Presset aukar mot Netanyahu
Israel, Hamas og USA er nær ved å bli samde om ein avtale om frigjeving av minst 50 gislar i bytte mot fem dagars pause i kampane. – Eg vil berre ha tante tilbake, seier Amit Zach til TV 2.
Jerusalem (TV 2): Til taktfaste rop, få dei heim, få dei heim, marsjerer demonstrasjonstoget opp bakken mot den israelske nasjonalforsamlinga og kontoret til statsminister Benjamin Netanyahu.
I tre dagar har hundrevis av pårørande traska frå Tel Aviv til Jerusalem. Her har fleire tusen møtt opp for å vise si støtte.
Hovudkravet er at Netanhyau gjer meir for å få gislane fri.
– Vi vil berre vite kva som skjer, vi får ingen informasjon, seier Amit Zach.
I hendene held han eit bilete av tanta si, Adina Moshe. Ho blei bortført utan sko, briller eller medisinar den 7. oktober, fortel Amit med hås røyst.
Qatar: Svært få hindre til gisselavtale
Søndag kom meldingane om at eit gjennombrot i forhandlingane om gislane kan være rett rundt hjørnet.
Ifølge Qatar sin statsminister, Mohammed Al Thani, er utfordringane som står att for å få på plass ein avtale mellom Israel og Hamas «svært små».
– Dei vanskelege punkta i forhandlingane handlar om praktiske og logistiske spørsmål, sa Al Thani på ei felles pressekonferanse med EU sin utanrikssjef Josep Borrell.
I fleire veker har Qatar jobba med å forhandle fram ein avtale som sikrar frigjeving av dei israelske gislane og naudhjelp inn til Gazastripa.
Det skriv The Washington Post.
Skjer dette, vil det i så fall vere den første lengre pausen sidan krigen starta.
Utkastet til avtale skal ha blitt sett saman i løpet av veker med samtalar i Qatar.
Ifølge Washington Post skal blant andre representantar for Israel, USA og Hamas – representert ved meklarar frå Qatar – ha delteke i samtalane.
Avisa viser til ein avtale på seks sider, der det heiter at alle partar i konflikten skal stanse kamphandlingar i minst fem dagar.
Det skal i første omgang vere snakk om 50 eller fleire gislar som skal bli frigjevne i puljar kvart døgn.
Dette kan ifølge avisa alt skje i løpet av dei kommande dagane, og i hovudsak dreie om gislar som er kvinner og barn.
Fakta om gislane og krigsfangene på Gazastripa:
Minst 237 sivile og soldatar blir haldne fanga av militante palestinarar på Gazastripa etter at Hamas-soldatar angreip det sørlege Israel 7. oktober. Fem er sett fri. Hamas hevdar at 57 gislar og krigsfangar er drepne israelske luftangrep. Israel har stadfesta at to gislar er drepne.
Kring 50 til 70 gislar skal være omfatta av avtalen som skal være tett på å bli underteikna.
Blir avvist av Israel
Israels statsminister Benjamin Netanyahu avviser likevel at det er semje om ein avtale.
Ifølge den israelske avisa Haaretz er det splid i regjeringa om ein skal gå med på ein avtale eller ikkje.
Også blant den israelske opinionen er det delte meiningar om ein skal forhandle med Hamas eller ikkje.
I demonstrasjonen i Jerusalem er folk likevel samstemte på at meir må gjerast for å få fri gislane.
Abraham Zahavi er ein av dei som meiner Israel straks må inngå våpenkvile og forhandle med Hamas om å få gislar fri.
– Dei vann og vi tapte, og om du taper, kan du ikkje stille krav, meiner Abraham.
– Men styresmaktene våre vil ikkje det. Regjeringa vår er fiendar av folket, og militæret vil ikkje stanse, fordi dei likar å krige, seier fredsaktivisten.
Krigsfangen
Blant dei bortførte er både sivile og soldatar.
Ein av dei som et tatt som krigsfange er stridsvognkommandant Omer Neutra, som tenestegjorde på grensa til Gaza, 7. oktober.
– Han er den snillaste og mest morosame fyren du kan tenke deg, fortel venen Mika.
Ho held ein plakat av Omer og fortel at ho aldri hadde trudd noko slik kunne skje.
– Dette er verkeleg gode menneske og dei fortener å komme heim, stemmer pappa Guy i.
– Han må heim igjen, og nyte livet som alle andre.
