Putins «ukjente rival» med oppsiktsvekkende uttalelse

17. mars blir Vladimir Putin trolig president for Russland i seks nye år. Den mest sannsynlige motkandidaten får oppmerksomhet om sine utspill om krigen i Ukraina.

RIVAL: Grigorij Javlinskij (til venstre) er en prominent liberal skikkelse som leder den eneste opposisjonsgruppa som fremdeles er tillatt, Jabloko. Foto: Mikhail Klimentyev/AP/Evgenia Novozhenina/NTB/Montasje:TV 2
RIVAL: Grigorij Javlinskij (til venstre) er en prominent liberal skikkelse som leder den eneste opposisjonsgruppa som fremdeles er tillatt, Jabloko. Foto: Mikhail Klimentyev/AP/Evgenia Novozhenina/NTB/Montasje:TV 2

Det russiske presidentvalget skal avholdes 17. mars 2024, og bringer president Vladimir Putin ett skritt nærmere en femte presidentperiode, melder nyhetsbyrået AP.

71 år gamle Putin har ennå ikke annonsert sitt kandidatur, men nå som datoen er bestemt, forventes det at den offentlige bekreftelsen kommer innen kort tid.

Trolig får Putin flere motkandidater med ubetydelig oppslutning. En av de som får oppmerksomhet er grunnleggeren av det liberale opposisjonspartiet Jabloko som ble dannet i 1993, Grigorij Javlinskij.

Krigsmotstand

Javlinskij mener han har til midten av desember å samle nok underskrifter til å få sin egen stemmeseddel 17. mars. Strategien for å klare dette ligger tilsynelatende i å komme med tydelig kritikk av krigen i Ukraina.

– Jabloko tar til orde for våpenhvile med Ukraina så fort som mulig. Det russiske folk er klare for det, sier han i et intervju med den russiske TV-kanalen RBC tirsdag.

LIBERAL: Javlinskij og partiet Jabloko ble dyttet ut av parlamentet ganske tidlig i Putins karriere, men har oppretthold liv i den politiske periferien i russisk politikk i en årrekke, forklarer Russland-kjenner, Aage Borchgrevink Arkivfoto
LIBERAL: Javlinskij og partiet Jabloko ble dyttet ut av parlamentet ganske tidlig i Putins karriere, men har oppretthold liv i den politiske periferien i russisk politikk i en årrekke, forklarer Russland-kjenner, Aage Borchgrevink Arkivfoto Foto: Maxim Shemetov/Reuters

Han ytret seg også tvilsom til om den siste russiske rapporten som viser klippefast støtte til Putin, er representativ.

Det er imidlertid ingen grunn til å skru opp håpet om at denne mannen skal klare å snu Russland i en mer demokratisk retning.

– Konstruktiv opposisjonell

Jevlinskij er etter manges mening en gallionsfigur for det russiske regimet. En kandidat Putin tjener på fordi det gir ham et skinn av demokrati under valget.

– De unge regimekritikerne kaller Jevlinskij for en «konstruktiv opposisjonell». Det vil si en som trekkes opp av hatten når det er behov for at det skal se ut som man har alternativer. At det skal ligne på demokrati, forklarer seniorrådgiver, Aage Borchgrevink i Den norske helsingforskommité til TV 2.

EKSPERT: Aage Borchgrevink fra Den norske Helsingforskomité. Foto: Den norske Helsingforskomité
EKSPERT: Aage Borchgrevink fra Den norske Helsingforskomité. Foto: Den norske Helsingforskomité

Han påpeker at Russland ligner en demokratisk stat med sine valg, grunnlov og domstoler, men at bak alt dette finnes et nettverk som styrer alt, og på toppen av dette nettverket sitter Putin.

– Kreml er opptatt av å opprettholde inntrykket av at russiske institusjoner er demokratiske. Selv om dommene mot opposisjonelle er like strenge nå som på Stalins tid.

Den USA-baserte tankesmien The Institute of the Study of War (ISW) påpeker at Jabloko også stemte mot invasjonen av Ukraina i 2014 og fullskalainvasjonen i 2022. De stemte også for å trekke seg ut av Syria, under valgkampen i 2018.

Denne antikrigs-holdningen er en effektiv måte å skille seg fra Putin på, men også ISW påpeker at Kreml kan være strategisk når de tillater Javlinsky å kritisere russiske myndigheter.

«Det å tillate kritikken opprettholder et skinn av politisk legitimitet for Putin, og når Putin vinner presidentvalget delegitimerer det samtidig støtte til fredsforhandlinger og våpenvhile», skriver tankesmien.

Sikres presidentperiode til 2030

Ifølge grunnlovsendringene Putin selv har orkestrert, kan han søke omvalg for seks nye år to ganger til. I mars kan han bli klarert til å lede landet fram til 2030.

Putin kommer etter alt å dømme til å vinne valget. Alle seriøse opposisjonskandidater er enten i fengsel, eller i eksil i utlandet.

De fleste uavhengige mediainstitusjoner har blitt forbudt.

Siden 2003 har det knapt vært noen reell opposisjon i Russland. Det er også dokumentert omfattende juks i de russiske presidentvalgene.

Selv ikke den kostbare krigen mot Ukraina, eller det ydmykende Wagner-forsøket på opprør i fjor sommer, ser ut til å påvirke støtten til Putin.

Ifølge Borchgrevink er det kun den dårlige økonomien som potensielt kan skape uro i Russland.

– Fram mot valget blir det viktig for Kreml å få gode nyheter om krigen, økonomien og Russlands rolle i verden. Det blir nok ingen ny runde militær mobilisering før valget, mener Borchgrevink.