Aminis død startet som en demonstrajon mot kvinners undertrykkelse, men har utviklet seg til å bli et opprør mot prestestyrets ledelse og generelle undertrykkelse av folket.

Lekkede dokumenter fra iranske myndigheter som Amnesty har fått tak i, viser også hvor systematisk volden er:

– Fra starten ble iranske sikkerhetsstyrker beordret til å bruke brutal makt for å få stoppet demonstrasjonene. Vi har rapporter av at de statlige styrkene skyter med gummikuler og metallkuler, og sikter mot øynene til demonstranter for å utrette mest mulig skade, sier Folkvord og viser igjen til det iranske regimets forakt for liv:

– Det står skrevet i dokumentene at «Hvis folk dør, så dør de. Vi må bare få slutt på demonstrasjonene».

– Har regimet klart det etter seks måneder?

– Demonstrasjonene har stilnet noe, for de vet at det kan koste livet. For mennesker i Iran har situasjonen og undertrykkelsen blitt verre, sier Folkvord.

Han viser til at som følge av iranske myndigheters reaksjon på demonstrasjonene som brøt ut 16. september, er minst 500 personer drept, blant dem også barn.

Over 20.000 er arrestert. Minst 14 er dømt til døden og i fare for henrettelse, mens flere titalls risikerer dødsstraff. Minst fire har blitt henrettet.

– Men folket har ikke ombestemt seg. Misnøyen og kampviljen til det iranske folk er der fremdeles.

Hevder å ha benådet 22.000 personer

Denne uken meldte iranske myndigheter at de har gitt amnesti til 22.000 fengslede demonstranter.

Kjønn og alder ble ikke spesifisert, heller ikke noe som kunne identifisere eller verifisere påstandene. Ei heller noe tidspunkt for når løslatelsene skal ha funnet sted.

Gerald Folkvord kaller det en hån mot ordet amnesti.

– Det er grotesk at de snakker om amnesti når de løslater folk som aldri skulle ha vært fengslet. Ingen skal straffes for å bruke ytringsfriheten sin, sier Folkvord og legger resolutt til:

– Men det Amnesty tar med seg fra rapporten er at det iranske regimet innrømmer å ha fengslet over 22.000 mennesker i forbindelse med demonstrasjonene. Det vekker bekymring.

– Hold munn

Folkvord betegner utspillet om benådningene som et politisk spill for å roe ned egen befolkning, men også for å vri narrativet slik regimet selv vil.

– For å løslates, må man tilstå at man har gjort noe galt og at man angrer. Dette blir brukt i propagandautspill som at personer som har demonstrert, har vært under påvirkning fra Vesten og USA, forklarer Folkvord og legger til:

– Men det blir også brukt til å skremme familiemedlemmer til de som er fengslet. Det er en tydelig beskjed om: «Hold munn, ellers får ikke deres kjære slippe fri».

– Ikke glem Iran

Tross en dyster realitet, har fremdeles Amnestys politiske rådgiver håp om en bedre fremtid for Iran.

– Iranske myndigheter vil fortsatt snakke med og handle med andre land, og det gir oss muligheten til å påvirke. Det som oftest stopper de verste overgrepene i Iran, er nemlig kritikk fra verdenssamfunnet, sier Gerald Folkvord og legger til:

– Særlig i enkeltsaker har internasjonal oppmerksomhet stor effekt, hvilket har fått dødsdommer opphevet.

Amnesty og Gerald Folkvord har derfor en klar oppfordring:

– Ikke glem Iran. Hvis man slutter å snakke og skrive om Iran, er det et signal til myndighetene om at de har oppnådd det de ville: At verden har sluttet å bry seg.