EKSIL: Den tidligere toppdiplomaten lever i eksil i Sveits. Han lar seg intervjue av TV 2 via Skype. Foto: Magnus Kaslegard / TV 2
EKSIL: Den tidligere toppdiplomaten lever i eksil i Sveits. Han lar seg intervjue av TV 2 via Skype. Foto: Magnus Kaslegard / TV 2

Putins tidligere toppdiplomat advarer Norge

Den tidligere russiske FN-toppen Boris Bondarev lever nå i eksil i Sveits.

– Etter Putins syn er det alle dere som er hans fiender. Ikke Ukraina. Europa er fienden, Norge er fienden. USA er selvsagt den store hovedfienden.

På et hemmelig sted i Sveits sitter den tidligere toppdiplomaten Boris Bondarev i eksil. Han er blant dem som har vendt Russland ryggen.

Bondarev var Russlands ambassadør til FNs Genève-kontor da han sa opp jobben og søkte asyl i Sveits, i protest mot krigen i Ukraina.

TOPPDIPLOMAT: Passbildet av Boris Bondarev. Foto: Privat
TOPPDIPLOMAT: Passbildet av Boris Bondarev. Foto: Privat

Vel vitende om hvordan Vladimir Putins regime ser på avhoppere, vil han ikke kalle seg det.

– Jeg bruker ikke begrepet «avhopper» om min sak. I Russland betyr avhopping at du forlater en side og slutter deg til den andre. Det gir veldig dårlige assosiasjoner. Jeg ser det slik at jeg sluttet. Jeg har ikke tatt noens side. Jeg jobber ikke for noen stat, sier Bondarev til TV 2.

Han forteller at det var en lettelse å forlate jobben og søke beskyttelse i Sveits.

– Jeg må ikke ta del i denne galskapen. Jeg trenger ikke å late som jeg støtter, liker eller synes det er ok å være en talsmann for en aggressiv krig, sier han.

Fra sitt eksil bruker han sosiale medier som Twitter for å motarbeide regimet i Kreml. Han skriver kronikker og lar seg intervjue.

– Kreml-regimet er korrupt. Det er bygget på korrupsjon og propaganda, sier han om regimet.

– Nå er det mye lettere for meg å følge krigen, følge med hva som skjer og ha meninger om det. Om hva som faktisk foregår, fortsetter han.

LANGVARIG: Etter at Putin ikke klarte å få kontroll over Kyiv på noen dager, er Ukraina blitt midtpunktet for en langvarig strategisk konflikt, mener dansk etterretning. Foto: Aage Aune / TV 2
LANGVARIG: Etter at Putin ikke klarte å få kontroll over Kyiv på noen dager, er Ukraina blitt midtpunktet for en langvarig strategisk konflikt, mener dansk etterretning. Foto: Aage Aune / TV 2

Bondarev mener at Vesten må være forberedt på en militær konflikt med Vladimir Putins Russland. Ukraina må derfor få all assistanse og støtte de trenger, for å sørge for at Putins styrker taper i Ukraina.

– Putin har ikke råd til å stoppe denne krigen, fordi han ikke har råd til å tape denne krigen. Jeg tror at han satser alt på denne krigen, fordi han regnet med at den ville bli kortvarig og at Ukraina ville bli nedkjempet i løpet av noen dager, sier Bondarev til TV 2.

Vender ryggen til Putin

I skyggen av Russlands brutale krig i Ukraina, utspiller det seg i all hemmelighet en thriller med avhoppere og muldvarper.

Russiske diplomater, spioner og soldater vender ryggen til Putins regime. De sitter på svært verdifull kunnskap om russisk diplomati, etterretningsaktivitet og militære forhold.

13. januar tok den russiske leiesoldaten Andrej Medvedev seg over Pasvikelva i Finnmark, og ble pågrepet av grensejegere og politi. Wagner-avhopperen har søkt asyl i Norge.

Advokat Brynjulf Risnes sier at hans klient opplevde dette som dramatiske minutter og timer.

– Sånn som han forteller denne historien, er det jo som en spionthriller hvor man slipper unna akkurat i siste liten, sier Risnes til TV 2.

En menneskerettighetsaktivist som hjalp Medvedev, frykter for avhopperens sikkerhet i Norge.

Få av disse historiene har imidlertid blitt offentlig kjent, sier en britisk ekspert på russisk etterretning.

– Dette er et sensitivt tema, sier Bruce Jones til TV 2.

Ifølge hans kilder skal russiske embetsmenn hoppet av både til vestlige land og Asia. De er fullt klar over at de risikerer livene sine hvis de hopper av og blir regimekritikere.

Jakter på «forrædere»

Etter at Vladimir Putin kom til makten i Russland, har en rekke drapsforsøk og likvideringer blitt knyttet til den russiske presidenten. I økende grad omtales han i vestlige medier som diktator.

I mars 2022 kom Putin under et fjernsynsoverført regjeringsmøte med en urovekkende advarsel til russiske statsborgere som «tar Vestens parti».

Den hatefulle jakten på «forrædere» sammenlignes med diktatoren Josef Stalins terrorkampanje på 1930-tallet.

