NYTT VÅPEN: Atombomben B61-12 er USAs nye, oppgraderte taktiske kjernevåpen. Dette bildet er tatt av en øvingsmodell i forbindelse med en våpentest på Eglin-basen i Florida sommeren 2022. Foto: Airman 1st Class Devan Halstead/US Air Force
NYTT VÅPEN: Atombomben B61-12 er USAs nye, oppgraderte taktiske kjernevåpen. Dette bildet er tatt av en øvingsmodell i forbindelse med en våpentest på Eglin-basen i Florida sommeren 2022. Foto: Airman 1st Class Devan Halstead/US Air Force

Pentagon bekrefter til TV 2 at nye atomvåpen utplasseres i Europa

USAs taktiske, høyteknologiske atombombe skal avskrekke Russland, sier FFI-forsker.

Etter Russlands storskalainvasjon av Ukraina 24. februar i fjor, har det flere ganger vært advart om at Russland kan komme til å bruke masseødeleggelsesvåpen i Ukraina.

I oktober sa USAs president Joe Biden at risikoen for bruk av atomvåpen var på det høyeste nivået siden Cubakrisen i 1962.

Nå bekrefter en talsperson for det amerikanske forsvarsdepartementet til TV 2 at nye, moderniserte atomvåpen utplasseres i Europa.

Det dreier seg om B61-12-bomber som er utviklet og betalt av USA. De rundt 3,5 meter lange bombene er utstyrt med et styringssystem som gjør dem mer treffsikre.

Styringsmekanismen vil gjøre bombene i stand til blant annet å ødelegge underjordiske militære anlegg.

Se video av F-35 som slipper en B61-12-øvingsbombe

– Har vært åpne om dette

Pentagon-talspersonen understreker at USA i en årrekke har vært åpne om utviklingen av disse våpnene.

– Innføringen av den moderniserte B61-12 for å erstatte de eldre våpnene på våre europeiske baser, gjør godt for en langvarig amerikansk forpliktelse til å styrke Natos avskrekkings- og forsvarsevne, sier talspersonen i en uttalelse som er formidlet i en epost.

Pentagon-talspersonen viser til at moderniseringen av de eldre B61-bombene ble kunngjort for over ti år siden, i forbindelse med «2010 Nuclear Posture Review».

– USA har vært åpne om denne innsatsen, som har vært fullt ut koordinert med våre Nato-allierte. Dette er på ingen måte knyttet til aktuelle hendelser i Ukraina, og ble ikke fremskyndet på noen måte, heter det i eposten som TV 2 fikk torsdag ettermiddag norsk tid.

Pentagon-talspersonens uoversatte sitat:

«Introduction of the modernized B61-12 to replace the legacy weapons in our European basing locations makes good on a long-standing U.S. commitment to strengthen NATO’s deterrence and defense posture. Originally announced in conjunction with the 2010 Nuclear Posture Review, the United States has been transparent on this effort, which has been fully coordinated with our NATO Allies. It is in no way linked to current events in Ukraine and was not accelerated in any way.»

Støre-regjeringen, som tidligere er kritisert for å velge alenegang i Nato om atomvåpenforbud, støtter opp om Natos avskrekkingspolitikk, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

– Amerikanske kjernevåpen lagret i Europa er et konkret uttrykk for USAs vilje og evne til å forsvare Europa. Norge støtter opp om Natos avskrekkingspolitikk. Norske F-35 er ikke forberedt for å bære kjernevåpen, sier Gram til TV 2.

– Avskrekke Russland

Sjefsforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier til TV 2 at USAs nye taktiske våpen har til hensikt å avskrekke Russland fra å bruke kjernevåpen i Europa.

Russland er atommakten med flest taktiske atomvåpen, og president Vladimir Putin har med jevne mellomrom truet med å bruke atomvåpen for å forsvare Russland.

FFI-forskeren viser til USAs atomvåpenstrategi, som er formulert i dokumentet «2022 Nuclear Posture Review».

Halvor Kippe er sjefsforsker ved FFI. Foto: Forsvarets forskningsinstitutt
Halvor Kippe er sjefsforsker ved FFI. Foto: Forsvarets forskningsinstitutt

– I den ugraderte utgaven av Nuclear Posture Review 2022 står det eksplisitt at B61-12, levert av kampflyet F-35, samt et par andre typer taktiske kjernevåpen, skal utgjøre en evne til å avskrekke Russland fra både konvensjonell og kjernefysisk, regional aggresjon. Underforstått i Europa, forklarer Kippe.

I dokumentet, som Pentagon offentliggjorde i slutten av oktober, heter det at Nato har tatt skritt for å sørge for en moderne og troverdig atomavskrekking etter Russlands invasjon av Ukraina og anneksjon av Krim i 2014.

I november oppdaterte det amerikanske flyvåpenet retningslinjene for frakt av atomvåpen, slik at transportflyet C-17 Globemaster kunne frakte B61-12-våpnene til Europa.

