KRIGSRETORIKK: Ifølge professor i retorikk Jens Kjeldsen er forklaringen bak retorikken til Putin og russiske medier enkel. Foto: Sergei Bobylev / Sputnik / Kremlin Pool Photo / AP / NTB
KRIGSRETORIKK: Ifølge professor i retorikk Jens Kjeldsen er forklaringen bak retorikken til Putin og russiske medier enkel. Foto: Sergei Bobylev / Sputnik / Kremlin Pool Photo / AP / NTB

President Putins tøffe tone: – Ensidig og propagandistisk

Det spares ikke på kruttet når russiske medier og presidenten selv omtaler Vesten og Ukraina. Det er særlig tre måter retorikken blir brukt til Putins fordel, ifølge retorikkprofessor.

«Vesten fører en krig i Ukraina... en krig mot Russland. Det generelle målet er Russlands kollaps».

Slik forklarte nylig en statlig TV-kanal problemene Russland har i Ukraina, ifølge BBCs Russland-redaktør, Steve Rosenberg.

TV-kanalene er muligens det viktigste verktøyet til president Vladimir Putins propagandaapparat, og det er her vanlige russere får informasjonen sin fra.

Professor: Dette er målet

Det er ikke bare i mediene retorikken er hard. Putin har til tider vært ekstrem i sine beskrivelser av Vesten og Ukraina.

Onsdag kom presidenten med sterke anklager og trusler, samtidig varslet han en storstilt mobilisering av soldater til krigen i Ukraina.

– Det første man kan si er at det er ensidig og propagandistisk. På mange måter er det tradisjonell krigsretorikk, sier Jens Kjeldsen til TV 2.

LEGITIMERING: Professor Jens Kjeldsen sier Putin og russiske mediers retorikk brukes for å legitimere krigshandlinger. Foto: Universitetet i Bergen
LEGITIMERING: Professor Jens Kjeldsen sier Putin og russiske mediers retorikk brukes for å legitimere krigshandlinger. Foto: Universitetet i Bergen

Han er professor i retorikk ved Universitetet i Bergen.

– Det som tradisjonell krigsretorikk gjør, er å legitimere krigshandlinger. Det er det som er målet med alt dette.

«Ukraina finnes ikke»

«Hvorfor skulle vi bombe Ukraina eller Tyskland, når Storbritannia finnes, roten til alt ondt?»

Det sa Andrey Gurulyov i talkshowet «60 Minutes» på den russiske statskanalen Rossija-1.

Han er medlem av statsdumaen og er pensjonert generalmajor. Etter utsagnet svarte programleder Olga Skabeeva:

«Vi skulle gjort det i dag. Alle mektige mennesker er der for begravelsen».

Seansen er blant annet delt av den amerikansk-ukrainske journalisten Julia Davis. Hun er grunnlegger av Russian Media Monitor, som følger russiske medier og avslører propaganda.

Onsdag delte journalisten en annen video av politikeren på Twitter, hvor han blant annet sier: «Ukraina eksisterer ikke».

– Nei, dette er ikke en tegneserieaktig filmskurk. Dette er Andrey Gurulyov.

– De er nesten som dyr

Uttalelsen til Gurulyov sier Kjeldsen er en del av den tradisjonelle krigsretorikken til Russland.

– Det gjør man med umenneskeliggjøring. Han sier «roten til alt ond». Skal man bombe alle i en begravelse, må det være roten til alt ondt, sier Kjeldsen.

Det blir brukt en sterk konstruksjon, utdyper han. Altså oss mot dem.

– Man sier de ikke er riktige mennesker, nesten som dyr og ikke mennesker slik som vi her. Derfor kan man angripe.

Kjeldsen peker på et problem for de russiske mediene. Nemlig at de ikke kan skape en offentlig debatt.

– Det er det som er forskjellen på russiske medier og vestlige medier. Det er ingen stemmer som får lov til å kritisere.

Likevel fikk russerne servert et budskap forrige uke, som overrasket flere eksperter, etter nederlagene i Kherson-regionen. Det er noe også Kjeldsen nevner.

– De har åpnet opp for en litt mer nyansert debatt i noen medier. Det er åpenbart at det kan bli et problem.

Når det først blir tillat med kritikk, kommer mer kritikk, sier professoren. Likevel kan det fungere som en ytterligere rettferdiggjøring, mener han.

– Det kan brukes i en fortelling om at Vesten domineres og i falske historier.

– Dermed kan det bli en ytterligere legitimering fordi det er en avvisning av vestlig kritikk, ved at man viser at det naturligvis også er kritikk av Russland.

Slik legitimerer Putin krigen

Retorikkeksperten sier det er flere ting man gjør for å legitimere krigshandlinger. Når det gjelder Russland og Putin er det særlig tre måter han peker på.

– Det første man gjør er å si en betydelig forbrytelse er blitt gjort. Putin og russiske medier sier Ukraina undertrykker mennesker og at de har tatt områder som egentlig er russisk.

Han legger til russiske uttalelser om at Vesten dominerer, undertrykker og er aggressive.

Den andre måten er å vise til at de har prøvd andre ikke voldelige muligheter uten hell, og derfor var nødt til å gå til krig.

– Det gis et inntrykk av at man har prøvd å forhandle med gode intensjoner, men ikke lyktes.

Den tredje måten han peker på er å dokumentere at midlene som brukes står i forhold til skaden en krig medfører.

– Putin har for eksempel kalt soldatene for fredsbevarende styrker, og sagt det kan være nødvendig med strategiske atomvåpen.

– Det henger sammen med at de må frigjøre Donbas, altså Luhansk og Donetsk, fra det «nynazistiske regimet».