TALE: President Vladimir Putin taler på et møte med forsvarsledelsen i Moskva. Foto: Sergej Fadejtsjev/Sputnik/NTB
TALE: President Vladimir Putin taler på et møte med forsvarsledelsen i Moskva. Foto: Sergej Fadejtsjev/Sputnik/NTB

– Alle folkeslag, og spesielt det russiske folket, kan alltid skille ekte landsmenn fra avskum og forrædere. De vil spytte dem ut som et lite insekt som tilfeldigvis flyr inn i munnen deres, sa Putin ifølge Reuters.

Han påsto at Vesten ville bruke russiske statsborgere som en «femtekolonne» – borgere som under en krig vender seg mot sitt eget land og kjemper for landets fiende.

– Vesten vil selvsagt satse på en femtekolonne – på forrædere. På de som tjener penger her, men som bor der borte. Ikke geografisk, men i hodet. De har en slavelignende måte å tenke på, sa Putin.

– Jeg er overbevist om at denne naturlige og nødvendige rensingen av samfunnet vil styrke vårt samfunn og vår solidaritet, sa den russiske presidenten.

Vakte oppsikt

Noen måneder etter Putins tale vakte det internasjonal oppsikt da FN-topp Bondarev sluttet i jobben.

I et avskjedsbrev skrev Bondarev at løgnene fullstendig hadde tatt over i Russland.

– Aldri har jeg skammet meg så mye over landet mitt som siden 24. februar, skrev han med henvisning til datoen da krigen startet i fjor.

Bruce Jones, som i en årrekke har skrevet for det velrenommerte britiske militærtidsskriftet Jane’s, sier at det kan dreie seg om over 20 russiske spioner og diplomater som har hoppet av siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

EKSPERT: Dag Røhjell i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener vi må ta vare på avhoppere. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
EKSPERT: Dag Røhjell i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener vi må ta vare på avhoppere. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Nyttige og verdifulle

Politioverbetjent Dag Røhjell i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er ekspert på russisk etterretning. Han vil ikke kommentere antallet eller Bondarev-saken, men uttaler seg på generelt grunnlag om de som velger å hoppe av.

– Jeg har registrert at det har vært noen tilfeller etter 24. februar, men i Norge kan jeg ikke kommentere noe konkret på det, sier Røhjell til TV 2.

For å kjenne bedre til motparten, fra innsiden, er avhoppere særdeles nyttige og verdifulle for vestlige tjenester, sier han.

– Avhoppere må vi ta vare på. De kan gi oss verdifull informasjon, de kan hjelpe vårt forebyggende arbeid og ikke minst bidra til å avsløre hva som foregår bak murene i Kreml, sier Røhjell i PST.

Innsidekunnskap

Han tror at Ukraina-krigen kan motivere embetsmenn til å hoppe av.

– Man kan se at det å tjene autoritære, totalitære interesser og systemer ikke er aktverdig, og at det finnes andre land som verner om enkeltindividet og sine medborgere på en bedre måte. Så skifter man side, mer eller mindre bokstavelig talt, sier overbetjenten.

FLERE: Politioverbetjent Røhjell tror krigen i Ukraina kan føre til at flere russiske embetsmenn hopper av. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
FLERE: Politioverbetjent Røhjell tror krigen i Ukraina kan føre til at flere russiske embetsmenn hopper av. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

PSTs vurdering er at russisk interesse for Norge og norske etterretningsmål er høyere nå enn før invasjonen av Ukraina, og diplomater og etterretningsoffiserer spiller en sentral rolle i denne aktiviteten, forteller han.

– Det ligger i sakens natur at etterretningsoffiserene som vi følger med på, vil ha stor kunnskap og innsikt i aktivitetene som de bedriver, sier Røhjell.

Muldvarper

Han sier at avhoppere med innsidekunnskap kan avsløre motpartens hemmeligheter. Historisk sett har flere avhoppere vært muldvarper – spioner på innsiden – før de hoppet av.

– Ordet muldvarp er et norsk ord, men det er avledet av det engelske mole som historisk sett har blitt brukt for å beskrive en spion på innsiden. Et mer moderne begrep er innsider, som i bunn og grunn er det samme. Det er en person som jobber for andre enn sin egen, formelle arbeidsgiver, forklarer Dag Røhjell.

PST-overbetjenten sier at han i den forbindelse la merke hva Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa under NHOs konferanse 5. januar.

Nato-landene brukte spionsatellitter for å avdekke Putins invasjonsplaner, men hvordan kunne man egentlig vite hva som foregikk på innsiden av Kreml?

– I Nato hadde vi presis, konkret etterretning om styrkeoppbyggingen, om planene og intensjonene, sa Stoltenberg i talen.

INNSIDEKUNNSKAP: PST-overbetjenten merket seg talen til Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
INNSIDEKUNNSKAP: PST-overbetjenten merket seg talen til Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Avslørte russiske planer

Røhjell påpeker at Stoltenberg trakk frem hvordan Vesten arbeidet med etterretning, for å avsløre de russiske planene og advare hva de mente ville være russisk handlemåte i Ukraina.

– Han kommenterte at vi hadde god kunnskap og god etterretning om hva som var Putins intensjoner. Det synes jeg er litt interessant, for intensjon er jo noe som man snakker om og diskuterer og kanskje ikke er nedfelt i så mange hemmelige dokumenter. Da må man være på innsiden for å ha denne type innsidekunnskap, sier Dag Røhjell.

– Kan det tenkes at Stoltenberg siktet til noen muldvarper i Kreml?

– Det vet jeg ikke, svarer overbetjenten i PST.