Høyteknologisk våpen

Britiske The Telegraph omtalte i høst B61-12 som et høyteknologisk våpen, der sprengkraften kan justeres i fire ulike nivåer: 0,3 og 1,5 og 10 og 50 kilotonn med TNT. Til sammenligning hadde bomben som ble sluppet over Hiroshima i 1945 en sprengkraft på rundt 15 kilotonn.

Ifølge Telegraph og Politico skulle de oppgraderte atomvåpnene opprinnelig utplasseres i Europa våren 2023, på flybaser i Belgia, Nederland, Tyskland, Italia og Tyrkia.

Men prosessen var blitt fremskyndet til desember 2022, opplyste amerikanske tjenestemenn i et møte bak lukkede dører i Brussel, bare dager før Natos årlige atomberedskapsøvelse «Steadfast Noon» i oktober.

DELTOK: To nederlandske F-35 før takeoff fra Leeuwarden-basen under øvelsen «Steadfast Noon». Foto: Danielle Sukhlall/US Air Force
DELTOK: To nederlandske F-35 før takeoff fra Leeuwarden-basen under øvelsen «Steadfast Noon». Foto: Danielle Sukhlall/US Air Force

Leveres fra F-35 og B-2

De nye atombombene kan slippes fra mindre fly som F-35, F-15 og F-16, men også det amerikanske strategiske bombeflyet B-2.

Både F-35 og B-2 er såkalte stealthfly som er svært vanskelig å oppdage for en fiende. Dette betyr at de kan fly nesten usynlig og ramme mål med den oppgraderte taktiske bomben.

ØVELSE: En B61-12 øvingsbombe lastes på et B-2-bombefly under en øvelse på Eglin-basen i Florida. Foto: Airman 1st Class Devan Halstead/US Air Force
ØVELSE: En B61-12 øvingsbombe lastes på et B-2-bombefly under en øvelse på Eglin-basen i Florida. Foto: Airman 1st Class Devan Halstead/US Air Force

– Europeiske allierte skal kunne levere B61-12 med egne F-35-fly. Bombene blir da overlevert fra amerikanske styrker, som har disse i egenkontrollerte lagre ved europeiske, allierte flybaser i fredstid, sier Kippe til TV 2.

I høst sa USAs president Joe Biden at verden risikerer «atomvåpen-ragnarok» for første gang siden den kalde krigen. Mens Russland har økt vektlegging på kjernevåpen, mener Biden-administrasjonen ifølge Nuclear Posture Review 2022 at det er for risikabelt å ha en «No First Use»-tilnærming.

STEALTH-MØTE: Norske F-35 trente med B-2 over Island i 2020. Foto: Master Sgt. Matthew Plew/US Air Force
STEALTH-MØTE: Norske F-35 trente med B-2 over Island i 2020. Foto: Master Sgt. Matthew Plew/US Air Force

Troverdig avskrekking

Dette sier FFI-forskeren om bakgrunnen for at USA utplasserer nye, taktiske atomvåpen i Europa:

– Premisset for å utplassere disse amerikanske, taktiske kjernevåpnene er at man ikke vil utelukke å kunne kjempe en kjernefysisk krig som ikke er total. Det er mange som ser på det som et urealistisk premiss, og at man må regne med at enhver kjernefysisk utveksling vil trappes opp til en total atomkrig, sier Halvor Kippe.

RESSURSKREVENDE: Her testes en øvingsmodell av B61-12 i New Mexico i 2015. Foto: Sandia National Laboratories/US DoE/NTB
RESSURSKREVENDE: Her testes en øvingsmodell av B61-12 i New Mexico i 2015. Foto: Sandia National Laboratories/US DoE/NTB

Han mener at man må se på utviklingen av den nyeste utgaven av B-61 i flere perspektiver.

– Det ene er at en modernisering skal styrke påliteligheten, og dermed troverdigheten, til våpenet, som i sin opprinnelige form er fra sent på 1960-tallet. Det andre er at kjernevåpenstater ser behov for å opprettholde kompetansen til å bygge og modifisere kjernevåpen, sier Halvor Kippe og fortsetter:

– Livsforlengende programmer og moderniseringsprogrammer bidrar til å opprettholde slik kompetanse i kjernevåpenkompleksene, som igjen bidrar til å opprettholde troverdigheten til den kjernefysiske avskrekkingsevnen, sier sjefsforskeren ved FFI.

Moderniseringen av disse atomvåpnene har vært svært ressurskrevende. I februar 2022 kunngjorde Sandia National Laboratories i en pressemelding at produksjonen av B61-12 var i gang, og at fullskalaproduksjonen skulle starte i mai.

Da hadde over 5000 ansatte jobbet med moderniseringsprogrammet gjennom det siste tiåret, opplyste Sandia.